Page 549 - Planter og tradisjon

bruke den som medisin til gris mot rachitis. stort problem i Norge som i Storbritannia,
Ble brukt ca. 1 9 20 til en gris som ikke kunne kan den også her bli et leit ugras som hind­
stå på bena» (Oslo: Sørkedalen). rer reproduksjonen i skog og reduserer beitet.
«En dag da mor ikke fikk smør av røm­ Kreaturene tar den ikke ute på beitet, men
men, kokte hun en sterk låg av heggegrener den har likevel i en viss utstrekning vært
og gav kyrne» (Fræna). brukt til f6r: «Det ble for mange år siden
brukt toppene av einstap, den ble skåret av
Hegg, m., er navnet på treet over hele før St.Hans, det var den krøllen som kom­
landet. Uttalen varierer litt. Nærmest heigg mer på ung einstab som ble brukt, de kalte
mangesteds i 0, også notert i Balestr. (også den for ormehauer. De ga hestene den»
nærmere haigg), Jølster, Leikanger, Luster. (Eide AA). - «Einskilde koka log på ein­
Hægg Nordmøre og Trøndelag. Hegd Gjer­ stab, drikke til kuene» (Laudal). - «En
stad, Arendal og omegn, Holum, Vennesla. tok den inn, gjør det til dels ennu [ 1 9 50-
Blomsterstanden, klasen, blir of te kalt vise, årene]. Den måtte sankes inn før jønsok og
risle, rose. - Konge/, best. fl. kong/ane, tørkes under tak i en låve, så ikke sola fikk
Syvde. - Heggelilje Valle. skinne på den. Da åt både ku og hest den.
Nå er det få som gjør dette» (Bakke). - «I
gamle dagar vart både burkn og einstab
PRUNUS SPINOSA L., SLÅPE. Tørre slegne um forsumaren med orv eller ljå. Dei
varme steder fra 0 og Oslo til Bergen. - vart turka og ellers stelte med som høy»
De lange sterke tornene har vært brukt til (Bjerkreim). - «Prøvd, men rekna verdlaus
pølsepinner: «De blir flådd og brukes til å til f6r» (Forsand). - «Einstapp og burkn
tråkle igjen endene på pølser mens de kokes» slår man sammen med annet høy om som­
(Berg). - «Tidligere skrapte folk barken av meren. Når einstapp vokser på et sted som
slåpens torner, tørket dem og brukte dem til beites, spiser dyrene den ikke, selv om beitet
pølsepinner» (Torsnes). - «Tornene brukt er dårlig, men gis det til kuer og hester når
til pølsepinner. Det var mye slåpe på Na­ de står inne, spiser de einstapp både i grøn
lum, på Slåpeberget. Mor kalte det 'slåpe­ · o g tørket tilstand» (Sokndal). - «Grøne
pinner' også når de spikket pølsepinner av blad av istabb er brukt å gi til gris» (Utsira).
gran (som måtte være tettgrodd)» (Brunla­ - Einstabbe ble brukt til hester, men betrak­
nes). Også notert fra Bærum og Sandar; tes som ringere i f 6rverdi enn de andre breg­
Tromøy. nene (Masfj., se Dryopteris). - «Einestabbe
«Når slåpetorn blomstrer, er det tid å sette sankes til hjelpef6r» (Eid SF). - «Stabb­
bønner og erter» (Tjøme). blom slo dei og turka før blommen trena»
«Bærene spises av barn etter at frosten (Førde). - «Stabbeblomen et ikkje krøtera»
er kommet og av og til legger man vin av (Jølster). - «Til for 50 år siden [skrevet i
dem» (Onsøy). 1950-årene] brukte dei å skjæra einstape tid­
leg på sumaren, turka den i hesjer og hadde
Slåpe og slåpetorn (ev. slåbe-) er notert den i hus. Om vinteren vart den hakka og
som vanlig navn fra 0 til AA. - Slåpetre brukt som sørpef6r. Dette vart rekna for
Torsnes. - Slåpetægg (-tagg) Tjøme. - simpelt f6r, dersom ein ikkje hadde litt mjøl
Slåbetein Dypvåg, Tromøy. å strø over med. Var ikkje nytta under siste
verdenskrig» (Leikanger). - «Einstapen har
vore skoren før blada heilt er utslegne, og
PTERIDIUM AQUILINUM (L.) KUHN, turka. Etter han var vaksen, heittest det at
EINSTAPE. Mot nord til Balsfjord. - Ein­ han var for stiv. No er det visst slutt med
stapen gror vanlig i lysninger i skog og på dette til f6r» (Volda). - Kolvereid, se
udyrket grasmark, gjerne i tett bestand som Dryopteris.
holder andre vekster nede og som kan dekke Som det sees er det praktisk talt bare i
betydelige arealer. Selv om den ikke er så Agder og på Vestlandet at einstapen har

534