Page 534 - Planter og tradisjon

glatt og råtna seint» (Syvde). - «Ved båt­ øsp. Lauvsoping om hausten var en hel
støer, hvor båter stadig skulle trekkes opp, onn. De sopte i 'lauvdøttane' med
var det osp som ble brukt til lunner, tverr­ bjørkerisle, ikke river. Ein lauvdøtt eller
liggende stokker. De råtnet ikke, men holdt øspedøtt var et sted hvor det vokste en grup­
til de var slitt ned. Også foretrukket som pe øsp. Der ble sopt rent i bånn' før lauvfall.
portstolper i gjerder» (Brønnøy, også i nabo­ Lauvet ble kjørt inn på låven.De kokte grise­
herreder). - «Ospeveden står seg godt mot mat av øspelauv og brennenot» (0. Slidre).
ver og vind når han er turr. Difor var det - Hver gard hadde en eller flere øspedøtta,
vanleg å skjera ospa til kledningsbord » (Røl­ som kunne ligge langt unna. « L auvet vart
dal). soft [sopt] og hatt i store tina (teina), laget
«God lut av asken » (Etnedal). av viu. » De ble stappet fulle og båret frem
Av osp er både lauv, kvister og bark blitt av to mann. Det var stor stas for barna å
brukt til f6r, ikke bare som nødhjelp. Mange­ være med på de dagene de kjørte etter slikt
steds hørte dette med til det sankef6ret som lauv (0. Slidre).
gikk inn som et fast ledd i stellet, og of te ble «Osp ble regnet som beste lauvet til f6r»
det regnet som helsebringende eller likefrem (Hole).
som medisin, særlig til hester. I opplysnin­ «Børk og kvist ble gitt til kyr og småfe»
gene om slik bruk er det en påfallende geo­ (Drangedal). - «Ospelou og rognelou er
grafisk ujevnhet, for så vidt som det er en beste lauvi for kyni» (Kviteseid). - « I eldre
tydelig overvekt i laveste østlandsfylker, sær­ tider bruktes bl. a. ospeskav, den fine grønne
lig 0, og i Agder. Dette kan neppe skyldes barken på ospen» (Solum). - Lauv brukt i
tilfeldigheter i materialinnsamlingen. Sna­ stor utstrekning. «Det var mest ospelauving
rere kunne det være at osp er forholdsvis tall­ her, for det holdt seg godt» (Froland) . -
rikere der enn i andre trakter. Noen eksemp­ «Osp ble regnet som beste lauv til kreatur­
ler (se også s. 77 flg.): f6r. Osp og lind ble regnet som best når folk
«Aspetangel (!), løv på små kvister, til skavet bark til f6r» (Søndeled). - «Når vi
sau» (Berg 0). - «Ospelauv i kjerv ble kjervet ospelauv, var det like etter høyslåt­
brukt til f6r. Om de hogg ned osp, tok de all­ ten var ferdig. Da hugg far ned store osper,
tid vare på lauvet og buntet sammen kvist vi kortet av kvistene med sigd, hugg av lau­
med lauv på. Kjerv laget de helst av osp og vet i passelige hauge. Tok så bjerkekvister og
mest på ettersommeren. Ble gitt til kyra, li­ bant rundt som vi bant korn. Vi kjærvet en
kesom ospebark, også nå for tida» (Askim). 400-500 kjerv, hestene fikk en hver aften.
-«De skov osp til sauen » (Askim). - «Lauv Kuene fikk smålauv og sauene ligeså» (0.
av osp ble årvisst samlet og gitt til hestene. Moland). - «Av osp, særleg, men og av an­
Ble kjervet, med rughælm til bennil. De satte dre lauvtre laga ein ved jonsoktider lauv­
kjervene på låven, med toppen opp, ikke for kjerv. Svært mykje brukt til f6r, både til
tett, for da mugnet de» (Askim). - «Ospe­ storfe og småfe» (Gyland). - «Løvet til f6r.
kvister ble buntet sammen med benker, lagt Til nødf6r skaves barken av grener og den
inn på trevet. De ble lagt like inn, uten å tør­ øvre del av stammen. Kalles skav. De ytter­
kes først, men ikke for store, for da mugnet ste små grener brekkes av og brukes også til
de» (Idd). - I det hele regnet de lauv av osp f6r, kalles bromm» (Holum). - «Ospebork
som best til kreaturf6r (Onsøy, Torsnes . - til kyrane om vinteren, lauv og kvist til f6r
)
«Ospelauv før brukt som nødf6r til hest om om sommeren » (Randesund) . - «Ospeskav
vinteren. Særlig bra til unghest » (Spydeberg). gav vond smak på mjølka» (Laudal) . - «Det
- « Ved ska ving av bark til f6r ble brukt osp, hugges lau av åsp, men dette brukes som re­
)
til sauer og kuer» (S. Høland . gel kun til hest og ungfæ; ved å gi det til mel­
«Aspelauv ble sanket til hjelpef6r, men kekjør, minker melken» (Hafslo). - «Osp­
ikke til sau, da det skulle bevirke Mravfall » skav og osplauv var krøttermedisin i gamle
(Løten). - «Lauves til sau og geit » (N. Aur­ dager » (Leksvik).
dal . - «De brukte mye av rakalauv av Det øvrige materialet gir stort sett samme
)
5 1 9