Page 530 - Planter og tradisjon
P. 530
POLYGONUM VIVIPARUM L., HARE den på blad av harerug» (N. Aurdal). -
RUG. Hele landet. - Planten er blitt brukt «Me tok upp planta, stakk ho i munnen og
i folkemedisin; noen få minner kan en frem rispa av knuppane imillom tennene når me
deles treffe på: «Det fortelles etter en mann drog planta ut. Det var riktig godt, men det
født omkring 1 8 00 at han i sine småguttda likaste var å finne store planto, då vart det
ger så en syk mann som om våren drog seg på store knuppar» (V. Slidre). - «Barn spiser
magen etter marka ved Olavskjelda og åt kråkblad» (Øyer, 0. Slidre). - «Folk et
fjellrug» (N. Aurdal); det er tenkelig at man laukknuppane på niprell og um våren eller
nen åt harerug, formodentlig røtter, som mat hausten røtene» (Rauland). - Barn pleide
og ikke legemiddel. - I Brunlanes er den spise «frø, rot og blad av niprell» (Rauland,
blitt brukt mot rødsyke, som var sterkt fryk en annen medd.). - «Som liten gutunge var
tet her (sml. Alnus). eg ofte saman med andre i same alder og
Et slåttemerke: «Når titingrug var full plukka niprill som me vaska og åt. Det var
blomstret, var det tid å slå» (Bodin), er litt namnet niprill me brukte på jordstengelen.
uforståelig, fordi begynnelse og slutt på Men det kan tenkjast at andre stader brukar
blomstringen hos denne planten ikke er sær dei namnet niprill om blomsterstengelen med
lig markert, og formeringsknoppene, som er yngleknoppane» (Røldal). - «Bestemor mi
det folk mest legger merke til, utvikles uav sa åt oss bornom at vi godt kunne ete knup
hengig av blomstene. Dette er rimeligere: pane, når vi hadde dei ned i ein kumme søt
«Når frøene løsnet på harerug, var gresset mjølk» (Sunnylven). - «Barna spiser de før
ferdig til å slåes» (Lebesby). ste oppspirende blad av faugefmat» (Oppdal).
Det er imidlertid som spiselig plante at - «Råppåsøll, yngleknoppene med melk på,
harerug har spilt størst rolle, for barn i nyere spist av barn» (Oppdal). - «Faugefmat er
tid, tidligere også for voksne. At knoppene bladene på grasbakken først om våren, og
og især røttene er blitt brukt til mat i nødsår, råpå er den samme utvokste plante. Jeg har
er nevnt i litteraturen fra 1 7 00-tallet og se selv som barn vært med og spist både faugel
nere. Ett og annet minne om dette er blitt mat og råpå, det var yndet spise mens vi var
bevart i tradisjonen frem til våre dager: små. Den siste spiste vi på den måten at vi
«Både rot og knupper vart før brukt i brø rispet av knoppene og åt. Råpåsøll har jeg
det» (V. Slidre). - «På en liten gård, Svær selvsagt også hørt snakk om, men aldri spist»
dalen, i Raundalen, hadde de spist rotknol (Oppdal).
lene av denne planten» (Voss). - «Det siste
knoppane av mannarug vart nytta til mat i Som det sees av sitatene, ble knoppene ris
Norddal i Syvde, var i 1 8 40-50-åra. Det var pet av og enten spist ute eller tatt med inn og
då fleire grønår der i bygda. Det vert fortalt spist med melk på, eller kanskje til og med
at ein mann som heitte Støvle-Jo, som livde med sukker og fløte. Denne skikken, å spise
frå ca. 1 8 1 1 til 1887, samla ei skjeppe man en eller annen del av denne planten, og da
narug og turka og mol saman med grøne først og fremst knoppene, er påfallende
havre til folkemat. Han var oldefar til den ujevnt fordelt utover landet. Den er notert
som har fortalt meg dette» (Syvde). - «Mel fra 1 3 h. i 0, 1 2 MR, 6 T, og færre fra an
av løkknoppene av småmennel ble brukt til dre fylker.
flatbrød, i stedet for rugmel» (Beiarn). Når barna spiste knoppene, hadde de
Frem til nåtiden har denne planten hørt stundom et særskilt navn på dem, f. eks. gri
til dem som barn var glad i å spise, mest ser (Elverum), mata (Uvdal), perlesteinar
knoppene, men til dels også blad og rotstokk. (Jølster), prestebrød (Dalsfj.), havregryn
Noen eksempler: (Skogn), gryn (Sortland), manna (Hillesøy,
«Som barn spiste jeg knoppene med melk se også nedenfor).
på» (Nittedal). - «Knoppa på harerugen åt Til farging, se Umbilicaria.
unga. Døm var så søte og gode, tykte døm» Selv om denne vanlige planten er kjent av
(Elverum). - Barn spiste «den kvite roten- utseende for svært mange i de fleste deler av
5 1 5