Page 56 - Planter og tradisjon
P. 56

I eldre tid må dei ha nytta slike korger til å   ljåen»  (Seljord).  - «Tæger  av  Salix  og  til
         ha  osten  i  under  ysting,  myse  rann  lett  or   dels Betula nana  ble mest sanket av budeier
         slike.  I nyare tid  har  dei  nytta  lagga  tre­  som bandt tægju (ei tægje, fl.  tægju),  flettede
         kjerald  til  det,  men  kjeraldet  heiter  enno   kurver med lokk, til å ha sølvsaker i kistene,
         'tågji'» (Hemsedal). - «Bjørketæga ble brukt   og til å forme ostene i (nyere av tre)»  (Tinn).
         til  ljåband.  Hver  gang  et  slikt  band  skulle   « T æger bruktes til å skjøte saman øsjer og
         påsettes, måtte det bløytes på forhand. Tæga  tiner.  Dei ligg som eit fletteband over skøy­
         av  forskjellige  treslag,  men  mest  bjørk  og  ten,  fint og  sterkt»  (Bjelland).  - «Rottæger
         vier, ble brukt til å lage korger av, sendings­  av bjørk brukte dei til å binda tægjor og så­
         korg, ullkorg osv. Særlig kunne sendingskor­  korger.  Av  ørsmå  tæger  laga  dei  tågringar
         gene  være  vakkert  arbeidet.  De  laget  også   (fingerringar)  i  ymse  mynster  til  barn»
         reip  av bjørketæger,  men  ikke  nå  lenger»   (Åseral).  - «Eg såg far min  gjera  dette.  Et­
         (Uvdal).  - « S om  'tåg'  til  å  surre  ljåen fast  ter  kløyvingi surra han  dei opp på eit rive­
         til orvet bruktes utelukkende lær.  Før 'tågæ'   skaft eller ein stav av liknande tjukna. Dette
         ble tatt i bruk, ble den bløytet i vatn og etter  vert  mykje  nytta  enno»  (Hålandsdal).  -
         at den var surret fast ble 'spitune' slått ned­  «Bjørkerøter til teger på ljårne. Det leita dei
         med. Spitune var av asketre og var gjerne to»   fram,  helst om våren,  skrapa borken a v   dei,
         (Y.  Sandsvær;  dette er ett av eksemplene på   kløyvde  dei  og  hatt  dei  opp  i  buntar.  Om
         at navnet  'tåg'  følger med gjenstanden,  selv  sumaren nytta dei desse tegene til å bitta fast
         om materialet er blitt et annet).         ljåen  med»  (Lindås).  - «Til  å  'rørge'  ljå
           « T æger til korgfletting, tægjur, og til sau­  med  bruka  dei  altid  bjørketæg,  jamnast
         ming vart bruka både av vier og rape. Grove  kløyvde. Dei to halvdelar av ein lur var også
         tæger  vart  kløyvde.  Røtene  vart  samla  inn   rørga ihop med kløyvde bjørketæg,  dessuten
         på  fyresumaren  i  håballen.  Borken  vart  då   hæresoll  og  andre  ting.  Særs  fine  vier  var
         ripa av, tægene vart rulla saman og lagt bort   stundom  bruka  til  hæresold,  men  ellers  var
         til vinteren. Når tægene skulle flettast saman,   det  helst  fine  bjørketæg  som  var  bruka  til
         måtte  dei  først  kokas  i  vatn.  Korgfletting   dette.  Eit  hæresold var  eit rundt sold so dei
         var  vinterarbeid.  - Tægene  vart  nytta  til   hæra  korn  i  om  hausten  (skilde  korn  frå
         klekorgar,  mindre  korgar  til  å  ha  saurnesa­  halm  o. l.).  Det  var  laga  av  ein  trøysk  so
         ker i, og småkorger til å ha sylvspenne, syljor   gjekk  rundt  soldet.  Under  trøysken  var  ein
         og knappar i. Det gamle namnet på slike kor­  botn so var hunde av bjørketæg  soleis at der
         gar  er  tægjur.  Tægene  var  og  nytta  til  å  var mauskar,  rom for kornet å gå gjennom»
         saurna  saman  troskane  på  smørøskjor,  tinor   (Masfj.).  - Tæger  til  små  korger  til  å  laga
         og  kleaskar,  til  å  surre  ljåen  til  orvet,  og   kvitost i, og større korger til forskjellig bruk.
         stundom  til  å  laga  fisketeinor  av.  Til  ljå­  «Da har vore arbait såbot av tæger,  han såg
         bandsreim  ser  det  ut  til  som  det  var  berre   ut so ei rund lagga træbytte og konde romma
         viertæger  dei  bruka.  Fyre  dei  hatt  reimi  på   10 kilo korn,  vart nytta når  dei  sådde  åke­
         orvet  fyrste  gongen,  møykte dei henne  godt,   ren.  Hæresold  so  dei  bruka  dl  dei  treskja,
         dvs.  dei  tøygde  i  henne  og  mjuka  ho  godt»  var og bonde av tæger» (Vossestr.).
         (Kviteseid).  - «For  ein  mannsalder  sidan   «Tæger var bjørkerøter som dei fann eller
         var det vanleg å nytte bjørkevidje eller tæger   grov i fjellet. Best var dei i mosemark, dei var
         av  småbjørk  eller  av  vier  til  å  binde  fast   jamnaste  og  minst  krokut.  I  moldjord  blei
         ljåen  med.  Av tæger  laga  dei  små  og  større   dei  lite  spenstig  og  jamne.  Til  å  lappa  sko
         tægjur. Når dei lag,. øskjur av selje eller anna  med, ljåband, korger. Til og med når eit trog
        lauvved bruka dei fine tæger til å saurneskøy­  eller  treskål  klovna  vart  det  sett  saman  att
         tene  saman  med»  (Rauland).  - « F olk  har   med  tæger»  (Aurland).  - «Det  var  ein  heil
         bruka mykje togar, serleg av vier eller bjørk,   husindustri å binda korger av ymse slag. All­
         til  å  laga  askar  av,  og  til  å  saurne  trosken   tid av bjørketæger, og dei reiste heilt til fjells
         saman i kledesaskar  som  dei så anten svidde   og tok tægene,  helst  der bjørki veks  på  sva,
         roser  på  eller  rosemåla.  Likeeins  til  å  binde   dei  vart  sterkare  og  seigare  når  soli  kunne

                                                                                        4 1
   51   52   53   54   55   56   57   58   59   60   61