Page 524 - Planter og tradisjon

lekeblad på såre og ømme brystvorter. I Efte­ kunne også hete at var nervestumpene korte
løt iakttatt så sent som 1 9 1 0 » (Y. Sandsvær). viste det at en skulle dø (Askim), eller en
- « S åre jur og spener hos mjølkekyr vart kunne ta annen slags s p ådom fra tallet, f.eks.
gode att når ein la på flust med groblad»
(Lom ) .
«Groblad, rogneløv og salt ble kokt sam­
men og vannet ble brukt i stedet for blyvann.
Også barn med engelsk syke ble badet i slikt
vann» (N. Odal). - « N år dei smurde seg
med løg av Plantago major, heldt myggen
seg vekk. Det hjalp ogso for myggstikk» (V.
Slidre; samme fra Bærum ) ) . - «Mot ring­
orm o. l. » (Harran) . - « P å forstrukket mus­
kel i en fot la en bladet på og tulla tøg om»
(Bindal). - «Vart vaske og lagt over augo Fig. 152 . Groblad. Gi bladstilken et knekk, dra den
i to, og se etter hvor mange barn det skal bli.
hos folk som var 'surøygd'» (Straumsnes). -
«Groblad og marikåpe som middel mot sva­
ke øyne» (Hillesøy). - Te av bladene « m ot år til en skulle bli gift. Barna kunne også
forkjølelse » (Sparbu) og «for brystsvake » trekke ut de lange hvite strengene og kalle
(Hadsel). - «Mot brøstsjuke. Ho O.E. bad dem sytråd (Stavanger).
om å få plukka tå denne planta då mannen At barn har spist frøene later til å ha vært
hennar var sjuk. Ho knuste den rå og ga sjelden (Oslo).
mannen safta tilsett sukker. Det skulle vera Guttene har of te brukt blomsterskaftene
så bra det, sa døm. Men du veit det hadde av Plantago til å 'kjempe' med, på to måter,
gått for lengi med n'Gunder, så han døe like­ - ved å 'dra' eller 'slå'. Til den siste egnet
vel» (Elverum; oppgitt for P.media). - «Ein P.media og P.lanceolata (s. d.) seg best. Når
m a nn som døydde for nokre år sidan, nytta en dro kjemper, hadde hver av de to delta­
ekstrakt av denne planta mot 'mageilt'. Dei kerne sin kjempe (blomsterskaft) bøyd om­
kaller den magaplante i Ulnesgrenda» (N. trent på midten og hektet inn i motstande­
Aurdal). - «En eldre dame roste groblad rens, og begge holdt i topp- og rotenden av
svært for dens legende virkning. Avkok bl. a. sin kjempe og drog, inntil den ene av de to
mot magesår» (Kr.sund). røk av. Bortsett fra en oppgave fra Valle er
«Blomsterstilken ble kokt og gitt til kua underlig nok denne leken bare notert fra det
når den ikke 'greier seg', dvs. når den ikke laveste Østlandet inkl. Drangedal ( «de dra­
slipper fosterhinnene» (Geitastrand). gast med stjelkan») og Siljan. - Bladene
«Her går sagn om at ormen kan 'skjøyte kunne brukes til å smelle med (Otterøy, sml.
seg', at han har lagt et lækjeblad på seg og s. 72.
skjøtt seg» (Bø T). - «Bestemor fortalde: I ett tilfelle, i Flosta, er P.major blitt
'Ein orm kom ein gong med ei lækjeblokka brukt til en spådomslek som minner om den
til ein mann på låven. Mannen hadde ein som · e r vanlig for P.lanceolata: «Før i tia
gong berga ormen frå ungane som ville ribbet en blomen av stilken på jonsokdagen
stikke mor si ihel, og no hadde mannen og satte stilken i vann. Hvis det da senere
hogge seg i foten'» (Granvin). vokste fra toppen nye blomer, var det tegn
Blant barn har det vært en vanlig lek å på god høst». I dette tilfelle ble P.major kalt
dra bladstilken i to på tvers og se hvor mange jonsokgras (og P.lanceolata kjempe). Dette
bladnerver som stakk ut av bruddstedet. er påfallende, bl. a. fordi det i Flosta nå ikke
Dette skulle vise hvor mange barn vedkom­ heter jonsok, men sankthans. Det har ikke
mende skulle få (Oslo; Askim, Kråkerøy; latt seg påvise at navnet er kommet lenger
Asker; Aurskog, Ås; Ø. Sandsvær; Stokke, vestfra. Heller ikke er nettopp denne spå­
Tjølling, Våle, Horten; Søndeled). - Det domsleken med P.major kjent andre steder.

509