Page 528 - Planter og tradisjon
P. 528
og lækte fort beinbrot. Det var gamal lækje neske, også rachitis» (Vefsn). - «Rota ved
råd» (Sund). - «Av røttene kokte dei graut St. Hanstid, kokes med landssmør. På sår,
og la på mot vrid og på forstrekte seneband» gror godt» (Vefsn).
(Aurland). - «Roten kokt til grøt, lagt på
vrengt ben» (Balestr.). Sinkurot Drangedal. - Svintorot Dran
«Svintoksrot kokast i rome eller usalta gedal (Tørdal). - Sintobberot Kinsarvik. -
smør te smørje kypattan me» (Kviteseid). Sinntokerot Voss.
Roten skal være brukt som tobakk i gamle Ormebær Bykle (formodentlig denne art).
dager (Ulvik). - Bæret ble regnet som giftig - Beinf6r Vefsn.
(Langesund).
POL YGONUM AMPHIBIUM L., VASS
Navn som kantkonval (vel alltid litte SLIREKNE. Våte steder. - Evjegras Surna
rært), stor(e)konval, hestekonval, kjempe dal.
konval blir brukt om denne arten, men til
dels også om P.multiflorum. - Storkomval POL YGONUM AVICULARE L., TUN
Langesund. GRAS. På tun, dessuten på sandete steder
Sintøygsrot Seljord. - Sentogrot Odda og strandkanter, hele landet. - Planten har
(sentogge-), Ulvik (og sinntoge-) ; Aurland vært brukt litt i folkemedisinen: «Urindri
(sentoga-), Balestr. - Sinterot Botne (visst vende» (Gjerstad) . - «Ble kokt til te og
kommet fra T); Solum. - Svintoksrot (en brukt mot stensmerter eller kanskje mave
omformning av navnet slik at det stemmer sår» (Tromøy). - Når det opplyses at den
med det lokale navn på grevling) Kviteseid, ble samlet og brukt etter doktor Kneipps
Sannidal, Seljord. - Grisetenner (sikter til oppskrift (Kvam Ho), forteller dette litt om
rotstokken) Eidanger, Langesund (-tann) . hvordan folkemedisinen har fått nytt tilfang
i forholdsvis sen tid.
Siden planten er så vanlig på gårdstun, får
POLYGONATUM VERTICILLATUM den ofte del i de navnene som er blitt brukt
(L.) ALL., KRANSKONVAL. I skog og om Poa annua, særlig tungras, tøe, tavgras,
lier, mot nord til Tromsø. - Rotstokken hønsegras, lusagras, arve, gardarve (se Poa
hos denne arten ligner den hos foreg., så selv annua).
om stengelen er høyere, og blad og voksested Grisgras Ørland.
forskjellige, er anvendelse og navn til dels
de samme. En del av det som er nevnt foran POL YGONUM HYDROPIPER L., VASS
om P.odoratum, gjelder også for P.verticilla PEPPER. Våte steder, mot nord til NT. -
tum. Spesielt oppgitt for sistnevnte er: Den brennende skarpe smaken av saften er
«Mor koka salve av sur rømme eller an vel kjent mangesteds. Barn kan lure andre
net fint fett og småhakket sinkurot, brukte til å bite i bladene, men noe navn svarende
salven på såre kuspener. Barna skulle sanka til dem for Gentiana purpurea er ikke på
med seg slik rot når de gjette» (Drangedal). truffet.
- «Roti vart turka, knust fin og blanda med
fløyte. Bruktes når ei sen vart sår eller for POL YGONUM PERSICARIA L., HØN
strekt» (Aurland). SEGRAS. Ettårig ugras, svært vanlig i åker
«Som liten gutt var jeg en gang sammen overalt. - Et par nærstående arter (P.to
med en kone og plukket noe hun kalte krans mentosum, P.lapathifolium) er også vanlige.
konvalrot. Hun pleide å koke røttene sam Bare botanikere skjelner mellom de tre.
men med smør til en slags salve som man
kunne kurere sår og utslett med» (Rødøy; Hønsegras, i Ø og He ofte høns-, Vestlan
dette må være en blanding av et litterært det hønsa-, Trøndelag mest høn-, Ø -gress,
navn og en tradisjonsbundet bruk . - «Jord er et vanlig navn,og det er bare få strøk hvor
)
stylken god mot beinsjuke hos dyr og men- a n dre navn dominerer. Navnet kan ikke i
5 1 3
