Page 551 - Planter og tradisjon

Også for kreaturene har einstapen, og Gutter har brukt einstape-stilker til å
kanskje unntaksvis andre bregneblad, vært «kjempe» med, eller dra krok. «Me skar
brukt til underlag (strø, bol, boss, busk, un­ greinene av einstabben litt ut frå stammen so
derbredsle, underbar, i mange varianter). der var att ein knagg eller krok. Me hekta
Dette er notert fra Ø til Molde, fra 20 h., krokene i kvarandre og drog til. Den som
derav 7 i SF. Mest var det grisen som fikk sat att med ein heil krok, hadde vunne»
godt av dette, men også sauer, kalver, og (Bjelland). Denne leken, som en skulle tro
stundom storfeet. ., Einstabb i grisebingen. det lå nokså nær for gjeterguttene å under­
Det letta så opp over det våte og gav varme» holde seg med, har en merkelig begrenset ut­
(Randesund). - «Einstape til 'busk' (strø; bredelse: Y. Sandsvær; 4 h. i T; 3 AA; 2 VA;
verb bøsa el. hysja). Vanleg hjå mange var Surnadal.
og steinmose, som gav god gjødsel. Også ned­ At en kan skjære seg stygt hvis en forsøker
fallslauv om hausten, og tørka kvitmose» å rive den opp med hånden, er nevnt oven­
(Gyland). - ., Einstapen slær me um haus­ for og er i det hele tatt vel kjent.
ten til underbur i sauegarane» (Kinsarvik).
- «Stabbeblomen samlar me inn til under­ Ormegras, i forskjellige varianter, blir
breitle i lag med mose og lauv» (Jølster). - ofte brukt som navn på alle store bregner,
«Stabbeblom nytta dei visst berre (gjer det også Pteridium aquilinum, og stundom en­
enno) til underbrøytsle for sauene før ein tydig om denne (se ellers Dryopteris filix­
fekk klippe dei, nyvaska» (Jølster). - «Når mas). Dessuten blir ofte også små bregner
blomstabben tek til å trena, er stilken kantut kalt ormegras (se D.linnaeana). - Se Dro­
og så kvass at ein med å stryka handi fast sera.
etter han, kan få djupe skurdar i hendene. Bregne blir brukt også om Pteridium, men
Me brukar han til underbreidsle» (Naustdal). påtreffes så spredt at en får inntrykk av at
- «Til underlag under sau, gris og kalv tar det er kommet inn på litterært vis, iallfall de
man einstabbe når den gulner om høsten. fleste steder. Også ormebregne, ørmebregne,
Den suger til seg vand, og gjør det lettere opptrer og blir ikke sjelden brukt spesielt om
d
å smuldre gjødselen, og så smuldrer e n bort Pteridium. - Hestebregne N. Odal.
på marken så en slipper å rake rein marken Lok, i forskjellige varianter, er oftest
etter gjødslingen» (Selje). - «I hundehus, bregner av typen D.filix-mas (s.d.), men blir
effektivt mot lopper» (Molde). også brukt spesielt om små bregner (notert
«En opphengt kvast av ellstamp samla Bykle, Sanda). Ormes/åk, entydig om Pteri­
fluer mot kvelden; da ble det hele stoppet dium, er notert bl. a. fra Tjølling.
ned i ei vassbøtte» (Andebu). Kjag og ørmkjag blir på sine steder brukt
«De hadd'n på elden når de skulle ha var­ spesielt om Pteridium; se ellers D.filix-mas.
men over natta» (Stokke). - «Bruka ell­ Einstape og -stap, eventuelt -stab, Nes
stamp til å stampe varmen med, dvs. så glør­ He (-stapp); Fåberg (-stappe, -ståpo),
ne i peisen holdt seg til om morgenen» (An­ N. Fron (-stapp), Sel (-stapp), V. Toten,
debu). Når navnet på planten er blitt til ell­ Øyer (-stappe); Nore, Uvdal (også - s tappe);
stamp o. 1. i B og V, er det meget mulig at Sandar, Sande, Våle; 8 T; Evje, Hylestad,
der er en sammenheng med denne skikken. Øyestad (-stap); Bakke (-stap), Laudal
Likesom andre store bregner er også ein­ (-stap). I R, på Vestlandet og i Trøndelag
stape blitt brukt til «takverk på hus» spredt og sikkert sekundært. Dette kan også
(Hafslo). være tilfelle med noen av de andre nevnte
Det har vært vanlig å tro at ormen (hogg­ steder. Men den påfallende konsentrasjon av
orm) holdt til der hvor einstapen vokser angivelser fra T kan tyde på at navnet er
(Askim; Enebakk, Romedal; Stordal, Ørsta). stedegent der, likeens kanskje i noen av de
«Eg hev sett at ormen i varme dagar hev nevnte steder på Østlandet hvor ordet opp­
halde til oppe i kruna av staurblomen» trer i svakt avvikende former.
(Stordal). Eistape, eistap, Fyresdal, Nissedal, Rau-

536