Page 532 - Planter og tradisjon

Surne røtter har ikkje søtsmak» (Førde). - Som vanlig kan barnas lek være remini­
Vi spiste «søterot, som guttene ofte hadde senser fra tidligere tiders alvor. «Som mat åt
med seg i lommen på skolen» (Gaular). - folk i naudsår har vore nytta søterot»
«Seseljerot, trykk på 2. st., var god om vå­ (Førde). - «Koktes til grøt» (N. Rana). -
ren. Best var den som voks i einerunnar, for­ «Te av denne rot ble nyttet som drikke og
tel onkel» (Jølster). - Svært mange voksne, formodentlig som mat-te» (Elverum; sml.
landet over, har den slags minner fra sine Vaccinium vitis-idaea). - «Vart før brukt
barnedager, og fremdeles er det barn som til kaffe» (Ullensv.).
følger den gamle skikken; men som alt slikt «Navnet sisselrot bruktes i 1876. Roten
er den på retur. anvendtes til bittert i øl. Det ble fint øl»
(Hol B). - «Brukt ved ølbrygging» (Lunde).
Treak (sml funiperus) kunne lages av sis­
selrot: «Man samlet store mengder av sissel­
rot, vasket og hakket dem små og kokte i
vann. Så silte man fra de faste bestanddeler
og kokte saf ten inn til den ble tjukk. Denne
treak var velsmakende og bruktes som slik­
keri» (Uvdal).
Planten ble regnet som god for helsen.
«Roti vart koka i søt mjølk saman med kan­
dissukker mot krimsjuke» (Kviteseid; også
Lårdal). - «Mot forkjølelse» (Åmot). -
«De kokte sisselrot sammen med lakris og
kandissukker. Mot hoste» (Gran). - «Etter
gammelt er sisselrot god for halskatarr»
(Skåtøy). - «Medisin mot brøstsjuga» (Hi­
dra). - «Sisselrot hjelper når ein spyttar
blod» (Brønnøy). - «Mot tuberkulose» (N.
Odal). - «Et bygdedoktorråd mot bleksott:
En pegl konjak på en trepeglsflaske. To peg­
ler avkok av urter, deriblant sisselrot og bris­
kebær» (Våle). - «Roti var løv for hardt
liv» (Aurland; Vi�, «tygge roti» ). - «Røt­
tene ble kokt i vann og fylt på flasker til opp­
bevaring. Som medisin for folk og fe. Man
meiner det var for allslags sykdom» (Uvdal).
Fig. 155. Sisselrot med sin lakris­ - Om medisinsk bruk, uten nærmere detal­
smakende rotstokk. - Helga jer, er også fortalt fra Tjøme, Førde, Hattfjd.
Hjort. «Oppkok av rotstokken til vask av griser
som har flekkesyke» (Berg Ø). - «Et godt
Barna kunne lage til roten på forskjellige middel for fordøyelsen hos kuer. Røddene
vis: « Vatn + sirell var sirelldrikke som koges og gives kuene og så en liter sand i bå­
vart bruka før» (Seljord: Langlim). - «Si­ sen» (Ø. Moland). - «Sesselrot i sterk kaffe
rell reinska me og togg, i hjuringskogen. og litt surdeig gjer kyrne øksne» (Brønnøy).
Tok'an med heim og koka ut safti og drakk I Seljord fantes et sagn om at «sirell kvikna
som te» (Valle). _:_ «Seseljerot satte me vatn av at Jomfru Maria sprøytte brystmjokk i
på og hadde til saft» (Ullensv.). - «Avkok bergrivene» (for mjølk sa de gamle i Seljord
av roten til te, nærmest som lek av oss barn mjokk med vokal mellom å og ø; i Langlim
for ca. 40 år siden» (Balestr.). - «I elgamal mjokk opp til nyeste tid. Samme sagn i Eid­
tid laga dei sisseldrikke» (Jølster). skog).

5 1 7