Page 523 - Planter og tradisjon

tett med en syl eller stoppenål og lagt som plantens gode virkninger i skoene, på tur,
plaster på små sår» (Hurdal; en annen sier: lærte jeg først da jeg kom til Balestrand, men
«til trekk over verkende sår»). - «For å formodentlig almen kjent» (Bergen). -
trekke ut væske, særlig på leggesår» (Løren­ «Stakk hol tett i tett i lækjebladet og la det
skog). på sår og svullar. Då trakk materien seg ut
«Dei stakk hol gjennom bladet med ei nål gjennom holi» (Etne). - «Lækjebla nytta
og la det på sår, baksida av bladet til å dra enno til medisin, især av borni om dei skrub­
ut verk, framsida til å gro med» (Eidskog). - bar eller skjær seg litt» (Hålandsdal). -
«To og to blad ble lagt på hverandre og «Især på gnagsår» (Jondal). - «Til å grøda
stukket hull gjennom. Lagt på åpne sår og på sår og til å stogge blod med» (Modalen). -
byller for å trekke ut verken» (N. Odal). - «Rullast mjuke millom hendene og vart lagde
«Særlig mot brannsår» (Fåberg). - «På på sår» (Aurland). - «Brukt på svudlfing.
friske sår og på brannsår som det hadde De skulle gni bladet så det ble mykt, og
vorte verk i» (Lom). - «På åreknutar» trekke ut trevlene (trivladn)» (Balestr.: Vet­
(Skjåk). - «Mykje brukt til å leggje på sår, lefj.). - « L ækilsblad og oreblad er nokso
ogso med det same for å stanse blødning» gode på mindre sår. Den slettaste sida, den
(Ø. Slidre; oppgitt uttrykkelig for P.media). som snur upp, gror det snarast etter, men
- «På sår, eller på hevelser som skyldes støt, den andre sida trekker meir dersom såret
for å virke kjølende» (Y. Sandsvær). - ikkje er reint» (Vik). - « G roblokke skulde
«Vranga lagt på sår for å gro, retta på verk ha ekstra virkning på sår når det var brukt
til trekk» (Andebu). - « ' Lekingsblaer var to blad med 'mannskarre', avføring, imellom.
farlig fine greier te verk'. Stakk først huller Omkring 1 9 00 hadde vi en gammel gjente
i bladet med en knappenål» (Hedrum). - som passet bestefar. Hun ble selv sengelig­
«De trakk ut bladnervene, la bladet med un­ gende, hadde bl. a. et sår som ikke vilde gro,
dersiden mot det syke sted, sår og mindre og var høyst fornermet over at hun ikke fikk
verker» (Sandar). groblad med mannskarre på såret» (Eid MR).
«Safta hadde dei på verkjer og sår» (Bø). - «På sår og på liktorner» (Kr.sund).
- «Bladene på brannsår» (Drangedal). - «På sår, etter at først bladnervene var
«Søster mi hadde vondt i fingrane, de var trukket ut» (Stjørna). - «Mot fotsvette»
ganske stive og trutne med knuter og kve­ (Beitstad). - «Ble til dels sanket og oppbe­
ser. Doktoren kunne ikkje greie det. Så var vart for vinteren» (Meråker). - «Den gro­
ho hos den kloke kjerringa og ho tok lek­ par sida (undersiden) trekker ut verk, og den
blekker, vaska dei i grønsåpe og sveipa rundt, andre leger sår» (Snåsa; lignende i Grong og
og søster mi blei ganske god» (Sannidal). - Kvam). - «Groblad skulle sankes St. Hans­
«Hadde me rispa eller skråma oss so me aften, tørkes. Til å legge på sår, fuktes
blødde, sa dei vaksne at me kunne finne først, og til å drive frem svull» (Beiarn). -
lækjeblekkje og leggje på såret» (Vinje; sam­ «Tørk bladene på et papir, ikke i solen, og
me fra Rauland). - «På verkesår» (Gyland). oppbevar dem i en eske. For sår som ikke er
- «God for sår, er prøvd» (Randesund). - helt rene, bløt et blad i litt varmt vann, legg
«Lækjeblad hadde dei på såre føter, åpne sår, den slette siden på såret, en våt klut over.
åreknuter og slikt» (S. Audnedal). - «Dei Om ikke lenge er såret rent» (Sortland.
la alltid oversida mot såret, og det måtte vera Samme fremgangsmåte, bl. a. for brannsår,
dogglaust. Ein skulle ikke stikka i det med ble fulgt av et gammelt ektepar på Værøy
ei nål» (Åseral). som fikk tørket groblad tilsendt fra en kjen­
«Bladi vert gjennomstukne med hol og ning på Rognan, siste gang 1971).
bruka til reinsking av ulme sår» (Forsand). De anførte eksempler gir inntrykk av
- « Legjeblokke kunne stansa blod. Over­ hvor utbredt troen på disse bladene har vært
sida skulle inn mot såret. Ei gamal som for­ og fremdeles er, når det gjelder sår og verk.
stua handa, la lægjeblokke på ( ca. 1 9 00)» Men bruken innskrenker seg ikke til dette.
(Nærbø). - «På svudle» (Fitjar). - «Denne - «Kvinner med småbarn har ofte lagt

508