Page 525 - Planter og tradisjon
P. 525
Kjempe, egentlig om blomsterskaftet med Bykle, Valle; Røldal. - Lækjelsblad Fjaler;
aks, er et sterkt utbredt navn på de vanlige Lærdal; Vik. - Lækjelsblokke Aurland.
artene av Plantago og blir som regel knyttet Navnet svenske blir ikke sjelden brukt
mest til den arten som på vedkommende om P.major, men hører oftere til P.media
sted overveiende er brukt til 'kjempe'-lek, i (s. d.).
kystdistrikter særlig P.lanceolata, i indre og Griseblekke Rakkestad; Nissedal (-blek
høyere deler av Østlandet særlig P.media. kje). - Grisetunge Uvdal. - Griseblad
Også P.major heter kjempe, især i deler av Tveit. - Griseøyre Suldal.
Østlandet. I England er navnet kemp gam Tungras Ø. Moland (ton-); Ullensv., Ul
melt, likeens kjempe-leken. vik. - Tunblekkje Vinje T. - Tunblaå
Navnet groblad er blitt spredt gjennom Kyrkjebø. - Gardgras Vefsn. - V ægablad
litteraturen og skoler, men det er også, ty Hafslo (frå gamalt), Kyrkjebø (vege-). Det
deligvis til dels fra gammelt av, blitt brukt danske navnet vejbred later merkelig nok til
på mange steder ved siden av andre navn, å ha etablert seg i sin tid i visse bygder, men
som likeledes sikter til den legende virkning. er nå helt eller nesten helt forsvunnet: Vei
Det er det vanligste navn i størstedelen av bred Kinsarvik (og-breid), Ullensvn. (-bredd;
ST og NT. - Grøblad Kvam Ho ( og grø hørt blant eldre folk) ; Fjaler (-brede).
blokke); Lavik; Glåmos, Oppdal, Selbu; N. Enkeltopplysninger: Plåsterblad Grue. -
Rana (v.s.a. gro-). - Grogras Fjell, Tysnes. Kjempeblekke Stokke; Arendal. - Muse
- Grorablad Geitastrand, Hemne, Hølonda, hale Skåtøy (en P.-art, formodentlig P.ma
Sandstad, Ørland; Grong, Harran. - Gror jor). - Trekkblad Fusa. - Skreppeblad
blad Åf . ; Åsen (gror'blad); Buksnes, Had Kvinnh. - Tjøreblad Førde. - Lambetunge
j
sel, Hattf jd. Jølster. - Støylstausar, støylsgjente Jølster.
Groblokke Bjerkreim; Aurland; Eid, - Tøsabikkjeblad Stryn. - Jonsokgras
Tustna; Trondenes (-a). - Groblokk Sunn Flosta. - Hønseblad Seljord.
dal, Surnadal ; Sortland (og gror-). - Grora
blokke, grorablokk Aure, Eresfj. Vd., Kver PLANTAGO MEDIA L., DUNKJEMPE.
nes, N. Aukra, Straumsnes, Veøy. - Gro Mest Østlandet og Trøndelag på tørre bak
blekkje Bø T. - Grolapp Bardu, Sørreisa. ker. - I formen av blomsterstanden står
Lækeblad Oslo (Nordmarka) ; Kråkerøy, denne arten nærmere P.lanceolata enn P.ma
Torsnes; 8 h. i He, 2 0, 2 B, 9 V: Skåtøy. jor og kan derfor brukes til samme slags lek.
- Lægeblad Dypvåg, Tromøy, Øyestad; 7 Den er mer kontinental i sin utbredelse og i
VA. - Lækeblekke 9 Ø ; Sannidal; Vegårs innlandsstrøk er det derfor den som mest
hei. - Lækeblokke Torsnes ( «visstnok den står til rådighet når guttene vil 'slå kjemper'.
gamle navneform; nå mest læke- eller leke Mangesteds fins begge artene, særlig i de la
blekker»), Tune. - Lækingsblekke Vestby. veste delene av Østlandet og langs Sørlands
- Lækingsblokke Oslo (Sørkedalen ; Askim. kysten, og der har det neppe vært gjort stort
)
- Lækingsblad Norderhov ; Hedrum, San- skille mellom dem til dette bruk (se P.lan
dar, Tjølling (en god kilde: lei-). - Læge ceolata).
blokke, lægjeblokke Bakke, Hidra, Nes, Ton Denne leken, å 'slå kjemper', het til dels å
stad ; 1 2 R. 'slå svensker'. Dette var særlig på Østlandet,
Lækjeblad N. Odal, Romedal ; 7 h. O ; og mest i de strøk hvor P.media fortrinns
Suldal; 1 2 Ho; 8 SF; Dalsfj., Syvde. - vis er blitt brukt, derfor er det også den som
Lækjesblad Fitjar, Fusa; Balestr., Vik. - har fått navnet svensker. Dette navnet på
Lækjingsblad Fåberg; Flesberg, Uvdal; Me planten, eller det tilsvarende for leken, er
land, Modalen, Strandvik; 8 SF (Gaular: notert fra: Elverum, Furnes, Løten, Rome
lækjinge-); 6 MR. - Lekjingegras Volda. - dal, Stange, St. Elvdal, Åmot, Hamar ( «slå
e
Lækjesblokke, ofte -blokka, Granvin, Kin svenske og dansk » ) . Ullensv ., se P.lanceo
sarvik, Ullensv., Ulvik, Voss (-blokka) ; Aur lata.
land. - Lekjesblekkje, sj. -blekke, 7 T; Dunkjempeblad kunne i innlandet bli brukt
5 1 0
