Page 558 - Planter og tradisjon

drotten auka når smørblomen, R.acer, var Syvde (også andre R.-arter), Tresfj., Ørsta.
komen» (Kvinnh.). - Men det er meget - Glitresoleie Syvde. - Blanksa/ei Aure.
mulig at engsoleie i disse tilfelle vesentlig er - Selkjesoleia Herdla (også blomst av
å betrakte som et kalendermerke. R.repens). - Silkjeblom Stord, Tysnes (sil­
Som kalender er planten ellers blitt brukt kje = glinse). - Slikjesolei Jølster (det
nordenfjells. «Engen skulle slåes når smør­ vanlige navnet. « A vdi krunbladi er so slik­
blomstene blir dekket av gresset. Smør­ jande slette; det same som glatt, glinsande;
blomsten kommer nemlig først, men slutter 'å slikje' er å glatte linty» ) . - Sleikjesoleia
etter hvert å vokse» (Melhus). - «Smør­ Os. - Brurasoleia (fordi den ble brukt i
blomsten varslet tiden til å begynne slåtten» brurakrans sammen med andre blomster,
(Stjørna). - «Smørblomst og karve måtte sml. R.repens) Hamre, Haus. - ]onsok(e)­
avblomstre før slåtten kunne begynne» (Bo­ soleie (-a) Fjaler, Førde, Gaular, Jølster,
din). - «Graset var fullslått når gulbloms­ Naustdal.
teren falt av» (Bjarkøy; samme merke i Sa­ Eiterso{ei Bremsnes ( « k jem truleg av at
langen, Sørreisa og Lebesby). krøtera set att denne blomen når dei beiter»),
«Er soleia høg, blir graset langt» (Singsås). Halsa, Straumsnes (sj. surso{ei), Øre.
Vol/soløya N. Rana (vaul-?), Vefsn,
Engsoleie har lenge vært så godt etablert Velfj., Vevelstad.
som navn på denne arten at det neppe er Smørblomst, -blomme, -blome, -blom (m.),
mulig å si om det er stedegent og gammelt er kjent over hele landet og er i store strøk
noe sted. det eneste stedegne navn. ·Endeleddet -blomst
Soleie og solei er på Østlandet oftest litte­ er gjennomgående en nyere form iallfall i de
rære former, kanskje med unntak av V. og laveste delene av Østlandet. Ofte tilsynela­
Ø. Slidre (nærmest solaie). På Vestlandet tende flertall i V: -blomster. I de laveste de­
har soleie i usammensatt form ofte betyd­ lene av T og i AA er smørblomst det mest
ningen 'blomst' i det hele tatt (sml. s. 2 1 ) , brukte navnet. I Trøndelag (v. s. a. soløy)
men især i Ho blir ordet iallfall nå i stor og videre nordover er smørblomst ( og smær-)
utstrekning brukt først og fremst om R.acer eller ofte -blomster svært vanlig. Smør­
og til dels om blomstene av andre R.-arter b{omme især O og B. Smørblom Ø, V, VA,
og Caltha. R, Ho. - Smørgolt Hølonda.
I Trøndelag heter planten (og evt. Caltha) Su{ub/om(me) Aurskog (identitet noe
so{ei eller oftere so{øy. So{øy også Kvikne, uviss); Eidskog, Løten ( «Forvanskning av
Tolga (so{øye?) ; Dovre, Fåberg, Lom, Skjåk, 'su{u', som her er navn på svalen? Men sva­
Vågå. - So{øye Flesberg, Nore, Uvdal. - len kommer vel før soleien blomstrer. Kan­
Solauge virker som en kunstig form preget skje forvanskning av soleie? » ) , N. Odal
av folkeetymologi, men er oppgitt av inn­ ( « = svaleblomst»), Romedal, S. Odal.
byrdes uavhengige meddelere, St. Elvdal (so­ Solingblom Hjartdal, Lunde, Mo (-eng-),
laue), N. Fron, Ø. Gausdal («er det gamle Rauland, Seljord, Vinje (og -blome). -
navnet i Gausdal»), og solaugblomme N. og Soleimblom Fyresdal (og solom-), Kviteseid,
S. Fron (gammelt). - Soleiblome N. Fron; Lårdal. - Solemblom Hjartdal, Kviteseid
Nes B . - Soløya eller soløyæ Hattfjd., (oppgitt for Caltha), Sauherad (-blome),
Herøy, N. Rana, Sortland, Vefsn, Vega. Seljord (-im-, -ing-).
Smørsoleie, -a, Aurland, Balestr. (også Skål(e)blom Bykle, Gjøvdal, Valle; Bakke.
Potentilla erecta), Breim, Davik, Eid, Glop­ - Skålablom Bjerkreim, Forsand, Høyland,
pen, Hafslo ( også smørre-), Hornindal, Inn­ Nærbø. - Gulskåle Bykle.
vik, Jølster, N. Vågsøy, Stryn, Vik ; Eid Enkeltnotater : Melkeblomst, mjølkeblom
(Potentilla erecta?), Syvde, Ørsta. - Smør­ Torsnes; Andebu (mjæ{keb{om). - Gul­
soløya Alstahaug; Trondenes. - Gulsoleie, blomme Aurskog; Nes B (-blome) ; Fåberg.
gule-, N. Vågsøy, Haram, Herøy, Norddal, - Gulblomster Brekken; Bjarkøy. - Ku­
Sykkylven (t. d. også andre gule blomster), blom Bamble. - Kublomst SHtøy. - Sol-

543