Page 530 - Planter og tradisjon

POLYGONUM VIVIPARUM L., HARE­ den på blad av harerug» (N. Aurdal). -
RUG. Hele landet. - Planten er blitt brukt «Me tok upp planta, stakk ho i munnen og
i folkemedisin; noen få minner kan en frem­ rispa av knuppane imillom tennene når me
deles treffe på: «Det fortelles etter en mann drog planta ut. Det var riktig godt, men det
født omkring 1 8 00 at han i sine småguttda­ likaste var å finne store planto, då vart det
ger så en syk mann som om våren drog seg på store knuppar» (V. Slidre). - «Barn spiser
magen etter marka ved Olavskjelda og åt kråkblad» (Øyer, 0. Slidre). - «Folk et
fjellrug» (N. Aurdal); det er tenkelig at man­ laukknuppane på niprell og um våren eller
nen åt harerug, formodentlig røtter, som mat hausten røtene» (Rauland). - Barn pleide
og ikke legemiddel. - I Brunlanes er den spise «frø, rot og blad av niprell» (Rauland,
blitt brukt mot rødsyke, som var sterkt fryk­ en annen medd.). - «Som liten gutunge var
tet her (sml. Alnus). eg ofte saman med andre i same alder og
Et slåttemerke: «Når titingrug var full­ plukka niprill som me vaska og åt. Det var
blomstret, var det tid å slå» (Bodin), er litt namnet niprill me brukte på jordstengelen.
uforståelig, fordi begynnelse og slutt på Men det kan tenkjast at andre stader brukar
blomstringen hos denne planten ikke er sær­ dei namnet niprill om blomsterstengelen med
lig markert, og formeringsknoppene, som er yngleknoppane» (Røldal). - «Bestemor mi
det folk mest legger merke til, utvikles uav­ sa åt oss bornom at vi godt kunne ete knup­
hengig av blomstene. Dette er rimeligere: pane, når vi hadde dei ned i ein kumme søt­
«Når frøene løsnet på harerug, var gresset mjølk» (Sunnylven). - «Barna spiser de før­
ferdig til å slåes» (Lebesby). ste oppspirende blad av faugefmat» (Oppdal).
Det er imidlertid som spiselig plante at - «Råppåsøll, yngleknoppene med melk på,
harerug har spilt størst rolle, for barn i nyere spist av barn» (Oppdal). - «Faugefmat er
tid, tidligere også for voksne. At knoppene bladene på grasbakken først om våren, og
og især røttene er blitt brukt til mat i nødsår, råpå er den samme utvokste plante. Jeg har
er nevnt i litteraturen fra 1 7 00-tallet og se­ selv som barn vært med og spist både faugel­
nere. Ett og annet minne om dette er blitt mat og råpå, det var yndet spise mens vi var
bevart i tradisjonen frem til våre dager: små. Den siste spiste vi på den måten at vi
«Både rot og knupper vart før brukt i brø­ rispet av knoppene og åt. Råpåsøll har jeg
det» (V. Slidre). - «På en liten gård, Svær­ selvsagt også hørt snakk om, men aldri spist»
dalen, i Raundalen, hadde de spist rotknol­ (Oppdal).
lene av denne planten» (Voss). - «Det siste
knoppane av mannarug vart nytta til mat i Som det sees av sitatene, ble knoppene ris­
Norddal i Syvde, var i 1 8 40-50-åra. Det var pet av og enten spist ute eller tatt med inn og
då fleire grønår der i bygda. Det vert fortalt spist med melk på, eller kanskje til og med
at ein mann som heitte Støvle-Jo, som livde med sukker og fløte. Denne skikken, å spise
frå ca. 1 8 1 1 til 1887, samla ei skjeppe man­ en eller annen del av denne planten, og da
narug og turka og mol saman med grøne­ først og fremst knoppene, er påfallende
havre til folkemat. Han var oldefar til den ujevnt fordelt utover landet. Den er notert
som har fortalt meg dette» (Syvde). - «Mel fra 1 3 h. i 0, 1 2 MR, 6 T, og færre fra an­
av løkknoppene av småmennel ble brukt til dre fylker.
flatbrød, i stedet for rugmel» (Beiarn). Når barna spiste knoppene, hadde de
Frem til nåtiden har denne planten hørt stundom et særskilt navn på dem, f. eks. gri­
til dem som barn var glad i å spise, mest ser (Elverum), mata (Uvdal), perlesteinar
knoppene, men til dels også blad og rotstokk. (Jølster), prestebrød (Dalsfj.), havregryn
Noen eksempler: (Skogn), gryn (Sortland), manna (Hillesøy,
«Som barn spiste jeg knoppene med melk se også nedenfor).
på» (Nittedal). - «Knoppa på harerugen åt Til farging, se Umbilicaria.
unga. Døm var så søte og gode, tykte døm» Selv om denne vanlige planten er kjent av
(Elverum). - Barn spiste «den kvite roten- utseende for svært mange i de fleste deler av

5 1 5