Page 54 - Planter og tradisjon
P. 54

tider av greid seg med de muligheter som na­  Sanking og preparering. - R øtter av bjørk,
         turen hjemme bød på.                      og til dels dvergbjørk, har vært helt domine­
           Primitive,  men  sterke  reip  ble  flettet  av  rende.  Men  granrøtter  har  vært  påfallende
         tynne  lange kvister  eller  renninger;  som  et  ofte  brukt  i  de  laveste  delene  av  Østlandet
         eksempel  fra  vikingtid  kan  nevnes  et  funn  og spredte steder nordenfjells. Røtter av vier,
         på  Kaupang  i  Tjølling.  Den  slags  har  folk  Sa/ix-arter,  har vært vanlig brukt i fjellbyg­
         fortsatt  å  lage  til opp mot  vår  tid.  Et  taug   der på Østlandet og i T, og einer atskillig på
         av trerøtter, muligens Fraxinus, fantes i Høy­  Vestlandet,  mens  andre  treslag  har  vært
         land,  men ble borte  da  prestegårdslåven  ble  brukt mer sjelden og lokalt (furu, rogn, svært
         revet  1902  (se Uvdal s.  41,  Rana 43).  Furu­  sjelden  osp).  Likevel,  røttene  av  bjørke­
         pert,  av oppkløvd furuved,  ble laget i gren­  artene har spilt større rolle enn alle de andre
         setraktene mot Sverige til inn i manns minne  til sammen.  Hvor det fantes dvergbjørk,  ble
         (se  Olaf  Hanssen  1934,  Ingstad  1960).   denne of  te regnet som den beste; men en skal
           Hamp var kjent i Norge i vikingtiden, og  være oppmerksom  på  at  når  det  blir  sagt
         en må tro at den har vært dyrket her i landet  dvergbjørk,  kan  det  ofte være  små buskfor­
         som  materiale  for  reip  (litt.henv.,  se  Høeg   mete fjellbjørker det siktes til.
         1961 ).  Hampedyrking nevnes i opplysnings­  Tægene ble helst tatt til fjells, der hvor det
         tidens  litteratur  fra  mange  steder  i  landet,   var adgang til dette,  og på myr eller i myr­
         også  høytliggende  bygder  og  nordenfjells.   kanter,  eller  over  svaberg  med  tynt  jord­
         Men kvantitativt viktigere,  og sannsynligvis  dekke.  Noen  eks.:  «Grantæger  som  vokste
         eldre,  var  bastereip  av viltvoksende  treslag,   over flaberg, de ble kløvd» (Askim; lignende
         særlig lind (se Tilia).                   Spydeberg).  - «Rape  måtte  stande  på  tur­
           Også hestetagl og grisebust kunne bli slått  rare myrar,  myr  som  helst  var  litt  sand­
         til  reip,  som  regel  sammen  med  annet  ma­  blanda  og  der  myrfinn  /Nardus  stricta]
         teriale.  Reip ble også skåret av okse- og svi­  voks» (Kviteseid). - «Tæger ble tatt i ræpe­
         nehud, men de var kostbare.               dik,  naturlige  skjæringer  som  vatnet  har
           Til  surringer  hvor  det  ikke  trengtes  store   gravd  i  myrjord  på  fjeldet»  (Tinn).  - «På
         lengder,  var  det  helt  andre  materialer  som   berg med tynt moldlag over»  (Balestr.:  Vet­
         ble tatt i bruk. En særlig viktig rolle har tæ­  lefj.).  - «Fjellmyr  og  grunnlendte  steder»
         ger og vidjer spilt. Der var store anvendelses­  (Mosvik).  - «Lyngmyr,  helst  på  gamle
         områder  hvor  de  kunne  vikariere  for  hver­  grøftekanter»  (N.  Rana).  - «Helst  på bløte
         andre,  men  andre  hvor  bare  den  ene  eller   myrer og dammer» (Sortland).
         andre  kunne  gjøre  tjeneste.  Stundom  kunne   Tægene  ble  helst  tatt  i  sevjetiden.  Ellers
         de bli avløst av andre ting, som åleskinn eller   var dette et arbeid en måtte passe på å gjøre
         oksepenis.                                når leilighet bød seg. En skulle alltid ta vare
           Tæger  og  vidjer  har  spilt  en  så  stor  rolle   på et godt emne om en fant det, og en skulle
         frem  til  langt  opp  i  dette  hundreår,  at  det   alltid ha hengende en del  tæger  på lager,  så
         foreliggende  materiale  skal  refereres  noen­  en  ikke stod opprådd om  noe skulle repare­
         lunde  fullstendig,  så  meget  mer  som  tradi­  res. Tæger til fremtidig bruk var kveilet opp
         sjonen  om  dette  er  langt  på  vei til å  dø  ut.   i ringer.  De ble tørre og stive, men før bruk
                                                  la en  dem  i  bløt,  helst  natten over.  Det  var
                                                  også dem som kokte dem myke.
         3.  Tæger                                  Materialet  ble  videre  behandlet  noe  for­
         Terminologi.  - Det  het  gjerne  tåg,  f.,  eller   skjellig etter hva en skulle bruke det til.
         tæge, f., fl. tæger, stundom teie(r). Ordet kan   Anvendelse.  - Et  lite,  men  viktig  bruks­
         bli  brukt  om  lange  jordstengler  som  kryper  område for  tæger  var  det  at  en  brukte  dem
         over jorden, som de hos Rubus saxatilis, teie­  som  ljåtåg  (ljåband,  ljåvier,  ljåbast)  til  å
         bær.  Men  først  og  fremst  betyr  det  lange  surre  ljåen  til orvet.  Over  hele  landet  har
         tynne,  jevntykke,  lite greinete  røtter  av  tre­  dette vært den vanlige  måten å feste ljåen på
         slag.                                    i eldre  tider  og  den  har  til  dels vært  i  bruk

                                                                                        39
   49   50   51   52   53   54   55   56   57   58   59