Page 535 - Planter og tradisjon

bildet. Det viser at folk ikke alle steder har koka ein mjøl som var male av ospebork og
ment at osp var heldig som f6r til kyr og hadde i han» (Ogndal).
sauer. Særlig skulle det være uheldig for Som medisin til folk har osp spilt mindre
sauer, og det gjaldt både lauv og bork: «Osp rolle. - «Øspebørk, rognebørk og salt ble
blir sauen hårslette av, derfor måtte en ikke kokt, og vannet brukt istf. blyvann» (N.
nytte ospelauv til sau» (Elverum; også Løten, Odal). - «Tørrede blade mot diare» (Aren­
se ovenfor). - Men for hester har det alltid dal). - «Ospebark som avføringsmiddel,
vært regnet som bra. Dette kommer særlig som te av nysvadd bork; virket også som
sterkt frem i følgende: «Om julekvelden brekkmiddel» (Bamble; medd. hadde selv
skulle hestane ha ospekjerver. Ein gang det prøvd det i sin barndom). - «Ospelauv vert
var kleint høyår herover, lauva dei ein bruka mot gikt. Lauvet tørkes og vert lagt i
mengde osp som dei f6ra hestane med då dei senga» (Rennebu).
låg på timberkjøyring der um vinteren» «Osp, likesom bjørk, ga gul farge, sterkere
(Modum). enn rabarbra» (Drangedal). - Ospebark til
I de siterte eksemplene ble ospelauvet gitt farging, svart (Vik SF).
for næringsverdiens skyld. I andre tilfelle Som kalendermerke har ospen spilt .en viss
spilte det også inn at det ble regnet som hel­ rolle. Likesom ved flere andre treslag støter
sebringende, og endelig var det ikke sjelden en på uttrykket at de unge bladene om våren
at det ble brukt først og fremst som medisin; skulle være som musører. Noensteds var
det gjelder også bork. Noen eksempler: dette merke på at «da beit fisken i fjellvatni»
«Løvet til hest for å motarbeide kolikk» (Bjelland), «da biter aborren» (Flesberg), el­
(Bærum). -. «Kraftig avkok av ospebark ler «tiuren slutter å leike» (Fyresdal; også
mot forstoppelse hos hester» (Hedrum; et noe Tyristrand). Men mer vanlig betød det at nå
overraskende råd, siden garvestoff et i barken var det «redding for dyra på setra» (N.
skulle ventes å virke stoppende). - «Ospe­ Fron), «full mat åt krøtero ute i vanleg
lauv til hestene ble brukt både som f6r og hamn» (V. Slidre), «da e fullmata aot beista
medisin. Når hesten hadde 'klåe' var det i markjenne naor ospæ e musøyrd» (V0sse­
godt å gi den ospelauv. En eldre mann for­ str.), «då svelt ikkje noko i hel» (Eresfj. Vd.).
talte at han tjente på en gård og så fikk hes­ Tilsvarende flere steder (Hægeland, Voss).
ten der et tak som de kalte 'igla', antakelig Et annet merke var at når bladene var så
et slags kolikk. Han ble sendt avsted og store som skillinger, var det tid å flytte på
skulle få tak i ospelauv, da de ikke hadde noe langstølene (Slidre), eller som toøringer, da
sjølv. 'Jeg måtte helt til Sundsdalen førenn kunne buskapen livnære seg ute (Åmot). Det
jeg fikk noe' sa han. Hesten ble god igjen, kunne den også når ospelauvet spratt (Gran­
uvisst om det skyldtes ospelauvet. Men det vin) eller når det «var så stort at grenen
syner at de hadde god tru om det som lege­ kunne skjule tiuren som satt og spilte i den»
middel» (Holt). - «Ospelauv regnes for å (Gjerstad). - Når det var grønn skog
være bra å gi hester som ikke kunne få ladet på visse steder, eller når visse trær, ofte osp,
urinen. Mange samler derfor inn lauv om var grønne, «kunne ein løyse ut buskapen og
høsten for å ha i tilfelle hestene skulle bli dra til åsan. Som ospi var heime, slik skulle
syke» (Spangereid). - «Ein slo varmt vann maten vera åt krøtri på stølen, sa de gamle»
på torka ospelauv, og det mørkbrune uttrek­ (Valdres). - «Når ein tvers over fjorden
ket gav ein unghestane når dei hadde spole­ kunne sjå at ospa gråna, d.e. skifte farge, var
mark. Marken kom ut i store klyser» (Gy­ det høveleg tid å så byggen. Når ho gråna i
land). - «Ospeborkmjøl til hester for ymse Lise brekke ( ein noko høgtliggande, sein
ugreie i magen» (Hattfjd.). - «Ospebark gard), måtte byggen vera sådd» (Ulvik). -
malt i tørket tilstand har vært brukt mot «Når det blir løv på aspen, skal myrene være
kveryll og makk» (Valle). - «Ospebork vert grønne» (Åmot).
brukt til hester for makk i tarmene» (Eresfj. En kunne også ta varsel av ospen, særlig
Vd.). - «Når ein hest fekk makk i tarmane, fordi den ikke blomstrer like rikt hvert år.

520