Page 546 - Planter og tradisjon

Bl/lhatt Ulvik. - Humleblom Luster ( «han den vart verna om, og i tunet eller rundt husa
ser ut som ei humle»). - Ølkall Malm. der den tidlegare of te vart planta, kunne den
bli eit stort tre» (Syvde).
PRUNUS A VIUM L., SØTKIRSEBÆR, Mindre velsett var heggen of te ut på som­
MORELL. Tilsynelatende vill i kyststrøk i meren, da den kunne stå angrepet av allslags
Sør- og Vest-Norge til Sogn. - Ville mo­ åmer og annet «utøy» som dekket den med
relltrær pleide være vanlige i Hardanger og sitt spind, åt opp bladene og ødela bærkla­
Sogn, men er øyensynlig på tilbakegang. sene.
F uglabær og bergabær har vært vanlige Heggen hører til de viktigste og kjæreste
navn. - Morbær Stryn («helst om de vilt­ vårtegn i Norge. «Heggjeblom tok dei inn i
voksende»). stua for den gode angen skuld» (Hemsedal).
- «Dei vakre kvite heggjerosene med den
PRUNUS CERASUS L" KIRSEBÆR. Dyr­ sterke karakteristiske lukta er ein av dei ting
ket og forvillet. - Kirsebærkvae ble gjerne som eg sterkast assosierar med våren slik eg
spist av barn (Ringebu; Hole; Sandar). Ve­ opplivde den i barndomen. Vi ungane braut
den, som er hard og seig, ble brukt bl. a. til stundom kvister med roser på og tok med inn
garnnåler (Halse Hmk.). og satte dei i vatn. Men det likte ikkje dei
«Løg av kirsebærbork mot mageverk, or­ vaksne så godt, for det var så mykje •uty' på
dinert av en bygdedoktor» (Vanylven). heggen og det skulle vera skadeleg å ande i
Kjissebær er ofte uttalen av navnet. - seg for mykje av den sterke lukta» (Syvde).
Kjesebær N. Vågsøy, Stryn. - «Heggblomster heng i stua St. Hanskvell
punn !ofte og kring veggin» (Hemne). -
PRUNUS INSITITIA L., KREKE. Kult. «I jonsok pla dei pynta inne i stua med
- Krike Sande, Larvik; Langesund. - heggblomster» (Nærøy; samme i Velfj.).
Krægebær Arendal. Blomstringen hos hegg er så iøyenfallende
og kommer på en slik tid at den er blitt et
PRUNUS PADUS L., HEGG. Vanlig i hele vanlig kalendermerke. Notater om dette fore­
landet til over skoggrensen. - Hegg er vel­ ligger fra Ø til NT samt Rana, men med en
kjent overalt. Folk satte pris på de hvite stor overvekt på Østlandet. Av de 50 her­
duftende blomsterklasene om våren og ville reder hvor heggeblomstringen har tjent som
gjerne ha hegg i nærheten av husene. «De kalendermerke for ett eller annet (ikke med­
planta dem i hager» (Askim). - «Før var regnet angivelser som «Hedmarken», «Vald­
det almindelig med digre heggetrær som of te res», «Setesdal»), ligger 31 i de seks egentlige
ble stelt og voktet med stor omhu. På hver østlandsfylker; 7 i T og Agder; 8 i R, Ho,
eneste liten gård har de like til de siste åra SF og MR; 1 ST, 1 NT; 2 N. Merket kunne
brukt å ha en hegg eller et par rogner planta varsle at det nå var såtid, i 13 herreder, eller
i hagen, som støtt ligger like opp til vånings­ mer spesifikt: for bygg i 7 herreder, hvete 2,
huset. Dette var vanligvis eneste trea i hagen. erter 2, bønner 7, poteter 1. En kunne ha
Ellers hadde de noen villripskjerr, ei gulrot­ ventet å få langt større tall, især for poteter,
og laukseng av den høge typen med djupe i betraktning av at dette så-merket også har
ganger rundt. Desse heggene vart stelt og vært brukt i landbruksundervisningen. Noen
verna om med stor kjærlighet. Mor tala om eksempler: Da «kan kuldskjære planter plan­
ei gamal kone som plante hegg ved seterstua tes ut» (Stange). - «Jæ væit de aldri sådde
si. Desse breidde ho varsamt ned når det var uten det var ny å hæggen blømte» (Våle). -
fare for frost om forsommeren. Grunnen til «Når heggen blømer, sett me ut potteblomar
at de hadde slik kjærlighet og omsorg for og sår margertene, surne seier og tobakk»
heggen her før i tida er vel at det er fattigt (Balestr.). - «Når heggeblomsten drysser i
på vakre blomster» (Elverum). - «Hegg fura, skal poteten settes» (Sandvollan, kan­
var det sjelden større mengder av. I utmarka skje fra landbruksskole).
vart den oftast liten. Men i innmarka, der Blomstringen hos hegg (sml. ]uniperus) ble

531