Page 519 - Planter og tradisjon
P. 519

og  store  trær:  'De  må  fare  pent  med  små­  «Kjemper  var  blomsterskaftene  av  P.ma­
         tella'»  (Åsen).                          jor. Guttene slo dem for å få slått motstan­
           N. Tell blir sagt langt sør (Bindal, Velfj.,  derens  av»  (Oslo:  Nordmarka).  - «De  slo
         Vevelstad), helst om små trær, mest om gran,
         men  til  dels  også  om furu.  - Toll  (Leirfj.,
         S. Rana), ei tollæ (Elsfj., Hattfjd., Vefsn). (t)
         - T auUa,  -e (N.  Rana) er blitt nortert som
         navn  på gran  eller  både  gran  og  furu,  for­
         trinsvis små trær.

         PISUM,  ERT.  Dyrket.  - To  arter  er  blitt
         dyrket:  P.sativum,  hageert,  og  P.arvense,
         åkerert, mest den siste. De ble også kalt hen­
         holdsvis kviterter og gråerter.
           Et  ordtak,  «Det  er  ingen  krok  om  erte­
         åkeren», som har vært utbredt på Østlandet,
         gir uttrykk for at barna  likte  de unge  erte­
         belgene  og  hadde  derfor  ikke  noe  imot  å
         legge veien om erteåkeren.

           Ert,  f.  (n.  oppgitt  fra  Åseral  av  god
         kilde).  Entallsformen erter,  fra gno.  ertr,  f.,
         er notert fra mange steder: Elverum,  Trysil;
         S.  Fron  (erter,  ertra,  ertre,  ertrin);  Stavan­
         ger; Hålandsdal (erter, ertero, ertra, ertrane);
         Syvde (ertr, ertra, ertre, ertrene, første r lite
         hørlig),  Kr.sund;  Røros  (best.  ent.  ertræ),
         Singsås  (erter,  ertra,  ertre,  ertrin);  Egge,
         Kvam, Skogn; Elsfj., Hamarøy (erter,  ertra,
         erter,  ertn),  Saltdal;  Hillesøy,  Malangen.  -
         Første  vokal  er  en mer eller mindre  åpen  e
         eller ren  æ.  I  NT  a:  arter,  artra,  artra  eller
         ar tri,  artra  eller  artrin.  I  Agder  of te  ørt
         (mange  eksempler  på dette  under  Lathyrus
         montanus og Vicia cracca).                Fig.  149.  Plantago-arter.  Fra  v.:  Groblad,  P.major.
                                                   Dunkjempe,  P.media.  Smalbladkjempe,  P.lanceolata.
         PLANTAGO  LANCEOLATA  L.,  SMAL­                       - Helga Hjort.
         BLADKJEMPE.  Mest vegkanter og bakker.
         Mot  nord  til  Tr.  Langt  vanligere  på  Vest­  med blomsterskaftene mot hverandre» (Oslo:
         landet  enn  i  innlandsstrøk.  - Å  'slå  kjem­  Sørkedalen;  ingen  tvil  om  P.major).  -
         per'  har  vært  en  populær  guttelek  over  en   «Barna  slår  med blomstene  av dun- og gro­
         meget stor del av landet. Til denne leken har  bladkjempe  for  å  se  hvem  som  er  sterkest»
         P.lanceolata  vært  brukt  i  de  kyststrøkene  (Aremark). - «To gutter plukket like mange
         hvor  den  dominerer,  men  til  dels  også  på   svensker hver, f. eks. tyve. Den ene holdt en
         Østlandet. P.media har særlig gjort tjeneste i  av  sine  svensker  rett  frem,  i  nederste  ende
         innlandsstrøk.  P.major  har  så  langt  smalt  av  stilken,  mens  motparten  med  en  av  sine
         aks  og så sterk  stilk  at  den  ikke  helt  egner  skulle  slå  hodet  av  den  førstes.  Enten  det
         seg  til  denne leken,  men likevel er den  blitt  lyktes eller ei, skulle de bytte rolle. Den der
         brukt på sine steder. Noen eksempler vil vise  først ble lens, hadde tapt. Det gjalt å ha dem
         fremgangsmåter:                          i  full blomst eller helst litt avblomstret,  for

         504
   514   515   516   517   518   519   520   521   522   523   524