Page 549 - Planter og tradisjon
P. 549

bruke  den som  medisin  til gris  mot  rachitis.   stort  problem  i  Norge  som  i  Storbritannia,
        Ble brukt ca.  1 9 20 til en gris som ikke kunne   kan den også her  bli  et leit  ugras som hind­
        stå på  bena»  (Oslo:  Sørkedalen).       rer reproduksjonen i skog og reduserer beitet.
           «En  dag  da  mor  ikke  fikk  smør  av  røm­  Kreaturene tar den ikke ute på beitet, men
        men,  kokte  hun en sterk  låg av heggegrener   den  har  likevel  i  en  viss  utstrekning  vært
         og gav kyrne» (Fræna).                    brukt  til  f6r:  «Det  ble  for  mange  år  siden
                                                   brukt  toppene av  einstap,  den  ble  skåret av
           Hegg,  m.,  er  navnet  på  treet  over  hele   før  St.Hans,  det  var  den  krøllen  som  kom­
         landet.  Uttalen  varierer litt.  Nærmest  heigg   mer  på  ung  einstab  som  ble  brukt,  de  kalte
         mangesteds  i  0,  også  notert  i  Balestr.  (også   den  for  ormehauer.  De  ga  hestene  den»
         nærmere  haigg),  Jølster,  Leikanger,  Luster.   (Eide  AA).  - «Einskilde  koka  log  på  ein­
         Hægg  Nordmøre  og  Trøndelag.  Hegd  Gjer­  stab,  drikke  til  kuene»  (Laudal).  - «En
         stad,  Arendal  og  omegn,  Holum,  Vennesla.   tok  den  inn,  gjør  det  til  dels  ennu  [ 1 9 50-
           Blomsterstanden, klasen, blir of te kalt vise,   årene].  Den måtte  sankes inn før  jønsok  og
         risle,  rose.  - Konge/,  best.  fl.  kong/ane,   tørkes under tak i en låve, så ikke sola fikk
         Syvde.  - Heggelilje  Valle.              skinne  på  den.  Da  åt  både  ku  og  hest  den.
                                                   Nå er det få  som gjør dette»  (Bakke).  - «I
                                                   gamle  dagar  vart  både  burkn  og  einstab
         PRUNUS  SPINOSA  L.,  SLÅPE.  Tørre  slegne um forsumaren  med orv eller ljå.  Dei
         varme  steder  fra  0  og  Oslo  til  Bergen.  -  vart  turka  og  ellers  stelte  med  som  høy»
         De  lange  sterke  tornene  har  vært  brukt  til   (Bjerkreim).  - «Prøvd,  men  rekna  verdlaus
         pølsepinner:  «De  blir  flådd  og  brukes  til  å  til  f6r»  (Forsand).  - «Einstapp  og  burkn
         tråkle igjen endene på pølser mens de kokes»   slår  man  sammen  med  annet  høy  om  som­
         (Berg).  - «Tidligere  skrapte folk  barken av  meren.  Når  einstapp  vokser  på  et  sted  som
         slåpens torner, tørket dem og brukte dem til   beites, spiser dyrene den ikke, selv om beitet
         pølsepinner»  (Torsnes).  - «Tornene  brukt  er dårlig,  men  gis det til kuer og hester når
         til  pølsepinner.  Det  var  mye  slåpe  på  Na­  de  står  inne,  spiser  de  einstapp  både  i  grøn
         lum,  på  Slåpeberget.  Mor  kalte  det  'slåpe­  · o g  tørket  tilstand»  (Sokndal).  - «Grøne
         pinner'  også  når  de  spikket  pølsepinner  av   blad av istabb er brukt å gi til gris»  (Utsira).
         gran  (som  måtte  være  tettgrodd)»  (Brunla­  - Einstabbe ble brukt til hester, men betrak­
         nes).  Også  notert  fra  Bærum  og  Sandar;   tes som ringere i f 6rverdi enn de andre breg­
         Tromøy.                                   nene  (Masfj.,  se  Dryopteris).  - «Einestabbe
           «Når slåpetorn blomstrer, er det tid å sette  sankes  til  hjelpef6r»  (Eid  SF).  - «Stabb­
         bønner og erter» (Tjøme).                 blom  slo  dei  og  turka  før  blommen  trena»
           «Bærene  spises  av  barn  etter  at  frosten   (Førde).  - «Stabbeblomen  et ikkje  krøtera»
         er  kommet  og  av  og  til  legger  man  vin  av   (Jølster).  - «Til  for  50  år  siden  [skrevet  i
         dem» (Onsøy).                             1950-årene]  brukte dei å skjæra einstape tid­
                                                   leg på sumaren,  turka den i hesjer og hadde
           Slåpe  og  slåpetorn  (ev.  slåbe-)  er  notert  den  i  hus.  Om  vinteren  vart  den  hakka  og
         som  vanlig  navn  fra  0  til  AA.  - Slåpetre   brukt  som  sørpef6r.  Dette  vart  rekna  for
         Torsnes.  - Slåpetægg  (-tagg)  Tjøme.  -  simpelt f6r, dersom ein ikkje hadde litt mjøl
         Slåbetein Dypvåg, Tromøy.                 å strø over med.  Var ikkje nytta under siste
                                                   verdenskrig»  (Leikanger).  - «Einstapen  har
                                                   vore  skoren  før  blada  heilt  er  utslegne,  og
         PTERIDIUM  AQUILINUM  (L.)  KUHN,         turka.  Etter  han  var  vaksen,  heittest  det  at
         EINSTAPE.  Mot nord til Balsfjord.  - Ein­  han  var  for  stiv.  No  er  det  visst  slutt  med
         stapen  gror  vanlig  i  lysninger  i  skog  og  på   dette  til  f6r»  (Volda).  - Kolvereid,  se
         udyrket  grasmark,  gjerne i  tett bestand som   Dryopteris.
         holder andre vekster nede og som kan dekke   Som  det  sees  er  det  praktisk  talt  bare  i
         betydelige  arealer.  Selv  om  den  ikke  er  så  Agder  og  på  Vestlandet  at  einstapen  har

         534
   544   545   546   547   548   549   550   551   552   553   554