Page 521 - Planter og tradisjon
P. 521

j
         sokegras,  det  eine  litt  lengere,  for  guten,  og   Eikef . ,   Selje  (Stad) ;  Stordal,  Straumsnes,
         det  andre  kortere  for  gjenta,  plukka  alle   Sunnylven,  Ørsta.  Ho har altså en stor over­
         mjøltrådarne av og leggja dei under ein stein   vekt.
         jonsokafta.  Var det korne nye mjøltrådar  på   Leken  er  nesten  alltid  knyttet  til  navnet
         båe jonsokdagen,  skulde  dei verta  gifte.  Var  jonsokgras,  sjelden  jonsokblom,  i  to  tilfelle
         det  ikkje  mjøltrådar  på  nokon,  var  det  in­  jonsokkoll,  et navn som ellers hører til Pru­
         gen ting millom dei. Mangla det på den eine,   nella  vulgaris,  og  som  formodentlig  nå  er
         so var den skuld i at det ikkje vart ekteskap »   helt glemt i  forbindelse med Plantago. Nav­
         (Fitjar). - «De ribbet støvbærerne av  to aks   net jonsokgras eller -blom er kjent fra ganske
         og  la  dem  i  kors,  litt  på  skrå,  i  vinduskar­  få  steder  hvor  leken  ikke  er  kjent,  og  disse
         men  om  kvelden.  'Tenk  so  på  den  du  vil   stedene  ligger  innenfor  lekens  generelle  om­
         hava  til  kjærast.  Er  det  vakse  ut  nye  støv­  råde.
         bærarar  til  um  morgonen,  vil  det  gå  etter   I  de  fleste  tilfeller  ble  leken  utført  med
         ynskje' »  (Fusa).  - «Jonsoknatta  skulle  ein   ett  eksemplar  av  planten,  eller  også  to.
         plukka  jonsokgras  frå  'sju  manns  eig'  og   Brukte  en  to,  fikk  leken  gjerne  den  formen
         leggja  dei  under  hovudputa.  Ein  skulle  så   som  er  sitert  ovenfor  fra  Fitjar  ( og  Auste­
                                                                                         3
         drøyma om den ein vart gift med. Ein måtte   voll ; Stordal, Sunnylven). Med 3, eller 3 X  ,
         ta slike gras som ikkje var byrja biørna, dvs.   gikk det gjerne  t   p å   å få tre ønsker oppfylt.
                                                                 u
         settja  støvberarar.  Kom  støvberarane  ut  i   Det  var  nesten  alltid  jonsokkvelden  en
         løpet  av  natta,  vart  ein  gift,  elles  ikkje »   skulle gjøre dette.  I de tilfeller hvor det ikke
         (Jondal). - «Jonsokafta  batt  ein  ni  jonsok­  uttrykkelig er blitt sagt, har det  formodent­
         gras i  tre  bundlar,  kvar bundel  med  ein  ser­  lig likevel vært så.
         skilt leta ulltråd.  Mjøltrådane vart avstrokne.   Det  vanlige  var  å  legge  plantene  under
         Ein la bundlane under hovudputa og ynskjte  hodeputen. Noen få ganger har det vært sagt
         tre ting. Kom det nye mjøltrådar,  vart desse   i  et  mørkt  rom,  under en  stein,  i  kors  i  vin­
         ynski  stetta »  (Strandvik).  -  « P.lanceolata   duet, og en gang «inni ein mur » .
         vart på Stad også  kalla jonsokkoll (medd. f.   De varsler en kunne ta av utfallet av prø­
         1 8 78). Jonsoknatta skulle ein  plukka av alle   ven,  går  frem  av  de  siterte  eksempler:  Det
        'bustene' (mjølknappane) og leggja det i vind­  var  spådom  m. h. t.  kjærlighet  og  giftermål,
         auga,  og  sjå  etter  om  morgonen  kor  mange   eller oppfyllelse av tre ønsker. Bare en  gang
         som var sprungne ut att. So mange år til det   ble nevnt noe  om  hvor lenge en  skulle  leve,
         eller  det,  so  mange  bom  eller  friarar  o.s.b. »   hvor mange barn eller friere en skulle få o. I.
         (Stad,  i  Selje).  - «Gjentene  brukar  hårkai­  Denne  spådomsleken  har  en  lang  historie
         /ane til å spå om kven av gutane som tenkjer   bak seg (sml.  Høeg  1 9 40 ; Nordhagen  VVP) :
         sterkast på  dei.  Tre  stilkar  vert  plukka  jon­  En  variant  er  nevnt  av  Hans  Strøm  fra
         sokkvelden,  ulike lange, ein  for kvar gut ein  Sunnmøre, og Krogh ( 1 8 1 3 ) oppgir fra Nord­
         vil  prøva  tankane  til.  . . .  Den  hårkall  som   fjord  navnet  livgras,  som  må  ha  sammen­
         der er mest nye mjøltrådar på um morgonen,   heng  med  leken.  Det  faktum  at  denne  spå­
         er  [ for  den  guten  som  er]  den  mest  trufaste   domsleken,  likesom  varianter  av  ordet  jon­
                              j
         i tankane »  (Bru og Eikef . ) ) .        sokgras,  er  kjent  fra  Orknøyene,  Shetland
           «Ei  plante  som  surne  kallar  jonsokkoll   og Færøyene, viser at den går tilbake til forut
         (det  er  smalbladskjempe),  spår og  surne  lag­  for  1 4 68,  da  en  kan  si  at  forbindelsen  mel­
         naden  av.  Ho  tek  til  å  syna  dei  ljose  mjøl­  lom Norge og øyene i  vest  ble avbrutt.
        trådane  før  jonsok.  Når  ein  plukkar  av  alle   Denne leken  er  ikke  helt  ukjent i  selve  Storbritan­
        mjøltrådane  3  dagar  før,  så  er  det  utkomne   nia  (sml.  Høeg  1 9 46).  I  The Denham Tracts  (2 :367),
        så  mange  nye  jonsokkvelden  som  ein  har  år   utgitt  1 8 95  av  det  engelske  Folklore  Society,  nevnes
        att  til  ein  er  gift,  eller  surne  seier  det  er  år   den  fra  Berwickshire.  Støvbærerne  ble  plukket  av  to
                                                   blomsterstander, som så ble  rullet  inn i  et høymolblad
        ein har att å leva »  (Ørsta).            og  lagt  under  en  stein.  Intet  ble  sagt  om  at  dette
          Om denne leken  foreligger 23 meddelelser   skulle  gjøres  på  en  jonsokaften.  Denham, som  noterte
        fra 23 herreder:  Tromøy; Kvås;  14  Ho; Bru,   dette,  døde  ;  1 8 59.

        506
   516   517   518   519   520   521   522   523   524   525   526