Page 52 - Planter og tradisjon

Eiken, Greipstad. Hegl Sirdal, Forsand, og brisk ble også brukt. Tørt måtte det være,
Hjelmeland, Høyland, Sokndal; Røldal; minder smøgna det or» (Nes B). - «Far
Norddal. Hekle Kviteseid. Hekt Rollag; brukte hassel. En kjepp, helst over en tomme
Hjartdal; Valle (hekti). Hertr Modum; Rol­ i diam., blei skåret opp i passe lengder, bar­
lag (hærtt). Hærtfder Tolga, Røros. Hæ!e ket og kløvd (helst i sevjati). Så kokt og
Bærum. Rep-pæ!e Onsøy. Reipåld 'Trønde­ tørket til veden var helt tørr» (Rollag). -
lag'. Rep' ørt/der, Klæbu. - Einer var over­ I øvre Gudbrandsdal har det helt lokalt vært
veiende brukt til slike, eller eik, sjeldnere skikk å foretrekke dvergmispel til dette for­
ask, hassel eller annet. Emnet ble varmet og mål, se Cotoneaster. - «Hassel mest til rive­
bøyd. «Hæ!e, av ask eller bresk, varmet de tinder. Enda bedre var beinved, men den var
i gjærende hestemøkk før de bøyde den» sparsom, og best var viervånd, som var enda
(Bærum). - «Helde, reiphelde, av grov hardere, men også enda sjeldnere. Beinved
brisk (eller tinurgrøn). Hvis 'evnet' var kunne en kløve, men viervånd var så tynn
'frøkt' ( = kraftig, tykt), varmet de det i pei­ at en måtte bruke den rund» (Tinn. Beinved
sen, dreide det rundt og rundt til det kunne er her sannsynligvis Lonicera xyl., som vok­
bøyes. På en planke satte de et stykke av en ser flere steder i Tinn; viervånd sannsynlig­
stokk så tykk som åpningen på helden skulle vis Cotoneaster, se Daphne). - «Til rive­
være, bøyde emnet rundt og endene over tinder vert eineren bruka den dag i dag og
hverandre, låste dem fast ved å sette ned en er halden for å vera det beste treslaget til den
tynn stokk mellom dem, og lot det hele stå slags bruk» (Åseral). - «Klung [Rosa].
til helden hadde fått sin form» (0. Slidre). Treet er kjend som det aller beste til rivetin­
ner, når det er firkløyvd etter margen» (For­
Rivetinder. - Som så mange andre små­ sand). - «Helst hatl til rivetinner, men også
ting var rivetindene viktige i gårdsarbeidet. ask og eig» (Høyland). - «Krongl [Rosa].
De måtte være sterke og de måtte ikke ha Måtte være så grov at den kunne firkløy­
lett for å falle ut. Veden måtte være rett­ ves» (Aurland; også Balestr.). - «Rågn å
vokst og seig. hæigg æ hare og sterke treslag å æ møkje
På Østlandet var hegg helt overveiende brukt te rivetendænne både no og før i tija;
foretrukket som materiale. Fra V, T, AA, mæn traktorane å slæpe- å hjulrivene æ no
VA og R finnes ikke ett notat om det, men store konkurænta» (Breim). - «Best til rive­
noen få oppover Vestlandet. Trøndelag som tinder: Hegg og hatl, men det må hoggast
Østlandet. Ask især på diverse steder fra om vinteren» (Stryn). - «Hasselveden er
T til Ho. Hassel hist og her fra T til SF og nytta til rivetindar, er kløyvd so mergen er
tallrike steder MR. Eik på Sørlandet. Einer bortsmidd» (Syvde). - «Dette er det noko
mange steder, men spredt. usemje om. Alle reknar fin bjørk for godt
Noen eksempler: «Apal, men også hegg brukbar, men somme held hegg for å vera
kunne brukes» (Borge). - «Ask, rogn» aller best, andre har mest tru på hassel»
(Enebakk). - «Hegg ble helst brukt. Stam­ (Hemne). - «Navnet 'tinnhegg' er svært vel
mer og tykkere kvister ble tatt om våren eller kjent her. Med det menes almindelig hegg
forsommeren, barken flekket av, og så skar som er innlagt eller opplagt til tørking som
en stykkene langsetter med tollekniven og emne for rivtinner. Hegg er det treslaget
satte dem i sola. Da tørket de og sprakk mot som almindelig har vært brukt til rivtinner.
margen, så de ble lette å dele i tinn-ørkjer Cotoneaster, benved, har også vært holdt for
når onna kom» (Engerdal). - «Måtte ha utmerket til rivtinner» (Oppdal, se Pr. pa­
rett ved. Kunne bli laget av or og annet» dus og Cotoneaster). - «Det brukes mest
(0. Slidre). - «Til rivetinder helst lønn, bjørk, men best skulle hassel være» (Leksvik).
som var plantet, eller hegg eller bjørk» (Flå).
- «Til rivetinner var det helst bjørk man Selepinner. - Til dette formålet var bjørk
brukte. Man måtte ha godt hardtre, og det foretrukket de aller fleste steder, men eik har
var det samme som tørr, god bjørk. Men raun vært vanlig i Agder og R. Andre harde tre-

3 7