Page 530 - Planter og tradisjon
P. 530

POLYGONUM  VIVIPARUM  L.,  HARE­          den  på  blad  av  harerug»  (N.  Aurdal).  -
         RUG.  Hele  landet. - Planten er blitt  brukt   «Me tok upp planta, stakk ho  i  munnen og
         i folkemedisin; noen få minner kan en frem­  rispa  av knuppane  imillom tennene  når me
         deles treffe på:  «Det fortelles etter en mann  drog planta ut. Det var riktig godt, men det
         født omkring  1 8 00 at han i  sine småguttda­  likaste var å  finne store planto, då vart det
         ger så en syk mann som om våren drog seg på  store  knuppar»  (V.  Slidre).  - «Barn  spiser
         magen  etter  marka  ved  Olavskjelda  og  åt   kråkblad»  (Øyer,  0.  Slidre).  - «Folk  et
        fjellrug» (N. Aurdal); det er tenkelig at man­  laukknuppane  på  niprell  og  um  våren  eller
         nen åt harerug, formodentlig røtter, som mat  hausten  røtene»  (Rauland).  - Barn  pleide
         og  ikke  legemiddel.  - I  Brunlanes  er  den  spise «frø, rot og blad av niprell»  (Rauland,
         blitt brukt mot rødsyke, som var sterkt fryk­  en annen medd.). - «Som liten gutunge var
         tet her (sml. Alnus).                    eg  ofte  saman  med  andre  i  same  alder  og
           Et  slåttemerke:  «Når  titingrug  var  full­  plukka niprill som me vaska og åt.  Det var
         blomstret,  var det tid å  slå» (Bodin),  er litt  namnet  niprill  me  brukte  på  jordstengelen.
         uforståelig,  fordi  begynnelse  og  slutt  på   Men det kan tenkjast at andre stader brukar
         blomstringen hos denne  planten  ikke er sær­  dei namnet niprill om blomsterstengelen med
         lig markert,  og formeringsknoppene,  som  er  yngleknoppane»  (Røldal).  - «Bestemor  mi
         det folk mest legger merke til, utvikles uav­  sa åt oss bornom at vi godt kunne ete knup­
         hengig  av  blomstene.  Dette  er  rimeligere:   pane, når vi hadde dei ned i ein kumme søt­
         «Når  frøene  løsnet  på  harerug,  var  gresset  mjølk» (Sunnylven). - «Barna spiser de før­
         ferdig til å slåes» (Lebesby).           ste oppspirende blad av faugefmat» (Oppdal).
           Det  er  imidlertid  som  spiselig  plante  at  - «Råppåsøll, yngleknoppene med melk på,
         harerug har spilt størst rolle, for barn i nyere  spist  av  barn»  (Oppdal).  - «Faugefmat  er
         tid,  tidligere  også  for voksne.  At  knoppene  bladene  på  grasbakken  først  om  våren,  og
         og især røttene er blitt brukt til mat i nødsår,   råpå er den samme utvokste plante. Jeg har
         er nevnt i  litteraturen fra  1 7 00-tallet og se­  selv som barn vært med og spist både faugel­
         nere.  Ett  og  annet  minne  om  dette  er  blitt  mat og råpå, det var yndet spise mens vi var
         bevart  i  tradisjonen  frem  til  våre  dager:   små.  Den  siste  spiste vi  på  den måten at vi
         «Både  rot  og knupper  vart før brukt i  brø­  rispet av  knoppene og  åt.  Råpåsøll  har  jeg
         det»  (V.  Slidre). - «På en liten gård,  Svær­  selvsagt også hørt snakk om, men aldri spist»
         dalen,  i  Raundalen,  hadde  de  spist  rotknol­  (Oppdal).
         lene av denne planten»  (Voss).  - «Det siste
        knoppane av  mannarug vart nytta til mat  i   Som det sees av sitatene, ble knoppene ris­
         Norddal i Syvde, var i 1 8 40-50-åra. Det var  pet av og enten spist ute eller tatt med inn og
         då fleire grønår der i bygda. Det vert fortalt   spist  med  melk  på,  eller kanskje  til  og med
         at ein mann som  heitte Støvle-Jo,  som livde  med sukker og fløte.  Denne skikken,  å  spise
        frå ca.  1 8 1 1  til  1887, samla ei skjeppe man­  en  eller  annen  del  av  denne  planten,  og  da
         narug  og  turka  og  mol  saman  med  grøne­  først  og  fremst  knoppene,  er  påfallende
        havre  til  folkemat.  Han  var  oldefar  til  den  ujevnt fordelt  utover  landet.  Den  er  notert
        som har fortalt meg dette»  (Syvde).  - «Mel   fra  1 3   h.  i 0,  1 2   MR,  6 T,  og færre fra an­
        av løkknoppene av  småmennel ble  brukt  til   dre fylker.
        flatbrød, i stedet for rugmel» (Beiarn).    Når  barna  spiste  knoppene,  hadde  de
           Frem  til  nåtiden  har  denne  planten  hørt  stundom et særskilt navn på dem, f. eks.  gri­
         til  dem  som  barn  var  glad  i  å  spise,  mest   ser  (Elverum),  mata  (Uvdal),  perlesteinar
        knoppene, men til dels også blad og rotstokk.   (Jølster),  prestebrød  (Dalsfj.),  havregryn
        Noen eksempler:                           (Skogn),  gryn  (Sortland),  manna  (Hillesøy,
           «Som barn  spiste jeg knoppene med melk   se også nedenfor).
         på»  (Nittedal).  - «Knoppa på  harerugen  åt   Til farging, se Umbilicaria.
        unga. Døm var så søte og gode, tykte døm»    Selv om denne vanlige planten er kjent av
         (Elverum).  - Barn  spiste  «den  kvite  roten-  utseende for svært mange i de fleste deler av

                                                                                       5 1 5
   525   526   527   528   529   530   531   532   533   534   535