Page 522 - Planter og tradisjon

En helt egen form for spådomslek er
denne: «På Kaursland i Sund tok dei to spå­
blomar med nokre småblomar på og sputta
på dei. So slo dei blomane mot einannan og
såg kva for ein blomane sat lengst på. Der
var det meist kjærleik» (Sund).
Kalender: «Når den begynte å avblomstre,
kunne en ta til med slåtten» (bare notert
en gang fra Austad).

Navnet kjempe (f.) deler P.lanceoiata med ,
P.major (s. d.) og P.media. Stundom har gut­
ter utvidet det til slåsskjempe eller slåstar­
kjempe, eller, siden det er blomsterskaftet
som er den egentlige kjempe, kan hele plan­
ten bli kjempegras.
I forbindelse med de spådomslekene som
er knyttet til P.lanceolata, kan denne plan­
ten få et eget sett av navn:
]onsokgras (ofte med bindevokal: jon­
sokke-) Kvås (jønsokblom) ; Fitjar, Fusa Fig. 151. Groblad, Plantago major, teller omtrent ube­
grenset av trclkk og annen mishandling.
(-blom), Herdla, Hålandsdal ( også -blom),
Jondal, Kinsarvik, Kvam, Kvinnh. (Odda:
«Eg kjenner namnet, men det er her eit sams legge det på svuller for å trekke ut verken.
namn for dei blomar som stod i bløming ved De aller fleste ville bare plukke et blad og
jonsoktider»), Stord, Strandeb., Strandvik, legge det på det vonde stedet uten videre.
Tysnes, Ullensv. (også -blom ; Eikefj., Leik­ Noen ganske få fant at bladet burde vaskes
)
anger; Gjemnes, Stordal, Sunnylven (jonsøk­ (en sa til og med såpevaskes). Langt mer van­
gras; også jonstrå, jonagras, lokalt blant lig var det å stikke huller i bladet, særlig hvis
barn i forbindelse med spådomsleken). - det skulle trekke ut verk. Noen ganske få
St. Hansblomst Haugesund. - Jonsokkoll mente at en måtte trekke ut bladnervene, ja
Selje; Volda, Ørsta. det ble likefrem sagt at bladnervene var gif­
Spågras, -blom, Austevoll. tige. Endelig var det ikke alltid likegyldig
Hårkall Bru, Eikefj. - Hårdåkko Moda­ hvilken side av bladet som kom inn mot
len. huden.
Noen eksempler: «Fine på sår og svuller,
brukt fremdeles [ 1 9 50]» (Oslo: Nordmarka).
PLANTAGO MAJOR L., GROBLAD. - «Velkjent og ennå brukt middel til å
Hele landet. Her i landet, som i så mange trekke ut verk av sår. Man river ut nervene
andre deler av verden, har denne planten og legger bladet direkte på såret» (Berg, Are­
fulgt menneskene og funnet vokseplsser om­ mark). - «På bi- og vepsestikk, hjalp godt»
kring hus, på tun og veier. Ingen annen (Askim). - « Lækeblekke la en på når en
plante tåler tråkk som den. hadde brendt seg» (Askim). - «Brukt både
Den gamle troen (nevnt allerede hos Dios­ på sår og 'hevels'. Noen gned bladene mel­
kurides) at bladene helbreder sår og verk, er lom hendene og smurte dem på sårene. An­
kjent over hele Norge. I foreliggende mate­ dre forteller at bladnervene ble holdt for gif­
riale er det notater om dette fra 1 5 3 herre­ tige, derfor trakk de omhyggelig ut alle ner­
der. En skulle legge bladet på nye sår for å vene og bandt så bladet på med et omslag»
stanse blødningen, for å holde såret rent og (Torsnes). - «Anvendt for leggsår» (Bæ­
for at det skulle gro fort. En skulle også rum). - «Bladet ble gjennomstukket tett i

507