Page 550 - Planter og tradisjon

vært brukt som f6r. Den har vært regnet som brukt ellers også (notert fra 23 h. fra Ø
ringere i verdi enn bladene av andre bregner, til MR). Til dels er slikt underbredsle blitt
enda den inneholder mer tørrstoff. Flere brukt i mangel av halm, men det skulle også
steder har de holdt den for helt ubrukelig. ha den fordel å holde loppene borte (notert

Fig. 161. Einstape, Ptcridium aquilinum.

I foreliggende materiale er det ganske få no­ fra Rakkestad, Uvdal, Randesund, Aurland,
tater (N. og S. Høland) om at folk har gått Vik, Eresfj. Vd.). Noen eks.: «De brukte
så langt som til å kalle den giftig (sml. F. V. ormestamp i sengen om de hadde lite halm.
1
Holmboe 9 43). Den måtte skjæres, ikke rives opp, for da
«Orren eter de spiralforma vårskudda» kunne den skjære inn i hånden» (Askim). -
(Skåre). «Etter slåttonn kjørte de med høyslede til
Folk mangesteds har ment at utøy skyr skauen og hentet nok til å ha i alle sengene,
einstapen. Dette sammen med plantens fy­ i strie. Holdt utøyet borte. De rispa orme­
siske egenskaper har ført til at den er blitt stamp, tok ikke de tykke stilkene» (Rakke­
brukt på forskjellige vis: stad). - «Bruktes mot lopper. Man breidde
« Einerstabb legges om høsten i potetkjelle­ bladene utover gulvet, men helst under sen­
ren mot rotter; de liker ikke lukten» gene. Dette ble også brukt på fjøsgolv»
(Tromøy). - «Hadde einstabb i potetbin­ (Ulvdal). - «Til underbreta» (Moster). -
gen over og under mot rådd» (Randesund). «Sengef6r mot lopper» (Vik SF).
- Også annetsteds har folk brukt den på En mann samlet bregneblad (antakelig
samme måte (Eikefj., Naustdal). einstape) hver vår, tørket dem omhyggelig i
Bladene av einstape har ofte vært brukt til løpet av sommeren, og fylte dem om høsten
å ha i sengene som underlag, enten i madras­ i sin madrass, som middel mot gikt (Sandar).
ser eller løs (sengeboss, -f6r, -bol). Slikt kan «Sjuge folk sko ligga på einstabb hel bjørke­
ha vært godt å ta til i setre eller skogsstuer løu» (Hidra). - «Turt ormagras i senga mot
(Modum), men har i stor utstrekning vært gikt» (Sauda).

535