Page 541 - Planter og tradisjon
P. 541
raudsott hos kuer, virker nesten momentant fire kronblad parvis motsatte. Det er også
til full helbredelse selv om kua er Mrdt an rimelig å tro at ordet smørblom, som er det
grepet» (Sande MR). - «Bugras er truleg vanligste navnet for denne planten i R, har
graset på burot eller og nemnt blodro ( teppe sammenheng med denne troen, uten at det er
t
rot). Røterne koka dei og gav kyrne søet når lett å si hva som er det primære. (Samme
dei fekk raudsott. Busott er ei onnor sykje troen på virkningen av den gule blomsten er
(avføring)» (Tresfj.). - «Log av tormentil til dels knyttet til Ranunculus acer og Caltha;
lerot mot raudesott på krøter og magesyke stundom er det vanskelig å vite hvilken av
for folk» (Ørsta). artene det siktes til.)
Det har vært en nokså utbredt tro (også Samme syn på tepperot kommer også
nevnt av Bondevik 1933:177) at planten frem i de opplysningene en hist og her kan få
skulle ha en gunstig virkning på melk og om at den var en god beiteplante:
smør: Som svar på spørsmål om beste beiteplan
«Det har vært gammel tro om smørblom ter, svartes bl. a.: «Tepperot svært god. Mye
at når kua fikk noe av den, ble smøret gult. av den etter sviing på skrinn jord med lyng»
Det har også hendt at man for spøk har (Herad). - «Når smørblomen sprett, vert
hivd den i spannet 'for å få gult smør', men smøret gult. Då kyrne vart utslept um våren
om det blir gjort nå, er det av ungdom og og jaga til marki, var det som oftest lite gras,
bare for leven» (Bakke). - «Ein nemner at og smøret vart kvitt, men då det leid so langt
smøret skulde verta gult når kyrne åt desse at smørblomen kom til syne, vart smøret
blomane» (Forsand). - «Jeg synes å huske gult» (Skjold; lignende fra Hidra). - «Det
farmor fortalte at det var smørblommen vi betaltes mere for en gård i gamle dager hvis
fikk smør av, men det oppfattet jeg så at der i buhagen voks smørblom, tormentilla»
det var når koen spiste den» (Høyland). - (Kvinnh.). - «fonsokgras regnes som beste
«Barna kunne gjerne få kaste blomstene av beitet. J onsokgras og blodrotgras er det
mjelkeblom opp i melken, det var snarest samme. Heter også skjetrotgras» (Grane).
betraktet som noe som brakte hell» (Fitjar). I seg selv må denne planten ha relativt
- « I Osterfjorden stakk borni stilken av ubetydelig næringsverdi, heller ikke er den
smørblom opp i spønane åt kyrne. Det hadde indikator på næringsrike plantesamfunn,
vel ein gong vore ei tru med det» (Meland). for den kan være svært nøysom m. h. t. jord
- «Første gongen dei var på mjøstølen bunn. Det er da sannsynlig at den har vært
[Beito 1949 :99] om våren, la dei 2 soleier, verdsatt enten på grunn av den gunstige
eller 1 soleie og 1 brakakvist, i bøttene og virkningen man irrasjonelt har tillagt den,
mjølka opp på dei. Då skulle dei få mykje som nevnt, eller fordi man har oppfattet
god mjølk» (Ullensv.; gjelder rimeligvis P. dens blomstring som et merke på at vegeta
erecta). - «Dei skulde leggja blomen i bytta sjonen hadde utviklet seg langt nok til at det
når dei reiste på seteren for å få god mjølk» var beite i marka. Sannsynligvis har begge
(Aurland). - «Hadde dei ein mjølkekross faktorer spilt inn.
[blomst] i mjølkebøtta første gongen dei At tepperot har vært en kalenderplante,
mjølka ute om våren, ville dei få mykje og er det flere belegg for:
godt smør om sommaren» (Lavik. En annen «Når kjinnekrossen og tiriltunga tok til å
medd. sa: «Ein utsprotten mjølkekross skulle bløme, kunde kyrne klare seg ute» (Fyres
fl yta i mjølka til ein silte»). - «Om våren dal). - «Når den var utsprungen, sa dei før
skulle man plukke solegg og legge dem neri i tidi at kunå var framfødde» (Forsand). -
mjelka. Kyrne skulle etter dette bli bra til å «Når tepperota blømde, levde kyrne i mar
mjelke» (Ålen). ka» (Alversund). - «Når den blomstret,
Den blomsten som nevnes i alle disse eks var det tegn på at ku og sau kunne livberge
emplene, er tepperot. Det er sannsynlig at seg» (Gaular). - «Et stående uttrykk var at
denne troen henger sammen med den gule når blodrota blomstret, var tiden inne til å
fargen på blomsten og dens korsform, med begynne myrslåtten» (Nordli ; en skulle tro
526
