Page 545 - Planter og tradisjon
P. 545
Når blomstringen begynte, var det et tegn desund (vestl. del), Søgne (vanligste navn),
på at ku kunne livnære seg ute. Bare unn Kr.sand ( «Den vokser ikke her, men Flek
taksvis gjalt det andre husdyr. Noen eksemp kerøbarn selger den på gaten om våren»).
ler: Liblom(st) Halse Hmk., Holum (også lik
«Den gule primula kallast her for kusum blomst, tilfeldig), Lyngdal, Mandal.
mar avdi kui kan livberge seg ute når den Primle(r) Bergen; Eikefj.
tek til å bløma eller og når blåbærlauvet Enkeltoppl.: Marirokker, mairokker Eide
sprett» (Vikedal). - «Mor sa; 'Me kallar AA. - Krusingblom Sokndal. - Krushømle
han kusumar for når han blømer, kan kui Førde (og kusmerblomst). - Gulsoleie, gule
finna mat sjølv ute'» (Hamre). - «I van gull, ferigåsgull Haram. - Kusyvise Ørsta.
lege milde vintrar viser kusymra seg i slutten - Gulsymre, aurikla Sunndal (foruten ku
av mars og da kan sauen sleppast på beite» symre).
(Selje). - «Ku kunne livnære seg ute når
kusomre var fullt utsprunget» (Davik).
Kusymre (f.) er vanlig kjent navn i hele PRUNELLA VULGARIS L., BLÅKOLL.
utbredelsesområdet, men er svært ofte litte Grasgrodde steder, hele landet. - Planten
rært. Idag er det vanskelig, iallfall ut fra det er svært vanlig, og den er noe særpreget av
foreliggende materiale, å si hvor denne for utseende, likevel har den spilt liten rolle i
men overhodet er stedegen. I de tilfeller - folkebotanikken. «Det var ei tru at når dei
og det er flertallet - hvor det i distriktet
fins en annen variant, som tydeligvis ikke er
kommet inn fra bøker eller skoler, kan en gå
ut fra at kusymre høyst sannsynligvis er se
kundær.
Kusømra Lund; Hålandsdal. - Kusømr
Volda (-symr), Øre. - Kusumre (oftest utt.
nærmest -somre) Høyland; Fana, Herdla,
Hålandsdal: Davik, Gulen, N. Vågsøy;
Syvde. - Kusommar, kusumar (m.; i -sumar
er det i Ho ofte en svak eller tydelig b-lyd
foran m), 8 R; 20 Ho. - Kusemmer Bjerk
reim, Kleppe; Fræna, Hjørundfj. - Kusimpe
Bremanger, Bru, Kinn. - Kusinder Stranda.
Kosmos Austad (og kossmannsblomster),
Gyland, Herad, Hidra, Lista (og kosmos
blom), Lyngdal, Spind (og kus-), Farsund.
- Kussmarblom Hidra. - Kosmer Tveit. -
Kosmarblom Flekkefjord. - Kusom Sauda, Fig. 160. Bl/ikoll, Prunella vulga
Skjold, Skudenes, Skåre, Vikedal, Åkra, ris. - Helga Hjort.
Haugesund (og kusopp, sj.), Stavanger; Vi
kebygd; Askvoll (kusome). koka jonsokkollen (blåkollen) og vaska håret
Sømra, symra Lund; Hålandsdal, Kvinnh. i søet, vart hårsetnaden kraftigare» (Tresfj.,
Kublom Austevoll, Fjell, Hålandsdal, noe uvisst om Ajuga eller Prunella).
Lindås, Strandeb., Strandvik, Sund. - Ky Blåkoll (m.), -koll, -køtl, -kolle, -kodla, er
rasoleia Jondal, Masfj. (ku-). - Busoleie kjent mangesteds, men uvisst i hvilken ut
Gloppen, S. Vågsøy. - Busembr Dalsfj. strekning det er kommet fra bøker. Samme
Fader (formodentlig flt. av fad, fat) Hø navn blir for øvrig også til dels brukt om
våg; Randesund (mest), Søgne. - Jomfru rødkløver. Det gjør også blåskue (Gloppen)
Marias fader V. Moland. og sokkebandsdusk, sokkebandsskruv (Os).
Gulveis Oddernes (inkl. Flekkerøy), Ran- Brunkol! Syvde (brune-) ; Beitstad.
530
