Page 53 - Planter og tradisjon

slag var mindre brukt, - ask, einer, hegg, hadde det, helst alved. Det har minka
lønn (se disse); enkeltvis oppgis barlind (An­ mykje med bruken av tresko no, men dei var
debu; Froland), alm, hassel, or (Time), apal, rektig gode i mange høve. Når ein hogde åre
rogn (Eidsberg; Ullensv.), merkelig nok også til tresko, måtte ein altid vera merksam på
osp. Om flogrogn, se Sorbus aucuparia. å gjera det i minkande dag, sjø og måne,
«Sælepinner tå apæl er næsten ente te å elles sprakk veden og skorna vart ikkje
slite ut» (Eidsberg; også hegg). - «Til sæle­ tette» (Vik SF). - «La ongjane få trelappa
pinner, i Sandsvær kalt olepinner [også i V 'ta bjørk, dæ slite dei mest på. Seljetrelap­
og iallfall deler av T] har bjørka vært heldt pane æ lette, men dei vare lite» (Syvde). -
for å være best, den var seig å slite på og «Fordi åre [ Alnus] var så lett, vart den
samtidig ikke hardere enn at en i et knipetak stundom nytta til trelappebotnar, serleg til
kan klare å spikke dem av» (Y. Sandsvær). kvinner som alltid klaga over at trelappane
- «Ekko hardt, sureple for eksempel, og var for tunge» (Syvde). - «Tresko var ein
eig» (Herad). eksportartikkel. Dei beste vart laga av bjørk,
men også older og furu kunne brukast. Older
Ski. - Se Sorbus aue., V/mus. var særleg lett materiale å arbeide med»
(Hemne). - «Older til klomper. Lett å be­
arbeide» (Beiarn). - «Gran til treklomper
Tresko. - Opplysninger om tresko mang­
ler nesten helt fra He, 0 og B. Bjørk var som bruktes til fottøy mens v1 var unger.
ellers overveiende materialet, men også furu Fins ikke nu» (Nondvik).
og or ble brukt mange steder, dessuten i min­
dre grad andre treslag. Noen eksempler: Øsekar. - Langs kysten har øsekaret i
småbåtene gjerne vært av en bestemt type.
«Mest or, fordi den var let å arbeide til '
og 1 ett pa bena. Også gran» (Torsnes). - Noen regnet som viktig at det var lett, an­
0
«Laget av osp, men lenge siden de ble brukt» dre så mer på holdbar,het mot råte og sprek­
(S. Høland). - «Tresko ble laget av bjærk, king, og det avgjorde valget av treslag. I hå.­
0
ogsa av osp, men da ble de ofte beslht un­ ter i ferskvann har folk ofte brukt en kopp
der. Også av svartor, den var lett å ærbe» av en uthult rirkule av bjørk eller annet, da
(Tjølling). - «Or god til trebunnsko. Or helst en som ikke lenger var god nok til an­
sprekker ikke når en tar margen ut etter at net. - Et par eksempler: «Oftest en bjørk­
den er kløvd. Og så er den lett» (Tjølling; kule-kopp, som var utransjert som matkopp»
'trebånnær' het det både her og i Brunlanes). (Engerdal). - «Bjørkeknuter, siljeknuter og
- «Far gjorde jultresko av or, helst svartor» andre trekar» (Flesberg). - «Seljeknutor og
(Sannidal). - «Her brukte dei tresko med bjørkeknutor» (Åseral). - «Helst åre eller
lær over eller båndtresko og lærrem over. osp, som ikkje rotnar så fort» (Volda).
Helst svartor. Skoa var lette å gå på og
lette å skjære» (Froland). - «Or, older, var
brukt til å lage tresko av, for veden er mjuk 2. Reip
og lett å arbeida, og isolerer godt mot kulde, Behovet for reip, taug, oppstod ved sjøen så
difor vart det varme tresko av or» (Røldal). snart båtene var blitt slik at de kunne ha seil
- «Ora er lett tre. Det har surne stader vore eller måtte fortøyes, og like tidlig meldte be­
brukt å grava ut kloggar (helgravne treskor) hovet seg på land, til de forskjelligste formål.
av or, t. d. i Vadheim. Det var lett å grava, Det var stadig utallige ting som skulle sur­
og dei var lette» (Kyrkjebø). - «Furu, for res, bindes sammen, flettes, bæres. Da reip av
det var lettest» (Lavik). - «Det var jam­ fremmede materialer begynte å bli innført,
nast åre som ble bruka her. Den var lett å og enda mer da spanskrør og ståltråd ('tråd')
arbeida, lett å gå i, og heldt seg tette når dei ble dagligvare, ble en vesentlig del av disse
var godt brædde med tjøra. Bjørk vart no behovene dekket ved kjøp; dessuten, med
også brukt stundom. Det var sterkare, men nye arbeidsmåter falt mange slike behov
tunge og kalde. Fura var no brukt der dei bort. Før dette hadde folk fra uminnelige

3 8