Page 51 - Planter og tradisjon

eller finare vesortar. Hyvlebenkjen av alfuru. (Tveit). - «Ei svebastong av bjørk til å
Trefat og andre dreia kjøreld va av bjørk jaga kretur med» (Forsand). - «Helst bjør­
eller fure. keris ble brukt til 'jagar'. Eg har sett døme
Vogne, slea, skaft og sleke ting som skul de på at ein gamal plassemann hadde for skikk
vera sterke og hare va laga av bjørk. Ljåsørv å 'jaga opp' kyra, dvs. driva på å jaga til
som skulde vera lette, va av åre. Stavkjøreld dess han fekk kyra til å by seg, så ein fekk
som bytte, stampa, såa, strøkka, treombara, henne til okse» (Volda). - «Avbarket bjer­
hylkje va laga av fure. Mjelkebytte, rengje kekvist brukte vi når vi gjette kuene da jeg
va ofte laga av einestav, når ein kunje få. var unge» (Nordvik).
tak i slikt emne. De va helst frå Liabygda. Som omtalt under Alnus har det vært
Dei brukte og rogn og hegg. strengt forbud mot å slå kua med orekvist,
Riveskaft va av beinklyvd, kvistefri fure. vesentlig i søndre V. Andre steder (Oslo:
Men rivehauda va av bjørk eg tindanje av Sørkedalen; Åsane; Ogndal) kunne det hete
haltj. Skaft te kniva og øksa va av bjørk, at en ikke måtte bruke avbarket kvist. -
rogn. Skulde knivskafta vere te stas, fannj Gjeterguttene pyntet ofte kjeppene sine ved
dei utveksta på bjørk, flammebjørk. Hus og å skjære av barken i ruter, spiraler og andre
innbo av fure. Laupa og kørje va av gjeite­ mønstre, farge dem med tygget orebark, og
fure som va kvistefri og bøygjele. så fjerne resten av barken (se Alnus). Det har
Øsp brukte dei te teng som va mykje ut­ ikke vært påtruffet eksempler på at dette
sett for vatn. Elljest e øspa laus i veen og lei hadde noen magisk mening. - «Ei kjerring
te å vinde se. måtte ikkje slå med kjeppen på jorda, for det
Emnetre høgde dei helst før sevja kom i var det samme som å slå Vår Herre» (Fro­
veen og på veksande måne. Då he kje emna land).
so lett for å rimne. Ditte va serless nøygje
me de som skulde brukast te treskåle og fat. Hegd. - Til mange slags bruk (på høy­
Skiemne fannj dei i bjørk og alm og seinare lass; børataug) måtte et reip ende i en løkke
ask. Vognhjul laga dei av bjørk og seinare som en kunne smette den andre enden gjen­
av ask. Hesjestaur og tro va mykje av åre å nom og dra godt til. I stedet for å slå løkke
bjørk. Kulra i byttekjylpanje va helst av på tauget var det bedre å forsyne det med en
eme. trering av et seigt, sterkt treslag som ikke
Ha dei ikkje emneve sjølve, kjøpte dei av hadde lett for å flise seg opp. Det fantes
andre i bygda, so ha slik skog. Dei kjøpte mange navn for en slik ring (som hos Aasen
sjeldan utabygds, annja materialer te hus. er ført opp under hogold, f.): Hovold Jon­
I minnj barndom va de mykje mindre skog dal (første vokal mellom å og ø), Kvam,
i dalen ennj no de e. Dennj ti ha dei so Voss. Hovd Jølster, Naustdal; Syvde. Hogd
mykje geit som va ute heile vintranje» (Stor­ Gloppen. Haugd Lavik. Høgd Stryn, Sunn­
dal. Hans Øye). ylven. Hegd Sandsvær; Iveland, Vegårshei;

Emne til noen spesielle formål:
Gjeterkjepp. - En hvilken som helst lang
tynn kjepp (sveg, sveie) kunne gjøre tjeneste,
men på mange steder hadde de bestemte me­
ninger om treslaget, og de kunne ha egne
navn på slike kjepper eller kvister, eller tabu­
forestillinger. Hassel har vært svært populær,
og selje. Noen eksempler: «En slo kuene med
kvist av raun, for den var det mer smell i»
(Herad). - «Bjørka svive best» (Herad). -
«Rån, eller svie, av hassel» (Hægebostad). Fig. 2. Emnet til en hegd i spend for å
- «Råne, dvs. pisk, måtte være av hassel» beholde formen. Ø. Slidre. (Skjematisk.)

36