Page 542 - Planter og tradisjon

at dette var alt for tidlig). - «Når blodroten like almindelig navn finnes ikke. I litt sva­
blomstra, kunne fjellslåtten ta til» (Snåsa; kere grad kan det samme sies om MR.
do.). - Sml. også Pinguicula vulgaris. Bforot Ringsaker; Etnedal, S. Aurdal;
Merkelig nok har barn spist denne rota: Flesberg, Norderhov («bare fra en svartebok;
«Tepperota blir spist av barn. Ein tek den det vanlige navnet er tepperot» ) ; Tjølling;
tjukke rotstokken og skrapar og et · den rå, Bremsnes, Fræna, N.Aukra, Tingvoll, Tresfj.,
helst på føresumaren. Vi åt både den og Volda; Brekken, Oppdal, Selbu; Beitstad,
jordnota då eg var liten» (Eid SF). - «Barn Namsskogan, Nordli, Røyrvik, Skatval,
har spist rota av blodrot» (Brekken). - Skogn, Snåsa, Sørli, Tydal, 'Bjørnør'; Folder­
Noen ufullstendige opplysninger tyder også eid, Grane (blodrotgras), Velfj. (do.), Vevel­
på tradisjon (som det er vanskeleg å feste lit stad.
til) om at den har vært til nødhjelp som mat­ Smørblom Bakke, Gyland (også Ran. acer),
emne i uår: «I de fleste bygdelag i Nord­ Tonstad (og smørgras) ; 13 h. i R; Alversund,
Rana går det sagn om at turimann i gammel K vinnh., Meland, Odda; Kinn ( «um mange
tid ble brukt til folkemat, men hvorledes det gule blomeslag»); Eid MR (1 person), Volda
lagedes vites ikke» (N. Rana). (i forb. m. barnelek), Harstad (-blomst, også
Den har også vært brukt til te, øyensynlig P.verna). - Smørkolla eller -kodla, Alver­
ikke bare for medisinske formål: «Det var sund, Hamre, Haus, Hosanger, Lindås. -
brukt å koke te på denne planten. Tepperot Smærblomster Øre.
og marianøklebånn kaldtes begge teb{omme» Soleie (sml. Caltha, Ran. acer, og s. 21)
(Fåberg). - «Brukt mykje til te» (0. Gaus­ V. Slidre (so!aie) ; Flesberg, Uvdal (også om
dal). - «Mor fortalde at i hennar yngre år P.verna) ; Ålen (solegg, iallfall delvis denne
vart bruka te av kippemor» (Modalen . - art). - Smørsoleie Masfj.; Fjaler, Stryn. -
)
«Tørka blomar av tesoleie vart brukte til te» Melkesoleie S. Vågsøy. - Mjelkeblom Fitjar.
(Aurland: Flåm). - Mjelkekors Volda.
«Ei gama! kone i Lisleherad sa at 'mor for­ Tesoleie Voss; Aurland (Flåm), Lærdal. -
talte at dei turka rota og bruka henne til Teblomme Fåberg (også om Primula veris) ;
tobakk'» (Heddal). - «Rota brukt som to­ Sigdal; Meråker (-blomst; «som smågutt
bak» (Nordli). hørte jeg en gammel mann, f. 18 7 , kalle den
0
Barn kunne bruke denne blomsten på teblomst» ). - Tegras Torpa; Vinje T. -
samme måte som Ranunculus acer ved å T egoll Meldal.
holde den opp under haken på en annen for Skjiterot Lier; Odda (skje-). - Skjetegras
å se om han 'var glad i smør' Kinn) eller Fusa (oppgitt med? for Sedum acre, formo­
'hadde stole smør' (Volda). Denne leken, med dentlig feil). - Skjitrot Fræna, Volda; Selbu.
nettopp denne blomsten, later merkelig nok - Skjetrot Buksnes, Grane (skjetrotgras),
ikke til å ha vært vanlig i de strøkene hvor Hadsel, Hattfjd. ( «dei gamle hadde visst ber­
det nesten ikke fins annet navn på den enn re dette namnet, og det døyde mykje ut med
smørblom. dei» ), Sortland, Tjeldsund, Vefsn. - Skjett&­
rot Aure, Halsa, Straumsnes, Sunndal. -
Tepperot, av å teppe, stoppe igjen, sikkert Skjetturot Surnadal. - Skjettarot Bjugn,
et gammelt folkenavn på planten, men bare Stjørna, Åfj. (skjettablomster) ; Verdal, Vik­
ut fra den nåværende utbredelse av ordet er na (skjetto-). - Skjetarot Elsfj. (og skjitgres).
det vanskelig å si sikkert hvor det er rotekte - Skjutturot Budal, Hølonda; Fosnes (skju­
og hvor det er kommet inn i nyere tid. «Mor tu-), Fro! (-blomst), Høylandet, Inderøy
mi var fødd i Rauland 1836 og fortalde at (-blomst), Leksvik (skjutturot, -gras; skjuttu­
dei bruka namnet tepperot då og ho hadde rotgull), Mosvik (-gras), Namdalseid (suttu­
lært det av foreldri sine» (Seljord; også nevnt rotblomster), Snåsa. - Skjuttugoll Geita­
herfra av Wille, 1 7 86: 128). - På Østlan­ strand, Leksvik. - Skjettsoleie Røyrvik NT
det, i TT og AA er det vanlig, hvis folk (oppgitt for Caltha, sikkert feil). - Skjurtu­
overhodet har navn på planten, og noe annet gras Sørreisa.

527