Page 48 - Planter og tradisjon

hvor det er stedegent og hvor gammelt det spille noen rolle som ugras. De går gjerne
er. Ved siden av det innførte ukrudt blir det under fellesbetegnelsen gulblomm» (Y. Sands­
brukt i opplysningstidens litteratur (f. eks. vær). - Se ellers Sinapis arv.
Daldorp 1759), til dels på slike måter at det J urk, jurkegras er notert fra 8 herreder i
kan regnes som vitnemål om at ordet ble V og ikke utenfor dette fylke. I betydning
brukt den gang. Arentz (1802: 88) skriver faller det mest sammen med:
at bøndene i Sunnfjord sier Ogras. Kjølgras. Notert fra 1 Ak, 4 He, 2 0, 2
Som synonym for ordet ugras kan nevnes B, 4 V, 1 T, 1 R, 1 Ho, men da er medreg­
lort, Rakkestad, Skjeberg; Sunndal (også net noen varianter: Kjø{sarv Elverum, Try­
«ein lortåt åker»), Tingvoll ( «Skal være et sil. Kularve, kulharve, kulaharve, V. og 0.
gammelt navn på Stellaria media, men nå Slidre, Vang (kulhavre. Alle navnene fra
også om annet ugras. 'Enga er lortat'» ). - Valdres gjelder vesentlig Stell.med.). - Kull­
Lortgras Torsnes ( «Alt ugras i åpen åker blir gras Tjølling (andre meddelere: Kjølgras);
kalt lortgras, således Sperg. arv., Stell.med., Siljan. Kolagras Suldal; Røldal. - Både
Thlaspi, Lam.purp., Stach. pal., Ach. mille/., jurkegras og kjøfgras blir brukt om ettårige
Bidens, Chenop.alb. » ). - Tør/ing Syvde ugras som trives på rå jord og i kaldt vær,
( «samnamn for ugras»). især Stellaria media og Spergula arvensis, til
Å luke kan bli kalt 'å grase i åkeren' dels også Bidens tripartitus og andre; men
(Herad). selv innenfor en og samme bygd kan folk
De fleste vanlige arter av ugras har sine legge forskjellig innhold i ordene. Noe skarpt
spesielle navn, men det fins også gruppenavn skille mellom kjølgras og jurkegras kan en
for ugrasarter som fra biologisk og praktisk ikke trekke. Noen eksempler:
synspunkt har viktige egenskaper felles: Beskrivelsen av kjøfgras i Aurskog tyder
A r ve, i forskjellige varianter, blir mest på Bidens. - Fra Elverum, Løten, Romedal,
brukt om Stellaria media. Det kan da være Trysil tyder oppgavene på at kjøfgras eller
usammensatt, eller ha et forledd som gjør -sarv, -særv (en medd. i Elverum oppgir
det helt entydig. Andre forledd kan gjøre det kjølkjærv) bare gjelder Spergula. - Jurke­
til et spesifikt navn for andre arter, vesentlig gras, Andebu, antakelig Stellaria media,
Spergula arvensis (som også på noen steder «vokser der det er rått ». - « K jø{gras er fel­
kan ha det usammensatte arve som sitt spe­ les for Sperg.arv. og Stell.med. furk(egras),
sielle navn). Men på sine steder blir det brukt også skurv (som er vanligst, sjeldnere skurve­
usammensatt som et kollektivnavn på en jurk) er Sperg.arv. » (Brunlanes). - « K jøl­
gruppe ettårige hvitblomstrete ugrasarter, gras er mest Sperg.arv., men til dels også an­
noe som kanskje er nærmere den opprinnelige dre ugras som kommer i kaldt og fuktig vær»
mening med ordet. Noen eksempler: (Brunlanes, en annen medd.). - « K jøfgras
« N arve blir sagt om all slags arve» (Skjåk). er alt som vokser på fuktigesteder,Stell.med.,
- « [ Spergulaj er einslags arve» (Bykle; arve Sperg.arv., Galeopsis, Chenop.alb., Bidens»
i slik vid betydning også ellers i Setesdal). - (Hedrum). - «Bøndene i Sandar og Stokke
« I allfall tidligere ble slikt ugras som linben­ kaller Sperg.arv. for jurk». - « K jøfgras er
del o. I. slått sammen under navn av arve » Stell.med. og Sperg.arv. » (Tjølling). -
(Hattfjd.). - « Arv om Stell.med., også « K ullgras er fellesnavn for ugras som kom­
Sperg.arv., Capsella o. I. » (Skjærstad ; lik­ mer på kald fuktig jord, både Sperg.arv. og
nende fra Rødøy). - «Arve er Stell.med., især Stell.med., som ellers blir kalt jurke eller
også Sperg.arv. o. fl. » (Skånland). ærvegras » (Tjølling, en annen medd.). -
Gulblomme. Gulblomstrete ugrasarter av « K ullgras, ugras som kommer på kald fuktig
korsblomstfamilien. Ett eksempel: «Forskjel­ jord» (Siljan). - « K olagras, av di det veks
lige gulblomstrede ugras (Brassica campestris, best i kaldt og rått vær. Stell.med. og Sperg.
Sinapis arvensis, Raphanus raphanistrum og arv. » (Røldal; også Suldal).
Erysimum cheiranthoides) er først i årene Tøe, gardtøe, blir overveiende brukt om
etter 1 9 1 0 blitt så utbredt at de kan sies å Poa annua, men kan også omfatte det tette,

33