Page 526 - Planter og tradisjon

på samme måte som P.major (s. d.) som sår­ annua og ikke for Polygonum aviculare. På
middel o. l. slike steder støter den sammen med bl. a.
Fra Uvdal er notert navnet saublekkje. vassarven (Stellaria media) , med den følge
«Man mente den blir godt likt av sauen om at det også hender det er vanskelig å holde
våren». Fra Ulvik er også notert at barn navnene for disse to artene fra hverandre.
spiste den om våren. Mange av de navnene som er nevnt i det
følgende, er kommet inn som svar på spørs­
PLATANTHERA BIFOLIA (L.) RICH., målet om hva folk har kalt tett, lavt, saftig
NATTFIOL. Grasmark i skog. Mot nord til gras som gror på tun og omkring låver. I
Alta. - Med sine vakre hvite blomster, som noen tilfeller er det også mottatt prøver, eller
dufter særlig sterkt om kvelden, blir denne nærmere opplysninger er mottatt ved person­
planten lagt merke til og ofte plukket inn i lig samtale. Men selv da skal en ikke legge
store buketter. Men de mest utbredte nav­ for stor vekt på artidentiteten i slike tilfelle,
nene er neppe av stor alder. fordi det ofte dreier seg om samnavn.
Natt fiol er vaelig kjent i nesten hele ut­ Tungras er et navn som lett kan oppstå for
bredelsesområdet. Natt'fiol er notert i Tjøl­ denne planteveksten på tun. Men det er en
ling. - Nattfejol Holum. påfallende konsentrasjon av dette navnet i
Hyasint (vill hyasint) Tjølling, Larvik; visse strøk: Mens det er spredt og tilfeldig
Eidanger, Sannidal, Kragerø, Langesund på Østlandet, er det notert (ofte i formen
(hyaksint). - Vill svibel Larvik; Hidra. tongras) fra 7 herreder i T og 7 AA, 8 SF,
Konvall, kongvale Hægeland. - Dobbelt­ men ellers sparsomt på Vestlandet og i Trøn­
konval Lista, 'V. Agder'. - Nattkonval delag, og ikke lengere nord.
Herad, Spind, Farsund. Tøe og varianter blir oftest brukt spesielt
Kvit marihand Ø. Toten. - Mariarokk om Poa annua, men også svært vanlig kol­
Time (fra mange gårder). lektivt om grasveksten på gardstun og ved
uthus (sml. s. 33, 89, 383). Der kan de føl­
POA ANNUA L., TUNRAPP. På tun og gende oppgavene delvis også innbefatte sær­
fuktig fet jord, hele landet. - Planten fins lig Stellaria media, på noen steder kanskje
bare på kulturjord, men mangler til gjen­ nesten bare denne, dessuten Polygonum avi­
gjeld neppe på et eneste tun eller ved et ene­ culare, Matricaria matricarioides o. fl. -
ste fjøs i Norge. Et par andre arter er om­ Tøe, tøa, lmsland; Vikedal; Eresfj. Vd.
trent like konstant til stede på tun: Foruten ( « l avt saftig gras på feit jord, 'Slå tøe til gri­
groblad (Plantago major), som innfinner seg sen'»), Gjemnes, Halsa, N. Aukra ( «Kort,
der det er tråkk, er det særlig tungras (Poly­ mjukt, feitt gras rundt husene». Men også
gonum aviculare) og tunbalderbrå (Matrica­ om ugras: «Det er så fullt av tøe i åkeren»),
ria matricarioides). Den sistnevnte er så ny Rindal (tø), Tustna (tøå), Øksendal (tø);
her i landet at den aldri er kommet inn i Trondenes (også tø). Tae Aure; Hemne. -
folkemedisinen eller har fått noe egnet navn. Tøgras Skudenes; Austevoll, Vitjar, Masfj.
Tungras er til dels blitt lagt merke til og ( « Togras er saftig gras som veks kring låver
oppfattet som forskjellig fra resten av det og på tun. Ei toe er ein stad der det er gjød­
lave plantedekket på slike steder,men vanlig­ seltilsig. Togras kan være tunrapp og anna
vis er det ikke blitt skjelnet så meget mellom gras, er grønt og frodig»), Skånevik, Tysnes;
de forskjellige planteslagene der; derfor vil Halsa (tøågras), Tresfj., Vestnes. - Tuntøa
navn som gjelder for Poa annua også ofte Flosta (ton-); Imsland. - Gardtø Surnadal
gjelde for Polygonum aviculare. - En annen (også Polyg. avic.). - Gardtoe Støren (og
sak er at Poa annua i langt høyere grad enn -tov) ; Vinje ST (s. 89). - Tavgras Inderøy
denne også vokser på steder som er fuktige ( «Er stutt, fint gras på gardstun, likar vatn
av gjødselvann, noe som har gitt opphav til som blir slege ut»), Kolvereid, Leksvik,
noen av de navnene som gjelder for Poa Malm. - Tadgras (oppfattet som avledet av

5 1 1