Page 556 - Planter og tradisjon

er varianter hvor plask er erstattet med RANUNCULUS ACER L., ENGSOLEIE.
vask, i ett tilfelle barsk (Tjøme), og tilsva­ Hele landet. - Engsoleien hører til de mest
rende kan steik (stek) være erstattet med utbredte planter i vår flora, og med sin van­
bleik (blek). Eller: lige forekomst på kulturjord og i naturlig
grasmark fra havet til opp i høyfjellet, og
Når eiki sprett før asken, med sin rike blomstring med skinnende gule
går heile sumaren i vasken (Balestr.). blomster, hører den til dem som alle kjenner.
Pointet er alltid det samme og er sikkert
snarere uttrykk for en trang til å få noe til
å rime enn for en erfaring om en antatt
meteorologisk årsakssammenheng (sml. Batta
1969). Det er uvisst hvor gammelt verset er
her i landet, men folk som var født tidlig
i 1860-årene har iallfall tydeligvis kjent det
fra sine unge dager. Dansk Folkemindesam­
ling har velvilligst meddelt (1958) at man
har opptegnelser som viser at det var kjent
(i Sorø amt) iallfall i 1880-årene. I England
er et tilsvarende vers velkjent. Friend
(1883 : 219) refererer «A Kentish saying:
'Oak, smoke; ash, squash'», men har også
mer fullstendige varianter. Mrs. A. Elgar, i
det engelske Folklore Socie-ty, har meddelt
meg at det lille verset tydeligvis er og lenge
har vært alminnelig utbredt i hele England,
og det er nevnt i atskillig litteratur, men det
lar seg ikke lett gjøre å finne ut når det først
kom på trykk.
Eika har også, i en liten grad, vært kalen­
der, likesom flere andre løvtrær. «Når eike­
lauvet er stort som musører, er det tid til å
fiske med mark» (Drangedal). - «Når eiga
kommer, er det fullt beite» (Herad). - «Når
eiken knopper, er kua framfødd» (Høyland).
«Dei la ein tilhoggen eikestokk i kista for
at Gamle-Erik ikkje skulle taka den døde» Fig. 164. Engsoleie, Ranunculus
(Hamre). acer. - Sv. Manum.
Eik (f.) varierer i uttale etter de lokale Når barn plukker blomster, kommer engso­
dialekter. Ek i mange av de østligste strøk leien uvegerlig med i buketten, og de har
på Østlandet, eig på Sørlandet. også funnet bruk for den til en enkel lek:
Eikenøttene har tildels bevart det gamle En holder en 'smørblomst' under haken på
navnet: Akodn Nøtterøy ( «kaltes &konn av en annen, så at gjenskinnet fra blomsten far­
enkelte gamle»); Dypvåg (&kønn) ; Hidra; ger haken gul, et tegn på at vedkommende
Jondal, Kvam (ao-), Strandeb., Ulvik (ao-). 'har spist meget smør' eller 'er glad i smør';
- Agol Austad (&gol), Lista (aga/), Lyngdal sjelden kan det bli brukt et annet fast ut­
( «er visstnok flertall; i entall vil det hete ei trykk, f. eks. om vedkommende 'har smør i
agolnot, eller agola» ), Farsund (agula). En halsen' (Austad), 'har tatt for store smør­
god kilde oppgir: « ÅkQnn (ev. med g) van­ biter' (Engerdal), 'har godt smørhjarte' (Stø­
lig i AA; i VA JgQll (kollektivord), flt. agle » . ren). Denne enkle leken later merkelig nok

541