Page 533 - Planter og tradisjon
P. 533
«Åt ein denne rota før gauken gol om vå POPULUS TACAMAHACA MILL., BAL
ren, skulle ein ikkje bli hoggen tå ormen den SAMPOPPEL. Prydtre. - « I min fars hage
n
sommare » (Eidskog, L. M. Fjellstad). stod to balsompiler. Om våren ble en del av
knoppene plukket av og satt på brennevin på
Sisselrot er det vanlige navnet på Østlandet, en flaske; det ble brukt å smøre på sår og be
I 0, Ak og især i B og V er denne formen skadigelser» (Hafslo). Harpiksen fra knop
den dominerende, og den fins også hyppig i pene har ellers vært regnet som bra på frost-
He og 0, men der ofte sammen med varian sar.
o
ter, som er stedegne: Sesselrot, som også er «Poppel [hadde medd.] brukt meget til
notert fra Vikna og 6 h. i N; sisilrot og sissil økse- og hakkeskaft; glimrende til det bruk»
rot, som er hyppig på Østlandet og også no (Hedrum).
tert fra Gjerstad, Vegårshei og Øyestad; se Balsam, vanlig navn på treet i Trøndelag.
silrot, mer spredt. Navnet brukes nesten all Ellers også balsom.
tid med endelsen -rot; bare sissel er notert fra
Flå og Uvdal. POPULUS TREMULA L., OSP. Hele lan
I Ho og SF har navnet fått formen siselje det. - Med sin gulgrønne stamme og sine
rot, seseljerot, sjeldnere sisiljerot (trykk på blad, som skjelver for det minste vindpust
2. st.). Disse variantene er notert fra 21 h. i (fordi stilken er flattrykt fra sidene), skiller
Ho og SF, men ikke utenfor disse to fylkene osp seg fra alle andre norske treslag. Den har
(i SF er søterot vanligere). også større evne til å skyte rotskudd (ten
Si'ril, si'rel (trykk på første st.), som regel nung) enn noen av de andre, noe som slåtte
med endeleddet -rot, Fyresdal, Hjartdal, karer har kjent til og satt lite pris på. « I au
Kviteseid, Lårdal, Mo, Rauland, Seljord, gusti neær skulle de skjære ned osp, da kom
Vinje; Bygland (og sirelle), Bykle, Valle; den ikke igjen. Ellers kom det 'teinær så det
Bjerkreim, Røldal. - Suril Kviteseid (Brun blei et heilt kjærr'» (Askim). - «De gamle
keberg). - Syril Åseral. slåttekarer var redde for ospetenongen»
Søterot, Sørlandet søderod, MR og nord (Vardal).
over søtrot, Oslo (Sørkedalen); Rakkestad; Ospeveden er bløt, løs, og lett, derfor blir
Os, Romedal, Tolga; Etnedal, Lom, Sner den foretrukket til mange spesielle formål:
tingdal; Evje, Flosta, Herefoss; Bjelland, Tresko (s. 38); selepinner (s. 37); traug, bl. a.
Hægeland, Venesla; Forsand (sødarod), Tys til drøfting av korn (Askim, Flå); skuffer,
vær, Haugesund; Haus, Ulvik; 14 h. i SF, 12 spader, bl. a. til korn (Bærum) og mjøl (As
MR, 10 ST, 6 NT; Lurøy. kim); gjødsel-'roko' (Vardal); fjeler. «Osp
Steinsøte Aremark (sten-) ; Grue (-søt), Ås og lind mykje til å skjera ut ting i» (Gyland).
nes (-sett). - Bergesøta Hægeland. - Heil Selv om ospeveden tåler relativt lite av
søte Meløy, Rødøy (heilsøterot, hællesøta), mekanisk slitasje,står den godt mot væte, noe
S. Rana. - Bergrot Inderøy, Ogndal, Spar folk ofte har benyttet seg av. «Ble brukt til
bu; Hadsel. spilltau, står godt i væte» (Enebakk). - «Osp
Lakrisrot, vanlig blant barn i de lavere de ble kappet i skiver og delt i stykker omtrent
ler av Østlandet og AA, ellers spredt og til 10 cm i firkant; de ble lagt tett i tett i en
feldig. ramme, til spilltau i stallen» (Bærum; også
Enkeltopplysninger: Annisrot Larvik (sjel Aurdal). - Asperajer holdbare (s. 396). -
den). - Sukkerrot Skåtøy; Haugesund. - «Øsp til spilltaug. Den flisar seg ikkje, berre
Lakrestobakk Sørfold. loar seg. Seig for rot» (Seljord).
« ' Vrauer' var laget av tre påler, sammen
bundet øverst, satt ned til å fortøye båter i,
POLYSTICHUM LONCHITIS (L.) særlig for å liggge på svai; de skulle være av
ROTH, TAGGBREGNE. - Bergsprekker osp, men leilighetsvis ble brukt or» (Kråker
og mellom stein, nesten hele landet. - Hest øy; ordet 'vrauer' også Hvaler og Onsøy). -
jæiske N. Rana. - Steinjeiske S. Rana. «God til lunnar i båtstødene avdi den var så
5 1 8
