Page 555 - Planter og tradisjon

heim om vinteren og skov borken av til des de sammen ved lagelege pinner eller
krøtra» (Bjerkreim). - «Skav og kvist av stive halmstrå og ble dannet til hatter, para­
eik til kuf6r. De regnet at fettprosenten i soller, belter, ja til skjorte og pynt på kjole­
melken steg når kyrne fikk dette f6ret» livet» (Dypvåg: Borøya). - «Barna laget
(Kvam Ho). - «Det var især raun og osp luer med lange sløyfer av eikeblader» (Fro-
som vart ska va, men eik var hal den for
svært god» (Masf . ) .
j
« D e hakka lauvet, kjervet d e t ikke. D e
fleste gamle eikene som står i n n t i l jordene,
er 'kjyllt'» (Brunlanes). - «Lauv tok de
mest av eik, derfor var det mest krokete Fig. 163. Eik, Quercus robur. Den
eikekalla alle sammen» (Flosta). - «Eike­ stilkete skålen som nøtten sitter i.
og bjørkekvister vart stundom nytta i vår­
knipa til f6r. Dei kalla det bromm, og ar­ land). - «Borni leikar seg med kransar av
beidet med å samle kvistane kalla dei å eikelauv eller hatleblad. Dei bøygjer bladet
bromme» (Herefoss, også Dypvåg). - «Ege­ og stikk stilken gjennom to blad so dei heng
løv til f6r til kuer» (Tromøy . - «Eigelauv saman» (Ullensv.). Lignende lek kan en
)
tok dei inn og turka til f6r. Det måtte takast finne mange steder. Slike lenker ble også
før St. Hans. Det var godt for å få kyrne til brukt til dekorasjon innendørs, av barn og
å landa» (S. Audnedal. Ordet landa, for å voksne. «Lange guirlandere av eikeblader ble
pisse, gno. hlanda, blir fremdeles brukt om laget av barna til å pynte skoleværelset med
kyr iallfall i Vegårshei . - «Av eikelauv på eksamensdagen» (Grimstad).
)
skulde det verta godt smør» (Hægeland; «Gåte, sikkert meget gammel :
brukt til f6r også i Jondal).
«Mot hagesykje [ se Alnus] rikeleg av log To traug og to traugsemne,
kjelebonn og nålsødd,
på omlag fingertjukke eikerøter» (Vik SF). alt i ett emne?
Eikenøtter har ikke spilt på langt nær den
rolle som f 6r her i landet som i Sør-Sverige Svar: Eikenøtta. Bunn til kjele: Skålen.
og Danmark, men i eikedistriktene har de Traugsemne: Nøttekjernen, der spalter seg i
likevel vært ganske viktige som grisef6r. Det to. Nålsødd: Den lille skarpe spiss på nøt­
er notert fra Østfold til Jondal og Kvam ten» (Dypvåg).
Ho. «Eikenøtter og orelauv var vanlig å Barn har spist myke skudd av eik (Fro­
)
samle til grisen» (Kråkerøy . - Eikenøtter, land) og eikenøtter (Lunde). «På eikelauv
til dels i betydelig mengde, til grisef6r også fins i juni noen utvekster som ligner bær, de
notert Tjølling; Skåtøy; Froland, Vegårshei ; smaker litt syrlig, spises, men ikke i noen
Randesund ( «Dei ligte di så godt») ; Kvam stor mengde» (0. Moland).
Ho. «Det var meget vanlig å legge ekenøtter i
Også høns kunne spise eikenøtter, som de potter og ha små ekeplanter til pryd i vin­
vel mest fant selv når de gikk ute, men eg­ duet» (Kråkerøy).
gene fikk smak og farge av det. «De ble Løvsprettet hos eik og ask har gitt varsel
stramme i smaken» (Larvik). om kommende sommer i henhold til det vel­
For barn har eik gitt materiale til lek. Det kjente vers, som i sin korteste variant lyder:
kunne være guttene som syntes at den stil­ Eik før ask, plask,
kede skålen, som nøtten hadde sittet i , var Ask før eik, steik.
en brukbar tobakkspipe. Men bladene talte
mer til skaperevne og fingerferdighet når Det er notert fra mange steder mellom
barna, og da især pikene, festet dem sammen Aremark og Balestrand samt Kristiansund
til kranser, belter, luer og meget annet. «Ege­ med 4 0, 1 Ak, 5 V, 1 T, 3 AA, 3 VA,
blade ble festet i hverandre ved hjelp av stil­ 1 Ho, 1 SF, 1 MR. Det fins varianter som
kene. Når disse lenker ble lange nok, feste- uttrykker det samme med flere ord, og der

540