Page 548 - Planter og tradisjon
P. 548

de  dryftet  satte  de  til  bæra  sukker  og  ristet  grøt og laes varm på hevelser og byld. 'Hæg­
         og rørte  den  til  det  ble  ei  passe  bløt  og  søt  gesmilt',  jfr.  'sjurgullsmilt'  av  Matricaria
         masse. Det var svært liv og munterhet under   inodora,  'hægersmilt'  av  havre»  (N.  Rana}.
        disse  heggebærselskapene  og  særlig  ungdom­  - «Bark  av  hegg,  kokt,  så  det  ble  seigt og
         men gledde seg svært til dette, forteller mor»  flytende.  Smurning  mot  gikt»  (Bindal).  -
         (Elverum).  - «Om  hausten  var  heggebæra   «Bark av hegg kokt i vann eller urin fra ku,
        ettertrakta. I alle fall smakte dei fyrste kong­  til utvortes bruk mot gikt» (Grane). - «Heg­
        lane  godt,  men  etterkvart  som  garvestoff­  gelog  av  borken  mot  tarmkatarr  og  diare,
         verknaden  gjorde  seg  gjeldande  i  munnen,  tarmskav»  (Syvde).  - «Kokt  heggbork  i
         halsen  og  magen,  minka  appetitten,  og  det  gamle  dager  mot  løs  avføring»  (Meløy).  -
         enda gjerne med ein sår og brungarva munn   «Te av einebær og heggebork, drukket varm,
         og hals, og mageknip» (Syvde). - «Ble pluk­  god  mot  magesjuke»  (Velfj.;  samme,  uten
         ket  umodne  og  lagt  i  høyet  til  modning»  einebær,  Bjørnskinn  og  Hammarøy).
         (Dalsfj.). - At  en  får treg mage av  bærene,   Den  gummien  som  of te  blir  utskilt i  bar­
         er også kjent fra andre steder.          ken,  som  regel  kalt  koe,  kvae  (hardpers
           I hegg, som de fleste arter av Prunus, fins  Syvde),  er  blitt brukt  mot  kreft  (Elsfj.,  N.
         et  glykosid  som  avspalter  blåsyre,  mest  i  Rana, Vefsn). «Av heggekove blev laget me­
         kjernen, små mengder ellers i treet, men ikke  disin mot kreft. Den blev også brukt direkte,
         i  fruktkjøttet.  Folk  har  tydeligvis  hatt  en   lagt  på  kreftsåret  med  et  omslag  rundt»
         viss  erfaring om dette.  At noen - neppe alle   (Vefsn).
         i  en  bygd  - har  ment  at  heggebær  er  eller   «Barn spiste  kvae av hegg»  (Meldal).
         kan være giftige, er notert fra Borge;  Kvites­  Friske blad av hegg kunne bli lagt «på sår
         eid,  Skåtøy;  Randesund,  Høyland.  I  N.  i gamal tid» (Innvik), og også bli brukt mot
         Rana skulle det være noen bestemte trær av   «vatn i ledane» (Aurland).
         hegg som hadde giftige bær; de ble kalt trau/­  At  også  heggeblomstene  ble  brukt  i  sår­
         hegg  (ikke  Rhamnus).  Andre  sa  at  bladene  salve og annen medisin er uventet, men opp­
         er  giftige  (Elverum;  Alversund).  «Heggen  gitt fra to steder (Snåsa; N. Rana).
         vart rekna som  fårleg  om  våren,  når  lauvet   Heggebærene  skulle  være  blodrensende
         spratt» (Forsand). Den sterke duften av heg­  (Eid  MR,  også  barken).  «De  gamle  tørret
         geblomstene  ble  ansett  som  giftig  (Horten;   heggbæra  med  steinen  i  og så knuste  de den
         Sannidal). - «Bukettar av hegg på  soverom   istykker og blandet den på brennevin som de
         framkalla  forkjøling»  (Gaular).  - «Ta  heg­  lot stå og trekke en tid; ved et ildebefinnende
         gelauv fikk kua rausyke»  (N.  Odal).    tok  de  en  dram  av  dette  og  så  var  alt  vel.
           At  hegg  har  vært  brukt  til  medisin  for  Dette  kaltes  heggebærbrennevin  eller  hels­
         folk er blitt notert fra 23  h., derav  1 1   i  N.   botbrennevin»  (Leksvik).  - «Ekstrakt  av
         Mest var det barken som ble brukt.  I  en del  tørrede  heggebær  bruktes,  og  brukes  til  dels
         tilfeller er det bare  blitt sagt at den  er blitt  endnu,  mot  nyresykdom»  (Veøy).
         brukt  som  legemiddel,  men  også  mer  spesi­  «Heggbork vart ikkje så rett lite nytta til
         fikt:  «Mot  brannsår:  Midterste borken  vart  lækjarråd  når  det  feila  kreturan  eit  eller
         reinska, koka i fløyte til det vart som smør»  anna;  dei  fekk  helst  borken  som  han  var»
         (S.  Audnedal;  brandsalve  også  oppgitt  fra   (Vclfj.).  - Især  ble  barken  brukt  når  det
         Buksnes  og  flere  naboherreder).  - «Hegge­  feilte  husdyrene  noe  i  føttene  (S.  Land;
         borklaug  vart  bruka  når  ein  hadde  stua  fot  Hegra;  Hattfjd.).  «Kokte  laug  til  kua  av
         eller  hand  eller  hadde  slege  seg»  (Hemne).   hegg,  bra  for  beinsjuke»  (S.  Land).  - «Bar­
         - «Heggelog  av  kvist  og  bork  på  ormebit»  ken kokt og brukt på beskadigelser,  bl. a.  på
         (N.  Aurdal).  - «Save  tå hægg  på utvendige   hesteføtter»  (Hegra).  - «Låg kokt av tyved­
         kreftsår»  (Voll).  - «Heggebark  kokt  med   bork  eller  heggbork  vart  bruka  til  fotbad
         sur fløte.  Det fettet som fløten da avgir, kal­  for  krøtteri  for  hovne  føter»  (Hattfjd.).  -
         les  'heggsmult'  og brukes som salve  på sår»   «Ekstrakt kokt av heggebork skulle en ha på
         (Bjørnskinn).  -  «Heggebark  koktes  til  flaske,  grave  denne  ned i en  maurtue,  og så

                                                                                       533
   543   544   545   546   547   548   549   550   551   552   553