Page 54 - Planter og tradisjon

tider av greid seg med de muligheter som na­ Sanking og preparering. - R øtter av bjørk,
turen hjemme bød på. og til dels dvergbjørk, har vært helt domine­
Primitive, men sterke reip ble flettet av rende. Men granrøtter har vært påfallende
tynne lange kvister eller renninger; som et ofte brukt i de laveste delene av Østlandet
eksempel fra vikingtid kan nevnes et funn og spredte steder nordenfjells. Røtter av vier,
på Kaupang i Tjølling. Den slags har folk Sa/ix-arter, har vært vanlig brukt i fjellbyg­
fortsatt å lage til opp mot vår tid. Et taug der på Østlandet og i T, og einer atskillig på
av trerøtter, muligens Fraxinus, fantes i Høy­ Vestlandet, mens andre treslag har vært
land, men ble borte da prestegårdslåven ble brukt mer sjelden og lokalt (furu, rogn, svært
revet 1902 (se Uvdal s. 41, Rana 43). Furu­ sjelden osp). Likevel, røttene av bjørke­
pert, av oppkløvd furuved, ble laget i gren­ artene har spilt større rolle enn alle de andre
setraktene mot Sverige til inn i manns minne til sammen. Hvor det fantes dvergbjørk, ble
(se Olaf Hanssen 1934, Ingstad 1960). denne of te regnet som den beste; men en skal
Hamp var kjent i Norge i vikingtiden, og være oppmerksom på at når det blir sagt
en må tro at den har vært dyrket her i landet dvergbjørk, kan det ofte være små buskfor­
som materiale for reip (litt.henv., se Høeg mete fjellbjørker det siktes til.
1961 ). Hampedyrking nevnes i opplysnings­ Tægene ble helst tatt til fjells, der hvor det
tidens litteratur fra mange steder i landet, var adgang til dette, og på myr eller i myr­
også høytliggende bygder og nordenfjells. kanter, eller over svaberg med tynt jord­
Men kvantitativt viktigere, og sannsynligvis dekke. Noen eks.: «Grantæger som vokste
eldre, var bastereip av viltvoksende treslag, over flaberg, de ble kløvd» (Askim; lignende
særlig lind (se Tilia). Spydeberg). - «Rape måtte stande på tur­
Også hestetagl og grisebust kunne bli slått rare myrar, myr som helst var litt sand­
til reip, som regel sammen med annet ma­ blanda og der myrfinn /Nardus stricta]
teriale. Reip ble også skåret av okse- og svi­ voks» (Kviteseid). - «Tæger ble tatt i ræpe­
nehud, men de var kostbare. dik, naturlige skjæringer som vatnet har
Til surringer hvor det ikke trengtes store gravd i myrjord på fjeldet» (Tinn). - «På
lengder, var det helt andre materialer som berg med tynt moldlag over» (Balestr.: Vet­
ble tatt i bruk. En særlig viktig rolle har tæ­ lefj.). - «Fjellmyr og grunnlendte steder»
ger og vidjer spilt. Der var store anvendelses­ (Mosvik). - «Lyngmyr, helst på gamle
områder hvor de kunne vikariere for hver­ grøftekanter» (N. Rana). - «Helst på bløte
andre, men andre hvor bare den ene eller myrer og dammer» (Sortland).
andre kunne gjøre tjeneste. Stundom kunne Tægene ble helst tatt i sevjetiden. Ellers
de bli avløst av andre ting, som åleskinn eller var dette et arbeid en måtte passe på å gjøre
oksepenis. når leilighet bød seg. En skulle alltid ta vare
Tæger og vidjer har spilt en så stor rolle på et godt emne om en fant det, og en skulle
frem til langt opp i dette hundreår, at det alltid ha hengende en del tæger på lager, så
foreliggende materiale skal refereres noen­ en ikke stod opprådd om noe skulle repare­
lunde fullstendig, så meget mer som tradi­ res. Tæger til fremtidig bruk var kveilet opp
sjonen om dette er langt på vei til å dø ut. i ringer. De ble tørre og stive, men før bruk
la en dem i bløt, helst natten over. Det var
også dem som kokte dem myke.
3. Tæger Materialet ble videre behandlet noe for­
Terminologi. - Det het gjerne tåg, f., eller skjellig etter hva en skulle bruke det til.
tæge, f., fl. tæger, stundom teie(r). Ordet kan Anvendelse. - Et lite, men viktig bruks­
bli brukt om lange jordstengler som kryper område for tæger var det at en brukte dem
over jorden, som de hos Rubus saxatilis, teie­ som ljåtåg (ljåband, ljåvier, ljåbast) til å
bær. Men først og fremst betyr det lange surre ljåen til orvet. Over hele landet har
tynne, jevntykke, lite greinete røtter av tre­ dette vært den vanlige måten å feste ljåen på
slag. i eldre tider og den har til dels vært i bruk

39