Page 529 - Planter og tradisjon

særlig grad være kommet fra bøker, for plan­ tene på stengelen, Drangedal, Solum; Dyp­
ten het tidligere skjedekne i floraene. Første våg, Holt, Tromøy, Vegårdshei; Gyland; 8
gang det opptrer som navn på P.persicaria R. I R blir det gjerne uttalt -kned, i ett til­
felle -kneda, i et annet -knet. Disse formene
har gitt opphav til en folkelig etymologisk
forklaring, nemlig at det skal komme av
«kned, små egg av lopper og lus ('knedakløy­
var' er ein som er særs gjerrig)» (Forsand). -
Hanakne Kolbu ( «gammelt og velkjent»).
- Knegrass Bamble. - Raufot Surnadal,
Øksendal.
Loppegras Holum ( «frøet lig lopper»), S.
Audnedal; Nedstrand, Skjold ( «Frø som lig­
ner meget på lopper»), Suldal; 10 h. i Ho, 1 0
SF. ( «Frøa liknar mest p å lopper, svart­
brune» Kyrkjebø. «Var det vanlege namnet
her; hønsegras-namnet er nok korne seinare
til» Førde). - Når en plante heter loppe­
gras, kan den lett komme til også å bli kalt
lusgras; det er en og annen gang tilfelle med
denne arten(men navnet kan også henge sam­
men med det nettopp nevnte -knet. Sml. for­
øvrig Poa annua).
Pilurt Høyland og •Jæren' ( «gammelt i
målføret»). - Pilgras Veøy («Ordet er ikkje
Fig. 153. Hønsegras, Polygonum per­ gamalt. Ograset kom truleg før i kjøpt så­
sicaria. - Helga Hjort. korn og har vorte eit brysamt ogras» ). -
Blåpil Eid SF. - Åkerpil Kvernes («vanlig
brukt av gamle folk»). - Disse navnene, som
i litteraturen, synes å være hos Aasen 1860. fins tilsvarende i svensk og dansk, må sikte
I Danmark har navnet vært kjent iallfall si­ til bladformen.
den 5 33, men det var da brukt om P.avicu­ Enkeltopplysninger: Levete (ledd-hvete)
1
lare. I samme betydning oppgis det fra Sel­ Elverum. - Tobakkgras Brunlanes. - Bu­
jord av Wille 1786, men dette behøver ikke veite Tjølling. - Fjellmannslegger Øyestad.
bety at han hadde det fra bønder der, for - Mittinggras (sml. Stell. media) V. Mo­
Wille tok stundom opplysninger fra andre land; Oddernes. - Mittingstokk Greipstad.
forfattere uten å oppgi kilde. - Det er el­ - Grisagras Klepp. - Bondegras Klepp. -
lers et treffende navn på P.persicaria, for Prestapikk Kinsarvik. - Leirgras Tysnes;
hønsene spiser gjerne frøene, og resten av Skogn. - Vekostgras Balestr. ( «fordi plan­
planten med. Høns har vært kjent i Norge ten of te vokser omkring ved som er kasta
siden tidlig middelalder, men hønsehold har sammen i tunet»). - Hundegras Sunnfj. -
ikke vært vanlig i alle deler av landet. «Da Kneløyse, lealøyse (et misvisende navn for
bestefar i 1870 gjekk for presten, var det denne planten) Eid MR. - Meldestokk Eid
første gongen han høyrde ein hane gale, nem­ MR ( «Tre meddelere uavhengig av hveran­
lig i prestegarden» (Stordalen i Jølster). Men dre. To av dem kjente ikke Chenopodium
noen meddelere forsikrer at navnet er gam­ album da den ble vist dem, men utpekte P.
melt i deres bygd. «Mine foreldre har lært persicaria og omtalte denne som et svært leit
det av sine foreldre» (Bolsøy). - Høssagras ugras»). - Jeitakne Sykkylven. - Skjitgras
Time. Veøy. - Ekker Saltdal (navnet er gått fra
Rau(d)kne, etter de oppsvulmete leddknu- voksestedet over på planten).

514