Page 523 - Planter og tradisjon
P. 523

tett  med  en  syl  eller  stoppenål  og lagt  som  plantens gode virkninger  i  skoene,  på  tur,
        plaster på små sår»  (Hurdal; en annen  sier:   lærte jeg først da jeg kom til Balestrand, men
        «til  trekk  over  verkende  sår»).  - «For  å  formodentlig  almen  kjent»  (Bergen).  -
        trekke ut væske,  særlig  på leggesår»  (Løren­  «Stakk hol tett i tett i lækjebladet og la det
        skog).                                    på sår og svullar. Då trakk  materien seg ut
          «Dei stakk hol gjennom bladet med ei nål  gjennom  holi»  (Etne).  - «Lækjebla  nytta
        og la det på sår,  baksida  av bladet til å dra  enno til medisin, især av borni om dei skrub­
        ut verk, framsida til å gro med» (Eidskog). -  bar  eller  skjær  seg  litt»  (Hålandsdal).  -
        «To  og  to  blad  ble  lagt  på  hverandre  og   «Især på gnagsår»  (Jondal). - «Til  å  grøda
        stukket hull gjennom. Lagt på åpne sår og på  sår og til å  stogge blod med»  (Modalen). -
        byller for å trekke ut verken»  (N. Odal). -  «Rullast mjuke millom hendene og vart lagde
        «Særlig  mot  brannsår»  (Fåberg).  - «På  på  sår»  (Aurland).  - «Brukt  på  svudlfing.
         friske  sår  og  på  brannsår  som  det  hadde  De  skulle  gni  bladet  så  det  ble  mykt,  og
        vorte  verk  i»  (Lom).  - «På  åreknutar»   trekke ut trevlene  (trivladn)»  (Balestr.:  Vet­
         (Skjåk). - «Mykje brukt til å leggje på sår,  lefj.).  - « L ækilsblad  og  oreblad  er  nokso
        ogso  med  det  same  for  å  stanse  blødning»   gode  på  mindre  sår.  Den  slettaste  sida,  den
         (Ø. Slidre; oppgitt uttrykkelig for P.media).  som  snur  upp,  gror  det  snarast  etter,  men
        - «På sår, eller på hevelser som skyldes støt,   den  andre  sida  trekker  meir  dersom  såret
         for  å  virke  kjølende»  (Y.  Sandsvær).  -  ikkje  er  reint»  (Vik).  - « G roblokke skulde
         «Vranga lagt på sår for å gro, retta på verk  ha ekstra  virkning på sår når det var brukt
         til  trekk»  (Andebu).  - « ' Lekingsblaer  var  to blad med 'mannskarre', avføring, imellom.
         farlig fine greier te verk'. Stakk først huller  Omkring  1 9 00  hadde  vi  en  gammel  gjente
         i  bladet  med  en  knappenål»  (Hedrum).  -  som  passet  bestefar.  Hun  ble  selv  sengelig­
         «De trakk ut bladnervene, la bladet med un­  gende, hadde bl. a. et sår som ikke vilde gro,
         dersiden  mot  det  syke  sted,  sår  og  mindre  og var høyst fornermet over at hun ikke fikk
         verker» (Sandar).                         groblad med mannskarre på såret» (Eid MR).
           «Safta hadde dei på verkjer og sår»  (Bø).   - «På  sår  og  på  liktorner»  (Kr.sund).
         - «Bladene  på  brannsår»  (Drangedal).  -  «På  sår,  etter  at  først  bladnervene  var
         «Søster  mi  hadde  vondt  i  fingrane,  de  var  trukket  ut»  (Stjørna).  - «Mot  fotsvette»
         ganske  stive  og  trutne  med  knuter  og  kve­  (Beitstad).  - «Ble  til  dels  sanket  og  oppbe­
         ser.  Doktoren kunne ikkje greie  det.  Så  var  vart  for  vinteren»  (Meråker).  - «Den  gro­
         ho  hos  den  kloke  kjerringa  og  ho  tok  lek­  par sida  (undersiden) trekker ut verk, og den
         blekker, vaska dei i grønsåpe og sveipa rundt,  andre leger sår»  (Snåsa; lignende i Grong og
         og søster mi blei  ganske god»  (Sannidal). -  Kvam).  - «Groblad  skulle  sankes St. Hans­
         «Hadde  me  rispa  eller  skråma  oss  so  me  aften,  tørkes.  Til  å  legge  på  sår,  fuktes
         blødde,  sa  dei  vaksne  at  me  kunne  finne  først,  og  til  å  drive  frem  svull»  (Beiarn).  -
         lækjeblekkje og leggje på såret»  (Vinje; sam­  «Tørk  bladene  på  et  papir,  ikke  i  solen,  og
         me fra Rauland). - «På verkesår»  (Gyland).  oppbevar dem i en eske. For sår som ikke er
         - «God  for  sår,  er  prøvd»  (Randesund).  -  helt rene,  bløt et blad i litt  varmt vann, legg
         «Lækjeblad hadde dei på såre føter, åpne sår,  den  slette  siden  på  såret,  en  våt  klut  over.
         åreknuter  og  slikt»  (S.  Audnedal).  - «Dei   Om  ikke  lenge  er  såret  rent»  (Sortland.
         la alltid oversida mot såret, og det måtte vera  Samme  fremgangsmåte,  bl. a.  for  brannsår,
         dogglaust.  Ein  skulle  ikke  stikka  i  det  med  ble  fulgt  av  et  gammelt  ektepar  på  Værøy
         ei nål» (Åseral).                         som fikk tørket groblad tilsendt fra en kjen­
           «Bladi  vert  gjennomstukne  med  hol  og  ning på Rognan,  siste gang  1971).
         bruka  til  reinsking  av  ulme  sår»  (Forsand).   De  anførte  eksempler  gir  inntrykk  av
         - « Legjeblokke  kunne  stansa  blod.  Over­  hvor utbredt troen på disse bladene har vært
         sida  skulle inn mot såret. Ei gamal som for­  og fremdeles er,  når det gjelder sår og verk.
         stua  handa,  la lægjeblokke  på  ( ca.  1 9 00)»   Men  bruken  innskrenker  seg  ikke  til  dette.
         (Nærbø). - «På  svudle»  (Fitjar). - «Denne  - «Kvinner  med  småbarn  har  ofte  lagt

         508
   518   519   520   521   522   523   524   525   526   527   528