Page 554 - Planter og tradisjon

også kalt møbeleik, er gammel, brun, blir steinen og slipevannet» (Lunde). - «Mor­
mest brukt til møbler, men først blir de yt­ ken eik, eller annet hardt tre, ble brukt til
terste lagene skavd av. For at yngre eik å bryne med: De hadde fin sand i en pose,
skulle bli molleik, gravde de også eikeved vetet stikken i dugg eller på annen måte,
ned i myr og lot den ligge der en tid»). satte den inn med sand og strøk ljåen»
Raudeik. Vennesla ( «er ved av Q.pet­ (Greipstad; lignende bruk V. Moland: Just­
raea» ). øya).
Riseik. Brunlanes ( «sterk og seig, blågrå»), Eikebark har vært i utstrakt bruk til gar­
Tjølling ( «Er god, fast, blir blågrå i skjæret. ving og barking (børking) av fiskegarn, seil­
Det hender den blir kalt blåeik» ). duk o. a. I Agderfylkene, hvor det tidligere
Steineik. Mandal ( «Q.robur» ). ble tatt meget bark til eget bruk og eksport
Stå/eik. Modum ( «på Modum kaller de (nå opphørt), het det å flette bork. «Speil­
møbeleika for ståleik» ); Bø ( «på god jord»); barken til garving» (Drangedal). - «Når
Gjerstad. der flettes eikebark, er det alminnelig å
Sureik. Lunde ( «lukter surt». Sml. neden­ skrape og spise sevjen» (Tveit). - «Barn
for). pleide spise svaen under eikebarken når den
Svarteik. Kråkerøy; Masfj. ( «mest heilt ble flettet» (Holum).
svart. Halden for særs sterk»). «Eikebørk til å farve brunt med» (Våle).
Som det sees av disse eksempler, er beteg­ - «Eigebark møe brukt, god brun farge»
nelsene ikke alltid helt identiske fra sted til (Herad).
sted. Eik har vært brukt en del i folkemedisi­
På sine steder foretrakk de eik til rive­ nen: Utkok av barken mot diare, en rasjo­
tinder, sælepinner og øsekar (s. 36 f.). Hegle, nell bruk grunnet på barkens innhold av
hegd, som ellers mest ble laget av einer (se garvestoff (Bærum; Hidra). Slikt avkok ble
Juniperus), ble stundom laget av eik, notert også brukt på frostknuter (Tromøy: Ferre­
fra Vegårshei ( «Eik foretrukket iallfall til. vik), videre «mot tjukk hæls og fær kjærtlær»
hegd av større dimensjoner. Far la emnet i (Andebu), og mot nyresykdom (Balestr.). -
varmen så det ble mykt nok til å formes»); «Det indre lag av barken kokt til det ble tykt
Greipstad ( «Hegd ble laget av eik, ble var­ og brunt, strøket på sår med en fjær» (Tveit).
met»), Hægebostad (do.), Tveit; Forsand - «Eigenødder brendt og kokt som kaffe mot
( «av eig laga me m. m. a. hegle til børat6g gikt» (Randesund). - «Ekeblad som hadde
eller kneppet6g, ei heggl, fl. heggle, dei hegg­ sittet på de unge eker vinteren over, ble
lene» ). - «Bøyd eik til å feste drettene plukket av om våren og kokt i vann, som
(dragene) til sleden. Nå brukes jernbolt. ble brukt som middel mot bugløp hos folk
Eika måtte varmes før bøyningen» (Tveit). og fe» (Tromøy: Ferrevig). - «Eigelauv kan
- «Veier på sleden av eik» (Hægebostad). kokes til te og drikkes mot kolerine» (Fro­
Merkelig nok har de på sine steder fore­ land).
trukket eik til ski: Lunde ( «blåeik, det beste Eikenøtter har vært brukt som kaffesur­
emnet til ski»); Bjelland ( «far sa at skulde rogat (Nøtterøy, Våle; Froland; Hidra;
ein få gode skiemne, måtte det vera av blå­ Strandeb., Ulvik). I 1940-45 ble det samlet
eik» ). store mengder for salg til dette bruk (i 1941
Ljåstikker ble laget av eik: «Luseeiken er ca. 40 tonn i Grimstad-distriktet).
kanskje egentlig litt morken, med hvite flek­ Til f6r har barken vært brukt i noen ut­
ker i. Ble brukt til strykestikke for ljåen. De strekning: «Eikebark ble brukt tidligere som
satte den inn med tjære og sand, som la seg skav» (Dypvåg). - «Eig, raun, osp og viar
i hulningene, de hvite flekkene» (Brunlanes). brnktes i vårknipa som skav. Man skov bor­
- «Sureik ble brukt til strykestikke, bryne­ ken av og brukte som nødf6r. Det var et
stikke, ljåstikke. 'Råtten ved er best', blei det vers om den næring der var i hvert slag:
sagt. Stikka ble smurt over med slipesteins­ «Eigjå kveigja, raunå rise, ospå svelte, viar
grut, en graut av avskavet grjot av slipe- velte» (Bakke). - «Eig og raun kjørde dei

539