Page 557 - Planter og tradisjon

til å være langt vanligere på Øst-, Sør- og veksling; iallfall er det gjort i langt større
Vestlandet enn i MR og Trøndelag. utstrekning med R.repens (s. d.).
Det hendte at barn kunne finne på å farge Noen få meddelere forteller om en gam­
seg gule i ansiktet med blomsterstøvet (San­ mel skikk å legge blomsten av R.acer i
dar), eller at de hadde som regel å skulle melkebøtta: «Ei kvinne, 60 år [1949] min­
spise den første utsprungne «smørblomsten» nest fra sin første barndom at ei gamal
de fant om våren (Eid MR; det er mulig at gjente la ein smørblomst i mjølkebytta før
navnet i dette tilfelle siktet til Potentilla ho mjølka. Det var på ein gard i indre
erecta; sml. også Anemone nemorosa). Men Hosanger.» - «Det knytte seg ei ovtru til
dette var unntak. Vanligvis regnet barn at engsoleia i gamle dagar. Den fyrste engsoleia
blomstene, og hele planten, var giftige, og som kom om våren, la dei nedi silen når dei
de kunne også bli advart mot dem av de sila mjølka. Dei trudde då at smøret skulle
voksne. Denne troen, som jo ikke var helt verta sers gult og fint om sumaren» (Leka).
ugrunnet, har vært vanlig iallfall mot nord - Lignende opplysninger om R.acer er også
til NT. Den gjaldt også andre Ranunculus­ blitt gitt fra noen få andre steder (Ullensv.,
arter, og ofte ble den utvidet til alle gule Ulvik; Eid MR). I et langt større antall til­
blomster. feller er samme skikken knyttet til tepperot,
Bønder har lagt merke til at kreaturer på Potentilla erecta. Denne har kraftig gule
beite lar soleieplantene stå. Men vanligvis blomster, som til og med er korsformete, noe
blir det ikke regnet som uheldig om planten som en lett kunne legge en symbolsk betyd­
kommer med i høyet, fordi det giftige pro­ ning i; dessuten er planten kjent som en vik­
toanemonin blir uskadelig (polymerisert) i tig legeplante. Derfor kan det ligge nær å
løpet av få dager. Mer unntaksvis kan det tenke at det egentlig er den blomsten som
hete: «Om det er mye smørblomm i høyet, skulle legges i melkebøtta, og at opplysnin­
kan kua få forstoppels» (Askim). - «Uhel­ gene om at engsoleia ble brukt på den må­
dig for dyr å få i foret » (Y. Sandsvær). - ten, enten beror på en forveksling eller et
«Når grisen skal ha unger, må en gi den feilminne fra meddelerens side, eller, hvis
grønt for at den ikke skal spise ungene. Ved skikken på vedkommende sted virkelig har
en slik leilighet rasket meddeleren sammen vært knyttet til den, så er det en sekundær
en blanding av Caltha og R.acer. Moren be­ overføring fra Potentilla erecta. Slik over­
fant seg vel på slik kost, men alle ungene føring kunne foregå så meget lettere som
fikk krampe og døde » (Gimsøy). begge artene i de strøkene det gjelder, ofte
«Jonsokblomen sine krunblad var brukt går under navn av smørblom eller smør­
til å suga ut væter som dei gamle meinte var soleie. Men helt nødvendig er det ikke å tro
årsak til verk, t. d. hovudverk. Dei laga då dette (skikken er også nevnt av Arentz
8
ein deig av blomebladi og lagde i nakken. 1802 : 7 fra Søndfjord: «Solejen eller Smør­
På eit døgers tid vart det under denne dei­ blomsteret, maaske vel og Tiritungen, kastes
gen ein stor vassbløre. I dette vatnet var dei og her af nogle i det første af Sommeren i
giftige emni som var årsak til hovudverken» Kjærnen for at faae gult Sommersmør»).
(Røldal). - «Vart turka og lagt på kroppen Engsoleia er kraftig nok gul til å kunne fylle
for gikt» (Haram). - «Ble tidligere kokt til signaturlærens krav til en blomst som skulle
grøt og lagt på byller for å modne dem» gjøre smøret gult. Troen har også vært knyt­
(Lebesby). - Slik kur er også nevnt fra tet til Caltha palustris, som er en mer ut­
Spydeberg av Wilse ( 1779 : 114 ), Sunnmøre preget vårblomst enn de to andre.
av Strøm (1762 : 118) og Nordfjord av En antydning i denne retning gir også føl­
Krogh (1813 : 242). Sml. Anemone nemo­ gende: «Når kyrne kom på seteren, ble smø­
rosa. ret mye gulere enn mens kuene ble inneforet.
En kan stundom støte på opplysninger om Men man mente det ble ikke ordentlig gul­
at røttene av engsoleien ble sanket inn og farge på smøret før smørblomen begynte å
brukt som for, men dette kan være en for- blomstre på setervollene» (Uvdal). - «Av-

542