Page 520 - Planter og tradisjon

da var de sterkest. Kunne en lure seg til å dei var håret, og planta elles var dokko»
la dem ligge en stund på forhånd, ble de (Modalen).
meget seigere. Grobladkjemper godkjentes Enda en egenskap ved denne planten har
ikke; de var uovervinnelige» (Løten). - « Vi gitt opphav til en lek: Akset, som gjerne er
tok en stilk i venstre hånd og en i høyre og ovalt eller kort sylindrisk, begynner å bloms-
slog dem mot hverandre til den ene røk av.
Det kalte vi å 'slå svenske'» (St. Elvdal). -
«Slo hodet av for å se hvem som skulle leve
lengst» (Gran). - «De tar hver sin kjempe
[P.media] og slår vekselvis til den annens
kjempe til den ene kjempen mister hodet.
Kjempene skal være like store» (Vardal). -
« Vi tok f. eks. 6, eller 100, kjemper i hånden
og slog avvekslende mot hverandres bukett,
og det gjalt å slå av alle kjempe-hodene hos
motstanderen. Hertil egner ikke P.major
seg, men arter med kortere aks, f. eks. P.lan­
ceolata» (Kristiansand). - «Den ene holdt
frem og den andre slog, hver sin gang. Det
hjalp å spytte på; kjempa ble seigere da»
(Høyland). - «Ein kallar den eine 'mann'
og freister um han kan slå hovudet av 'kona'» Fig. 150. Smalbladkjempe, Plantago
(Fitjar). - «'Slå kjempe': Ein tek ein stilk lanceolata. T. h. Aks i begynnende
blomstring, arrene synlige. T. v. Han­
[P.lanceolata] i kvar hand. Dei får namn. lig stadium, støvbærerne synlige på
Den som tåler mest slag før hovudet ryk av, midtre og nederste blomster.
er den sterkaste» (Dalsfj.).
Eksemplene gir inntrykk av at det er en tre på midten. Ut av hver liten blomst kom­
viss variasjon i utførelsen også av denne mer da 4 støvtråder, 5-10 mm lange, som
enkle leken, men uavhengig av om det er hver ender i en gul støvknapp. I løpet av de
P.lanceolata eller media som blir brukt. kommende dager sprer så· blomstringen seg
Blant de over 50 herreder som er represen­ mot øvre og nedre ende av akset. Leken be­
tert i materialet, er ingen fra SF, 3 fra MR, står i at en plukker av de støvtrådene som
og ingen lenger nord. er kommet ut, og ser etter om nye utvikler
Barn kunne også bruke disse 'stråene' til å seg i løpet av kommende natt. Av dette tar
tre bær på, og til å tre gjennom løvetann for man så varsel for forskjellige spørsmål. Noen
å l a ge 'nikkemann' ( se T araxacum ), eller til eksempler:
å flette (Austad): To stengler, nr. 1 og 2, ble « S t. Hansaften legger man noen kjemp r
e
lagt over hverandre i rett vinkel, den under­ (heldigst med ulike tall, f . eks. 5 eller 7 ) un­
ste, nr. 1 , ble fra begge sider bøyd over nr. 2 der en sten og ønsker en ting for hver
og ut i samme plan, nr. 2 ble på samme m å te kjempe. Blomstene har en først plukket vekk
bøyd opp, osv., til en fikk en fletning. - fra frøet. Hvis så noen av kjempene blomst­
« B orni bøyger stylken rundt, stikk han i rer neste morgen, går vedkommende ønsker
munnen og væter godt med sputt so det vert i oppfyllelse» (Tromøy). - Planten har
ein 'sjå'. Er det mange luftblører på denne « g røn stylk og svart blom, som dei plukkar
sjåen, vert det stormfullt brudlaupsver» j o nsokaf tan og legg under høyne (hodegjer­
)
t
(Fjaler . - Som de andre av våre Plantago­ de ) . Er den kvit [må bety : er det kommet
arter har den en kort rotstokk med et knippe ut nye støvbærere] um morgonen, so døyr
av røtter, som har satt barnefantasien i gang : den som spyr, fyrr næste jonsok» (Alver­
« N amnet hårdokko truleg fordi borni sleit sund). - « N år ein vilde ha greie på um tvo
henne upp med roti og vaska røtene og sa at skulde få einannan, så var det å ta tvo jon-

5 0 5