Page 527 - Planter og tradisjon

tad, gjødsel) N. Vågsøy (og tode-, åpen o); døren for å late vannet, og her trivdes plan­
Syvde ( t ode-) ; Ørland (en god medd. sa ten frodig»). - Fraugras N. Frøya (gras
tagg-gras) ; Beitstad, Namdalseid. - Tuf6r som har vokst i mye gjødsel, neppe bare
Etnedal (allslags saftig gress omkring uthus Poa annua).
i 'tuseget' fra fjøs og stall).
Også følgende gjelder overveiende Poa POLYGALA SPP., BLÅFJÆR. - De tre
annua: artene som fins i Norge, er så pass like at
Feitgras Spydeberg; Leka; Beiarn, N. Rana det fra folkebotanisk synspunkt ikke blir
(-gres), Rødøy (-gres) ; Malangen. - Mit­ gjort forskjell på dem.
tinggras kan stundom sikte overveiende til
Poa annua, men er vanligvis Stellaria media. Navnet blåfjær, bl/ifjør, kan være gam­
Kvegras Bjerkreim, Forsand (kvi-. «Alt melt og stedegent der hvor det finnes, men
gras ikring stølshus eller læger, dvs. som sy­ dette er vanskelig å si sikkert. Blåspir er opp­
ner at det har fått høvd, gjødsel»). - Seka­ gitt v.s.a. blåfjær i ett tilfelle (N. Vågsøy).
gras Etne ( «gras og høy som vokste i sek, jord Prinsefjær Bamble. - Myrrill blå Asker
nedenfor tunene hvor det siger utover vann (Se Daphne).
som er blandet med gjødselvann fra tun og Blålilje Vinje T.
uthus»; oppgitt for flere herreder). Dukken i gresset Røyken. - Teblomst
Håo (åo diftong) Røyrvik. - Gardhå Dypvåg, Arendal. - Kyrkjeblom Drangedal
Nordli. (Tørdal).
Arve (sml. s. 33) Bykle (arv). - Husarve Jomfru Marias rokk Y. Sandsvær ( «opp­
Valle. - Gårdarve, vanligvis ga{arv (bu­ gitt av en gammel kone som sa at den liknet
graset på tun, for en stor del Poa annua), et 'stryhue', en oppstander som var plassert
Hølonda (og ga{gras) ; Meråker (også om bak 'jomfruen' på rokken og hvorpå stryet
Polyg. avic.) ; Beiarn (gardsarven). - Bu­ ble opphengt», men forklaringen stemmer
gardsgras, bugarsgres, Hattfjd., Korgen, N. ikke med plantens utseende. Sml. Orchis
Rana. mac. . - Jomfru Marias liv Tromøy.
)
Lusgras Bjerkreim (lusa-, oppgitt uttryk­ Likblom Flesberg ( «vart mykje bruka i lik­
kelig om tunrapp; «når frøet vert klemt med kransar når det høvde soleis med årstida,
naglen, knepp det som når dei knekker ei kan hende den har fått namnet sitt av det»;
lus»), Suldal; Førde ( «Ein gamal mann i identitet ikke tvilsom).
Angedalen synte meg at det er Poa annua
som har vore kalla lusegras her. Dei kalla det POLYGONATUM ODORATUM (MILL.)
so då han var barn, og dei slo det til gri­ DRUCE ( = P.OFFICINALE ALL.),
sene.» Ikke vanlig); Surnadal ( «Lusgras er KANTKONVAL. Tørre steinete steder,
det fine graset som vokser i gårdstunet. mot nord til NT. - Den horisontale, hvite
Har små blomster som knekkes med neglene rotstokken med arr etter blad- og blomster­
med et lite smell. Er gardtø, men lusgras stengler har vært meget brukt i salve: «Min
blir det først når det blomstrer».); Grong mor laget sårsalve av et avkok blandet med
(-gress; prøve: P.annua). usaltet smør eller tykk fløte» (Botne). -
Hønegras, høn-, hønse-, blir stundom sagt «Rotstokken ble kokt sammen med sauelort
om Poa annua, mest på Østlandet. F. eks. til salve for brannsår» (Sannidal). - «Sin­
Flesberg: «Hønegraset veks helst i tuna og togsrot skulle ty[de] ei lækjeråd mot 'sin­
ved husa; hønsa likar godt dette graset» (pr.: tøyg', skadde senar» (Seljord). - «Røttene
P.annua). ble tatt inn og hengt under taket og tørket.
Andre navn (hvert fra en medd.): Høn­ Så knustes de og koktes i fløte som en fløte­
haver, eldre: hønhager (dvs. hønse-), Hegra. grøt, som ble smurt på som omslag mot for­
- Tør/ing Herøy MR. - Tomtegres Grat­ stuinger, vred o. l.» (Solum). - «Bruka sa­
angen. - Ækregres Hillesøy. - Pissegras man med mjøl og sur fløyte som umslag på
Kvås («I gamle dager gikk man bare utom svullar» (Odda). - «Rota vart kokt i mjølk

5 1 2