Page 50 - Planter og tradisjon

Aspa brukt'i te ræker au, løn te allslags og då fann ein så store linnetre ein hadde, og
skafter å sleiver å treskjeier, ask te skjæker hola ut. Når linnå var rå gjekk det lett å
når di skulle være nåke pene, hellst bjørk, hola ut. - Mindre mjølkjerald, til å gjeva
men te dråg va de helst gran, rekti har(d). mjølet frå seg i på drikke til krettura vart
Gran te årer. Ask å eik te ski, eik te pråms­ kalla hylkje. Helst linn til dette og. Trebøt­
bann å stavnar i pråmmen. tene i fjøset var vanleg fora, også hende det
Lønsåppe, når de va fullt a kvite prikkar var litt raun, men dei vart svært tunge så få
nedover mot rota på løn', de va de finaste bruka det. Raunen nytta dei elles lite, einast
som fanst te knivskafter. til ski for dei var håle, rauneskiå.
Så va de føre te hustimmer å te møbler. Til stav i koller og holk til mjølkestellet
Te pråmsbord go malmføre, men te klenning brukte ein helst selja. Bandstakar var helst
skulle de helst være go tindergran, den e go hatl, men somme brukte rauneband, på store
mot vete å seig for råt [ tennar heter ellers te­ kar og eik.
nor i Vegarshei . Føremalm te høkring, ja Ask var mykje nytta til skiemne, men
]
gran au. bjørk og fora har og vore vanlege. Fora var
År va helst te treskoevner, d'e svartår; i lettare. Det gjalt for tresko og. Men tresko
Jersta (Gjerstad) kalla di kvitåra for m6'sta­ av fora vart snarare utslitne. Elles heldt ein
tøre og l6nn' tøre, etter gardene Mostaci og seg turrare i føtene i tresko av fora. - [Ti­
Lunden, for der va så møe a denn [ironi fra ner og bommer, se Pinus.J
naboenes side; tøre er tyri] . Linn og alm brukte dei til skeier. Til tal­
Bjørk va brukt te møbler. Eik te slemeiar lerker brukte dei også linn. Når den vart turr
å ski, - de var tremeislear te høyslear bådde og gammal blei treet hardt og slett. Til for­
såmmår å vinter. Rimmane va a, gran bådde mer til smør og ost nyttast ein del einerstav.
på kjelkar å slear, dåkker å stab'bann a eik, Ospa har og vore nytta bra. Ospa held
tåll (12) stab'bann te ein kjelke. seg godt mot makkamjøl. Til små løer ute
Eik te jul, men jul e kje gammelt her på i mark og fjell nyttast osp mykje til tro og
heia. De va ein di kalla Reiår Kroken på panel på vegger. Då kløyvde dei helst stok­
Nes Verk som arbeidde di føste kjærrejula di ken etter midten.
hadde her. Til stuttorv mykje selja og einer. Også
Te pråmsnaglar brukte di førmalm. Einer litt osp. Det var lett, men selja og einer
te båtnaglar å te jærpålar. Di brænnte de heldt nok betre tak der ljåen settest på. På
som gikk ne i jorda så de konne vare i femti hamrar og hakker bruktest hegg. Heggen
år. Jærevier a bjørk, - dei som di la'e slåt­ skulle vera stødig, trutna ikkje i væte og gisna
ten på. ikkje så det nauda i turrveret.
Barlinn til hørvelståkkar. Lønn blei au Når dei vov har pappspolar vorte nytta i
brukt te de. Te saggrinner va de ask. D'e seinare tider, men før bruka dei klung. Mar­
vel kje meir el førti år sia di bjønt'å sage gen er stor, så dei kunne godt få ein liten
ve. Bjørk te spa 'skjei (spade-). Ask te rive­ tretein gjennom den så den kunne sviva på.
bauer å tinner» (Vegårshei. John Sollid, 73 Bryggekjer og øltønner, og tønner og
år, 1 9 55, oppskrevet av Inger Frøyset). strokka til å salta kjøttet i, var gjerne av eik.
Til tømmer brukast fora. I løer ute i skog
«Til skapt og handtak var bjørka mest og fjell og i uthusbygningar heime på garden
nytta. Litt var nok ask bruka, men eit aske­ har og osp og bjørk vorte mykje bruka. I
skapt vart aldri så gammalt som eit bjørke­ kjørereidskap mykje bjørk» (Forsand: Helle
skapt. i Høgsfjord. Gudtorm Mikkelson. Litt for­
Riva måtte vera lett og sterk. Skapte var kortet).
av fora og det var jamt håve og, men tin­
nane ask. Askjen er sterk og kvistfri og «Hyvla var laga av bjørk med ei skive
bein i veden. onde av ein harare tresort som epletre, hegg
Mjølkjera måtte vera store, det var gjævt, eller ask. Anja snikkarverkty va og av bjørk

35