Page 552 - Planter og tradisjon

land, Vinje; Bygland, Bykle, Hylestad, Tov­ som viser at folk har sett et fellesskap mel­
dal (eistab), Valle. lom denne bregnen og de andre, tross sær­
Einstabb 6 T; 16 AA; 21 VA; 5 R. preg i form og voksemåte.
Einstabbe, einestabbe (m.), Klepp, Sauda, Stabbeblom Førde (og stabb-blom'et Jøls­
Sokndal, Suldal; 3 1 Ho (nesten bare ein-) ; ter. - Blomstabbe Naustdal. - Staurblom
24 SF (mest eine-); 10 MR (nesten bare Stordal. - Stettblom Hølonda (gjelder kan­
)
eine-; stabbe eller -stabb). skje helt eller delvis D.linnaeana .
Einerstabb Tromøy. - Einstabel Fins­ Einstakablom, oftest -b{omm med åpen
land, Hægeland. o, ofte æn-, 20 h. MR; Hemne. - Staka­
/nns.tabbe Fitjar. - Onstabbe Imsland. blomm Aure. - Einståkkå Leksvik (gam­
- Einstabø Forsand. - Østabø Erfj., Ned­ melt).
strand (og y-), Sjernarøy (y-), Vikedal. - Enstuppu{ Selbu. - Einføtting Leksvik,
I stabb Utsira. Mosvik; Velfj. (-fæting).
Ormestamp, orm-, noe sjeldnere ørme-, Kråkfot, t. d. også om andre bregner, også
Oslo; 14 h. 0; 9 Ak; Eidskog, Ringsaker, små, men mest om Pteridium, Fosnes, Frosta,
Romedal; Nes B; Ramnes. - Ormestaup Høylandet, Inderøy, Kvam, Mosvik, Skat­
Borge, Onsøy; Stokke. val, Verran, Åsen.
Einestamp Oslo (ene-) ; Bærum (og ein-), Ormjæiske, einfotjæiske, k{o1æiske,
Eidsvoll (en ), Feiring (enne-), Nannestad N. Rana.
=-
(en-) ; S. Land (-staup), S. Aurdal; Flesberg Orme/yng Mykland; Kvinesdal.
(en-, enne-), Lier (eina-), N. Eiker (eina-), Andre enkeltopplysninger: Kjempe (i bar­
Norderhov (enn-), Nore (ein-), Rollag (ein-), nelek) Solum. - Ormehauer Eide AA
Røyken (ein-, einær-, enæ-), Ø. Sandsvær;
Brunlanes (en-), Nøtterøy (ein-), Sande
( enna-), Tjølling ( ein-) ; Dypvåg, Eide ( ein-), PYROLA-AR TER, VINTERGRØNN. -
Tromøy, Grimstad (ein-), Arendal (ein-). - Blant våre arter av Pyrola skiller olavsstake
Einerstamp Asker (einar-) ; Røyken, Y. og seg ut ved å ha bare en enkelt blomst på
0. Sandsvær (einær-), Kong$berg; Lardal enden av stengelen; den blir da også oftest
(enar-), Sandar (ener-), Våle (einær-) ; Dyp­ ført til en annen slekt, Moneses (s.d.). De
våg (einer-), Tromøy (einer-). andre artene har flere og mindre, kortstil­
Engestamp, eng-, Feiring; Gran; Y. Sands­ kete blomster oppover langs stengelen; enten
vær; Bamble, Bø, Eidanger (-stampe), Gjer­ sitter de alle på en side (P.secunda, ensidig
pen, Siljan, Solum. vintergrønn) eller på alle sider (P.rotundi­
Engstappe Furnes, Nes (-stapp . - Eng­ folia, norvegica, media). Felles for dem alle
)
stabb Bamble, Bø, Drangedal, Heddal, er at bladene er grønne året rundt.
Kviteseid, Sannidal, Sauherad. - Enge stakk De er blitt brukt atskillig til kransebin­
Etnedal. - Einstakk Vang O; Flå, Norder­ ding om vinteren, når det var vanskelig å få
hov. annet grønt, bortsett fra bar (Aremark,
Ellstamp, sjeldnere elle- (oppfattes t. d. Askim; Bærum, Hurdal; Kviteseid; Bolsøy).
som eld = ild, sml. ovenfor), Modum, Nor­ Følgende enkeltstående, men pålitelige
derhov, Sigdal, Y. Sandsvær, 0. Eiker; An­ opplysninger må helst gjelde P.secunda:
debu, Brunlanes, Hedrum, Sande, Stokke, «Snømål fikk jeg tak i hos en gammel mann,
Tjølling, Våle. Gunder Sagen, fra Melåsberget (Herads­
Eterstamp Sandar. - Mjølstamp Tjølling. bygda). Når vinterbjørka stakk høyt over
- Stabelsgress, stabbursgress Idd. lynget, ble det snøvinter. Snømål, som navn
Blom, usammensatt, blir ikke sjelden brukt på Pyrola, er visstnok nærmest glemt nå i
om alle bregner, innbefattet einstape, men bygda, og vinterbjørk er det vanlige navn
så å si aldri entydig om denne arten alene. på planten» (Elverum).
Derimot har einstapen en del sterkt utbredte Om P.rotundifolia er opplyst at den var
sammensatte navn som ender på -blom og middel mot sviende øyne (Spydeberg). Det

537