Page 553 - Planter og tradisjon
P. 553

Fig.  162.  Nikkevintergrønn, Pyrola (Ramischia)  secunda. Bladene minner om eple
                                                blad.

         var ellers mest P.uniflora  som ble brukt  på  vært høyt verdsatt til  spesielle formål i for­
         dette vis.                                bindelse  med  skipsbygging  og  meget  annet,
           Navnet vintergrønn,  -grønt, er kjent over   og har også vært brukt i røkerier.
         en  stor  del  av  landet,  til  dels  kanskje  fordi   Det  finnes  en  rad  forskjellige  betegnelser
         det  har  vært  brukt  i  bøker.  Vettergrøn   for eik. De sikter ikke først og fremst til de
         (Fyresdal)  er  formodentlig  nylaget.  - Vin­  to  botaniske  artene,  men  til  vedens  materi­
         terbjørk  er  mest  P.secunda,  fordi  bladfor­  alegenskaper, som kan variere med treets al­
         men  hos den  arten  lettest kan gi  opphav  til   der,  voksested,  soppangrep  o. a.,  foruten  at
         navnet,  Elverum,  Grue,  Løten,  Romedal;   treets art spiller inn. Av slike betegnelser kan
         Fåberg  (sj.);  Flesberg,  N. Eiker,  Norderhov,   nevnes:
         Sigdal,  Y. Sansdvær;  Sem;  Hjartdal  (vetter­  Blyeik.  V.  Moland;  Bjelland,  Gyland
         bjørk),  Kviteseid,  Lunde,  Rauland  (vetre-),   ( «Eiketre som stod med gult lauv om vinte­
         Vinje  (do.).  - Vinterapal,  mest  P.rotundi­  ren  [tyder på  Q.petraea]  og hadde tung blå
         folia,  men  også  andre,  Oslo  (Nordmarka):   ved»), Kvås ( « = vintereik»), Lyngdal; Man­
         Askim,  Onsøy  (-apæl);  Bærum;  Norderhov.   dal.
         - Skogapal  Rømskog  (skogs-);  Bærum;      Blåeik.  Kråkerøy;  Andebu,  Brunlanes
         Røyken. - Skogvalmo Rakkestad  (skøuvæ!­  ( «seigest og best»), Stokke ( «Blåeik og moll­
         moe); Bærum.                              eik er  begreper  som gamle folk kjenner  til,
           Konval  Senja.  - Liljekonval  Helgøy,   likeså  mollbok.  Blåeika  var  svært  holdbar,
         Karlsøy, Harstad (skal  mest  gjelde P.norve­  den  hadde  blå  saft  så  hender  og  redskaper
         gica og minor);  S.  Varanger.            ble  blå  ved  hogst  og  handtering»);  Bø,
           Noen  andre  enkeltopplysninger:  Kåpp   Lunde  ( «for ung til  å være god  møbeleik» );
         Onsøy.  - Snømål  Elverum  (se  ovenfor),  -  Dypvåg,  Nissedal;  Vennesla  ( «er  ved  av
         Vinterrogn  Snertingdal  (pr.).  - Tustegras   Q.robur» ).
         Uvdal  ( «fordi  bladene  vokser  i  tuster,  små   Grøneik Nissedal.
         knipper;  navnet  oppgitt  fra  et  par  medd.,   H orneik. Erfjord.
         helt lokalt i en grend). - Vintergroe Lårdal.   Levereik.  Lunde  ( «et  gammelt  navn  på
         - Evighetsgrønt  Vinje.      Ku!blomster   molleik.  Den brune veden ligger i fliser»).
         Oppdal (lite brukt).                        Luseik.  Brunlanes  (se  nedenfor  under  ljå­
                                                   stikker).
                                                     M olleik.  Brunlanes  ( «sprø,  skjør  og  rød­
         QUERCUS ROBUR L., SOMMEREIK, OG  brun»),  Stokke  («Molleik  og  mollbok  hadde
         Q. PETRAEA  (MATT.) LIEBL., VINTER­       dårlig  ved  og  ble  lett  innhole»),  Tjølling
         EIK. Tørre varme steder, mot nord til Nord­  ( «gror på berg o. I., har dårligere, løsere ved
         møre. - Den  harde,  tunge veden  av  eik har   enn  riseik» );  Bø (mølleik), Lunde ( «Molleik,

         5 3 8
   548   549   550   551   552   553   554   555   556   557   558