Page 540 - Planter og tradisjon
P. 540
være plaget av munnskåld, kvite, meget såre gruppe kan formodentlig regnes at de brukte
flekker i munnen (tungen og lippene). Man den «som medisin for kjør efter kalving
sanket da munnskollerot, skar den små og iblant» (Gjerstad).
kokte den i vann, som man så skyllet munnen Et typisk utslag av signaturlæren er det
med. Til vinterbruk oppbevarte man slikt formodentlig også når denne planten var et
vann på flasker. Har vært brukt heilt til no. middel mot rødsyke, infeksjonssykdommen
Uvdølingene f6r i gamle dager meget på som var en så stor plage i kystdistriktene
skreppehandel til Vestlandet. Det kan vel (sml. Alnus, s. 190). Anvendelsen har vært
tenkes at de har fått navnet og den medisin kjent fra Ø (Spydeberg) og Ak (Vestby) og
ske bruken med seg derfra» (Uvdal). - rundt kysten. - «Far kokte tepperot til
«Togg rota. Ho reinska munnen» (Vossestr.). kuene mot røsyke, også så sent som etter
- «Munnskolderot reinsar munnen for slei 1945. Hadde ikke navn på planten. Kokt'n
pa, grøder munnsår, reinsar ufjelg munnråke i en jerngryte. Det var mye røsyke, men det
o. m. » (Eid SF). - «Mot såre leppar» ble slutt på den da kuene ikke lenger fikk
(Stryn). - «Når folk var så nedforkomne beite i skogen» (Brunlanes).
at dei verkte i munnen og tennene blei såre, «'Grossa' er blodpiss hos kuer. Avkok av
kokte dei roti og åt henne» (Vik SF; vitamin grossagraset ble gitt kua ved hjelp av ei
mangel?). - «Rota ble tygget mot munn flaske. Kuas hode ble holdt opp og flaske
skåld» (Meråker). - Lignende opplysninger tuten puttet inn i munnvika. Da måtte kua
finnes fra flere steder på Vestlandet, og min svelge. Den ville ikke ta dette frivillig. Min
ner om denne bruken er også bevart i navnet bestemor brukte det så sent som 1900-1905
munnskåldrot (se nedenfor). på Ausland. En sommer ble alle kuene syke
«De kokte rota, hjalp for sår hals» (Sel av blodpiss, og hun samlet grossagras (teppe
jord). rot), kokte og gav dem. Far husker dette
Også på sår kunne roten formodentlig godt. Kuer inne fra landet var svært utsatt
gjøre god virkning: «Roten satt på brenne for blodpiss; kinnflotten fins ikke der, men
vin, brukt til å helde i åpne sår for å holde er svært alminnelig ved kysten. - Kuene
dem rene» (ved Arendal). - «Tepperot ble syke av å spise grossagraset, heter det,
blanda med brendevin for omslag på sår» men når de var syke, gav en dem avkok av
(N. Aukra). - Et avkok «nytta som umslag samme planten» (Søndeled).
stogga blødning» (Stord). - «På oppskrub «Blomstene er død for kuer å roden er til
bet hud ble rota gnidd. Da la det seg skinn liv. Roden tas opp, skylles, koges til vannet
på, 'det barka på'» (Meråker). - Også andre blir brunt, kuene drikker det med begjærlig
steder ble den brukt mot blødning. I noen het, det er mod blodpiss, også kalt rødsyke.
tilfelle kan dette ha vært rasjonelt og kan ha Dyrlege N. spurte meg en gang om den plan
gjort god virkning. I andre tilfeller var det ten, for han sagde kua hos naboen kom til å
n
sikkert et utslag av signaturlære : Fordi rot dø, men jeg ga hende roddrikke å den ble
stokken er rød inni, skulle den hjelpe mot god» (Ø. Moland). - «Plante og rot kogtes,
alle plager som har med blod å gjøre, f. eks.: avkoget gitt kua som hadde rødsyke» (Ran
'Blodgang' og 'blodsott', som t. d. kunne desund). - «Tepperot, som de fleste her
være en kraftig diare, hos mennesker eller kaller smørblom, bruktes mot raudsott, en
dyr, men hos dyr kunne det også være syno sykdom som kyrne får av 'hanntikk'»
nym for rødsyke (Spydeberg, muligens fra (Vikedal). - «Roti mot tøver på krøter»
Wilse 1 7 79; Flesberg; Tingvoll; Velfj.); (Vik SF; tøver, tauver, lammelse i munnen,
'bleksott' (Etnedal, som te); blodmangel hos oftest ved trolldom). - «Blodrot for røsott
krøtter (Kvam NT); «til å stane blod med» og andre kusjukdomar» (N. Aukra). - «Ro
(Lom); «mot blødning hos mennesker» ten skjæres opp, kokes i vann som brukes mot
(Aukra); «blodrot-te, avkok av rota, for å blødning hos mennesker og rødsyke hos
rensa blodet» (Skogn); «for å stoppe blodet kreaturer» (N. Aukra). - « Vannavkok av
ved busott (bysykja)» (Skatval). Til samme tormentillerot er en ren vidundermedisin for
525
