Page 540 - Planter og tradisjon
P. 540

være plaget av munnskåld, kvite, meget såre  gruppe kan formodentlig regnes at de brukte
        flekker  i  munnen  (tungen  og  lippene).  Man  den  «som  medisin  for  kjør  efter  kalving
        sanket  da  munnskollerot,  skar  den  små  og  iblant»  (Gjerstad).
        kokte den i vann, som man så skyllet munnen   Et  typisk  utslag  av  signaturlæren  er  det
        med.  Til  vinterbruk  oppbevarte  man  slikt  formodentlig også når  denne  planten var  et
        vann på flasker. Har vært brukt heilt til no.   middel  mot  rødsyke,  infeksjonssykdommen
        Uvdølingene  f6r  i  gamle  dager  meget  på  som  var  en  så  stor  plage  i  kystdistriktene
        skreppehandel  til  Vestlandet.  Det  kan  vel  (sml.  Alnus,  s.  190).  Anvendelsen  har  vært
        tenkes at de har fått navnet og den medisin­  kjent fra Ø  (Spydeberg) og Ak  (Vestby) og
        ske  bruken  med  seg  derfra»  (Uvdal).  -  rundt  kysten.  - «Far  kokte  tepperot  til
         «Togg rota. Ho reinska munnen» (Vossestr.).   kuene  mot  røsyke,  også  så  sent  som  etter
        - «Munnskolderot  reinsar munnen  for  slei­  1945. Hadde ikke  navn  på planten.  Kokt'n
        pa, grøder munnsår, reinsar ufjelg munnråke  i en jerngryte. Det var mye røsyke,  men det
         o. m. »  (Eid  SF).  - «Mot  såre  leppar»   ble  slutt  på  den  da  kuene  ikke  lenger  fikk
         (Stryn).  - «Når  folk  var  så  nedforkomne   beite i skogen» (Brunlanes).
        at dei  verkte i  munnen og tennene  blei såre,   «'Grossa'  er blodpiss hos kuer.  Avkok av
        kokte dei roti og åt henne»  (Vik SF; vitamin­  grossagraset  ble  gitt  kua  ved  hjelp  av  ei
         mangel?).  - «Rota  ble  tygget  mot  munn­  flaske.  Kuas hode  ble  holdt opp  og  flaske­
        skåld»  (Meråker).  - Lignende  opplysninger   tuten  puttet  inn i  munnvika.  Da måtte  kua
         finnes fra flere steder på Vestlandet, og min­  svelge.  Den ville  ikke ta dette  frivillig.  Min
         ner om denne bruken er også bevart i navnet  bestemor brukte det så sent som  1900-1905
         munnskåldrot (se nedenfor).              på Ausland.  En sommer ble alle kuene syke
           «De  kokte  rota,  hjalp  for  sår  hals»  (Sel­  av blodpiss, og hun samlet grossagras (teppe­
         jord).                                   rot),  kokte  og  gav  dem.  Far  husker  dette
           Også  på  sår  kunne  roten  formodentlig   godt.  Kuer  inne  fra  landet var svært utsatt
         gjøre  god  virkning:  «Roten  satt  på  brenne­  for blodpiss;  kinnflotten fins  ikke  der,  men
         vin,  brukt til å helde  i  åpne  sår for å holde   er  svært  alminnelig  ved  kysten.  - Kuene
         dem  rene»  (ved  Arendal).  - «Tepperot   ble  syke  av  å  spise  grossagraset,  heter  det,
         blanda  med  brendevin  for  omslag  på  sår»   men når de var syke,  gav en dem avkok av
         (N. Aukra). - Et avkok  «nytta som umslag   samme planten» (Søndeled).
         stogga  blødning»  (Stord).  - «På  oppskrub­  «Blomstene er død for kuer å roden er til
         bet hud  ble rota  gnidd.  Da la det seg  skinn   liv.  Roden tas opp, skylles, koges til vannet
         på, 'det barka på'»  (Meråker). - Også andre  blir brunt, kuene drikker det med begjærlig­
         steder  ble  den  brukt  mot  blødning.  I  noen  het,  det er mod blodpiss,  også kalt rødsyke.
         tilfelle kan dette ha vært rasjonelt og kan ha  Dyrlege N. spurte meg en gang om den plan­
         gjort  god virkning.  I  andre tilfeller var det  ten, for han sagde kua hos naboen kom til å
                                     n
         sikkert et utslag av signaturlære :   Fordi rot­  dø,  men  jeg  ga  hende  roddrikke  å  den  ble
         stokken  er  rød  inni,  skulle  den  hjelpe  mot  god»  (Ø.  Moland). - «Plante og rot kogtes,
         alle plager som har med blod å gjøre, f. eks.:   avkoget  gitt kua som hadde rødsyke»  (Ran­
         'Blodgang'  og  'blodsott',  som  t. d.  kunne  desund).  - «Tepperot,  som  de  fleste  her
         være  en  kraftig  diare,  hos  mennesker  eller  kaller  smørblom,  bruktes  mot  raudsott,  en
         dyr, men hos dyr kunne det også være syno­  sykdom  som  kyrne  får  av  'hanntikk'»
         nym  for  rødsyke  (Spydeberg,  muligens  fra   (Vikedal).  - «Roti  mot  tøver  på  krøter»
         Wilse  1 7 79;  Flesberg;  Tingvoll;  Velfj.);   (Vik  SF;  tøver,  tauver,  lammelse  i  munnen,
         'bleksott' (Etnedal, som te); blodmangel hos  oftest  ved  trolldom).  - «Blodrot  for  røsott
         krøtter  (Kvam NT);  «til å stane blod med»   og andre kusjukdomar»  (N. Aukra). - «Ro­
         (Lom);  «mot  blødning  hos  mennesker»   ten skjæres opp, kokes i vann som brukes mot
         (Aukra);  «blodrot-te,  avkok  av  rota,  for  å  blødning  hos  mennesker  og  rødsyke  hos
         rensa blodet»  (Skogn);  «for  å  stoppe  blodet  kreaturer»  (N.  Aukra).  - « Vannavkok  av
         ved  busott  (bysykja)»  (Skatval).  Til  samme   tormentillerot er en ren vidundermedisin for

                                                                                       525
   535   536   537   538   539   540   541   542   543   544   545