Page 543 - Planter og tradisjon
P. 543
Munnskollerot, -skolde- (o vanligvis nær Andre, isolerte navn: Magarot Trysil. -
mest å) Uvdal; Voss, Vossestr.; Eid, Førde, Gulblomme Fåberg. - Tobaksgras Heddal.
Hornindal, Jølster, Leikanger, N. Vågsøy, - Øyneblom Hjartdal. - Svinørteknapp
Stryn (-skål-). Evje ( «Eg trur knapt det er vanlig namn,
Kjinnekross(blom), av likheten med en men eg fekk det hos nokre gamle gjenter eg
kjernestav (s. 175; sml. også Pinguicula), tala med; yngre kaller blomen tepperot ») . -
Fyresdal, Seljord; Bygland, Bykle; 7 VA; Grassjukeblomster Greipstad [grassjuke =
Tysnes; Selbu ( «av at blomsten minner om babesiose, se Alnus] . - Honnaknappert For
rosen i det som i Selbu blir kalt 'kjinnestrok sand ( «Er roti på smørblomen og det same
ken'» ). - Krossblom Fjotland, Hægeland. som tepperot. Er ikkje det same som knap
Kjippemaur Fitjar, Fusa, Hålandsdal, Jon pert» ). - Kristnegras 'Setesdal'. - Grossa
dal (kjippemaurblom), Kvinh. (kje-), Os, gras Søndeled. - M unkegras Bakke. -
Strandeb. (kjippemaurgras), Strandvik, Va Gullblomst Konsmo. - Kjeddingtenna S.
raldsøy. - Kjippemor Bruvik, Modalen. - Audnedal (er vanligvis Tri/. repens, men i
Kjippmaur Etne. - Pessemaurblom Fusa dette tilfelle Pot. erecta). - Jomfrublomst
( «veks der pessemauren hev tuvorne sine»). Lindås. - Brunrot Bru. Kaupegras
Tormentilla (av lat. tormentum, smerte) Hafslo. - Burot Stordal, Tresfj. ( «og
er det før-linneiske navnet som denne plan nemnt blodrot. » Brukt mot raudsott og bu
ten gikk under i urte-og legebøker siden mid sott). - Barkrotgras Meråker. - Jonsokgras
delalderen. Det bredte seg i norsk folkemål Grane.
kanskje mer enn noe annet av de gamle plan
tenavnene som legeboksavskrifter og munt PRIMULA SCANDINAVICA BRUUN,
lig overlevering gjorde til en del av den nor FJELLNØKLEBLOM. Bakker på kalk
ske folkemedisins vokabular. I det forelig grunn, i S.-Norge i fjellet, i N.-Norge også i
gende materiale er det noe uventet at dette lavlandet. - Denne vesle, tidlige vårbloms
navnet viser seg å være aller mest utbredt i en ten har fått navn i nordre Østerdal og Gud
helt eller nesten helt uforvansket form. De brandsdal:
ofte helt merkverdige varianter som har ut
viklet seg av dette lange og fremmedartede Maib!omme (-b!om, sj. -blomst) Alvdal,
ordet, finnes spredt og mest på forholdsvis Folldal; Dovre, Lesja, Lom, N. Fron, Skjåk,
isolerte steder. - Tormentille, tormentilla, Vågå; Oppdal.
t. d. med endeleddet -rot eller -gras, Fåberg; Herrens øyne, også (men sjeldnere?) Jesu
Røyken; Lunde (og tormentillerot), Sanni øye, Oppdal (Planten vanlig også nede i
dal; Dypvåg, V. Moland; Bremnes, Kvam, bygda, og både blomsten og navnet er vel
Kvinrih.; Gaular; Syvde, Vanylven, Volda, kjent,men navnet visstnok bare i Midtbygda.
Ørsta: Byneset, Trh.; Vefsn. - Tormen I Drivdalen er Herrens øyne Veronica
telle Arendal; Dalsfj. - Torvotille Ø. Gaus cham.).
dal. - T ormontille Kvås. - T ormantille Kattaua Bodin, Skjerstad.
Lyngdal; Snåsa. - Terna tille Austevoll. -
Tyrirot Lærdal. - Tillimann Kvam NT. -
Tellerot, tellegres N. og S. Rana. - Tur PRIMULA VERIS (L.) HUDS., MARIA
mannsrot, tørmannrot, mannrot Beiarn. - NØKLEBÅND. Grasbakker og kratt på
Turmannsgras, turimann N. Rana («Turi = Østlandet, mot sør til Kristiansand, dessuten
svolten, mager mann, en der 'tur på taljen'. Trøndelag. - Marianøklebånd hører til de
Navnet kommer vel av plantens magre ut vårblomstene som alle kjenner der hvor plan
seende og av at røttene brugtes til mat når ten gror; overalt blir det tatt inn buketter av
det skortet på andre matemner»). den. I visse strøk har barn pleid å spise den.
Mannsrot, mannb!omster, sjuttumann «Barn spiser enten hele blomsten eller bare
b!omster Malm (også disse er tydeligvis av den søte blomsterbunnen» (Asker). - «Barna
ledet fra de foregående). spiste kronen av nøkleblomst» (Nøtterøy).
5 2 8
