Page 56 - Planter og tradisjon

I eldre tid må dei ha nytta slike korger til å ljåen» (Seljord). - «Tæger av Salix og til
ha osten i under ysting, myse rann lett or dels Betula nana ble mest sanket av budeier
slike. I nyare tid har dei nytta lagga tre­ som bandt tægju (ei tægje, fl. tægju), flettede
kjerald til det, men kjeraldet heiter enno kurver med lokk, til å ha sølvsaker i kistene,
'tågji'» (Hemsedal). - «Bjørketæga ble brukt og til å forme ostene i (nyere av tre)» (Tinn).
til ljåband. Hver gang et slikt band skulle « T æger bruktes til å skjøte saman øsjer og
påsettes, måtte det bløytes på forhand. Tæga tiner. Dei ligg som eit fletteband over skøy­
av forskjellige treslag, men mest bjørk og ten, fint og sterkt» (Bjelland). - «Rottæger
vier, ble brukt til å lage korger av, sendings­ av bjørk brukte dei til å binda tægjor og så­
korg, ullkorg osv. Særlig kunne sendingskor­ korger. Av ørsmå tæger laga dei tågringar
gene være vakkert arbeidet. De laget også (fingerringar) i ymse mynster til barn»
reip av bjørketæger, men ikke nå lenger» (Åseral). - «Eg såg far min gjera dette. Et­
(Uvdal). - « S om 'tåg' til å surre ljåen fast ter kløyvingi surra han dei opp på eit rive­
til orvet bruktes utelukkende lær. Før 'tågæ' skaft eller ein stav av liknande tjukna. Dette
ble tatt i bruk, ble den bløytet i vatn og etter vert mykje nytta enno» (Hålandsdal). -
at den var surret fast ble 'spitune' slått ned­ «Bjørkerøter til teger på ljårne. Det leita dei
med. Spitune var av asketre og var gjerne to» fram, helst om våren, skrapa borken a v dei,
(Y. Sandsvær; dette er ett av eksemplene på kløyvde dei og hatt dei opp i buntar. Om
at navnet 'tåg' følger med gjenstanden, selv sumaren nytta dei desse tegene til å bitta fast
om materialet er blitt et annet). ljåen med» (Lindås). - «Til å 'rørge' ljå
« T æger til korgfletting, tægjur, og til sau­ med bruka dei altid bjørketæg, jamnast
ming vart bruka både av vier og rape. Grove kløyvde. Dei to halvdelar av ein lur var også
tæger vart kløyvde. Røtene vart samla inn rørga ihop med kløyvde bjørketæg, dessuten
på fyresumaren i håballen. Borken vart då hæresoll og andre ting. Særs fine vier var
ripa av, tægene vart rulla saman og lagt bort stundom bruka til hæresold, men ellers var
til vinteren. Når tægene skulle flettast saman, det helst fine bjørketæg som var bruka til
måtte dei først kokas i vatn. Korgfletting dette. Eit hæresold var eit rundt sold so dei
var vinterarbeid. - Tægene vart nytta til hæra korn i om hausten (skilde korn frå
klekorgar, mindre korgar til å ha saurnesa­ halm o. l.). Det var laga av ein trøysk so
ker i, og småkorger til å ha sylvspenne, syljor gjekk rundt soldet. Under trøysken var ein
og knappar i. Det gamle namnet på slike kor­ botn so var hunde av bjørketæg soleis at der
gar er tægjur. Tægene var og nytta til å var mauskar, rom for kornet å gå gjennom»
saurna saman troskane på smørøskjor, tinor (Masfj.). - Tæger til små korger til å laga
og kleaskar, til å surre ljåen til orvet, og kvitost i, og større korger til forskjellig bruk.
stundom til å laga fisketeinor av. Til ljå­ «Da har vore arbait såbot av tæger, han såg
bandsreim ser det ut til som det var berre ut so ei rund lagga træbytte og konde romma
viertæger dei bruka. Fyre dei hatt reimi på 10 kilo korn, vart nytta når dei sådde åke­
orvet fyrste gongen, møykte dei henne godt, ren. Hæresold so dei bruka dl dei treskja,
dvs. dei tøygde i henne og mjuka ho godt» var og bonde av tæger» (Vossestr.).
(Kviteseid). - «For ein mannsalder sidan «Tæger var bjørkerøter som dei fann eller
var det vanleg å nytte bjørkevidje eller tæger grov i fjellet. Best var dei i mosemark, dei var
av småbjørk eller av vier til å binde fast jamnaste og minst krokut. I moldjord blei
ljåen med. Av tæger laga dei små og større dei lite spenstig og jamne. Til å lappa sko
tægjur. Når dei lag,. øskjur av selje eller anna med, ljåband, korger. Til og med når eit trog
lauvved bruka dei fine tæger til å saurneskøy­ eller treskål klovna vart det sett saman att
tene saman med» (Rauland). - « F olk har med tæger» (Aurland). - «Det var ein heil
bruka mykje togar, serleg av vier eller bjørk, husindustri å binda korger av ymse slag. All­
til å laga askar av, og til å saurne trosken tid av bjørketæger, og dei reiste heilt til fjells
saman i kledesaskar som dei så anten svidde og tok tægene, helst der bjørki veks på sva,
roser på eller rosemåla. Likeeins til å binde dei vart sterkare og seigare når soli kunne

4 1