Page 518 - Planter og tradisjon

blir ofte, eller ble iallfall inntil helt nylig kalt SF: Todl, tådl, notert i tre herreder, brukt
tollahar: Brunlanes, Sandar, Sande, Sem, om små furutrær. « T odl ( toddel) er løs furu­
Stokke, Tjølling, Horten, slik som en også ved» (Aurland).
leilighetsvis kan treffe på i andre Østlands­
fylker. MR: Ordet er vanligere her, som toll eller
T: Ordet er vanlig i forskjellige varian­ tolle, vel overalt med U. «Ei toll. I toll­
ter: (1) Toll. Fra Hovin oppgis fh. tella. skogja» (Rindal). - « T ållskog og førruskog
Todd, Mo, Rauland, Vinje. (2) Tøll den om hverandre. Når en hogger, blir ordet toll
vanligste form. Flt. tøllar Lunde. Tødd Fy­ så å si alltid brukt. 'Ei stor toll'» (Surnadal).
resdal. Betydningen er nesten alltid «ung, ST og NT: (1) Tall blir sagt i Brekken,
veksterlig furu», uten malmved. Noen eks.: Glåmos, Røros, Røros Is., altså i herreder
«Om en frodig grønn furu brukes adjektivet nærmest Østerdalen. Som flertallsform opp­
tøllin» (Heddal). - « T øll om furu i sterk gis tel( (Brekken, Røros). Men det blir til
vekst» (Hjartdal; også Drangedal). dels også sagt tell (entall) i dette området.
« Toll, tollfuru, er et ungt tre, veksterfuru, - (2) ToU(e) blir sagt i sørvest: Heim,
«Den er tollen', dvs. det er ikke malme i den; Hemne, Hitra. Hølonda (også tell), Meldal
'det er bare tollen'». (Sannidal). - « T øll er (nedre del av bygda, både om små og store
ung furu. Tølleskog. 'Det va så tølle', dvs. furuer, mens tell lenger opp brukes om små
fura var ung og klekk å hogge i» (Sauherad). trær både av gran og furu), Oppdal, Sand­
- Ordet tollahar blir of te brukt. stad, of te brukt både om gran og furu. -
AA og VA: Hvis ordet blir brukt i det (3) Tell, sjeldnere -e, er vanlig sagt i de
hele tatt, er det toll eller todd( e) ( det siste deler av ST hvor det ikke heter tatl eller
er notert fra Bygland, Bykle, Valle; Bjelland, toll, og i hele NT. Ikke i noe herred er det
Kvås, Åseral). Flertallsformer teller Froland; blitt oppgitt som navn utelukkende på furu.
Finsland; tella Hornnes; Hægeland. Blir nes­ Navnet tell gjelder alltid gran, men kan
ten bare sagt om en ung veksterlig furu. dessuten omfatte furu (gran-, furutett). I ett
Noen eksempler: « F ure er det vanlig brukte og samme herred kan forskjellige meddelere
namnet på treet og stokker; men dei aller bruke ordet forskjellig i denne henseende.
garnlaste sa helst todde og toddebar» (Byg­ Unntaksvis blir også bjørk og andre skogs­
land). - « Tollahar sies ofte, men ikke toll trær tatt med under betegnelsen, men denne
nå lenger» (Herefoss). - « Toll fins ikke her bruken er neppe vanlig noensteds. - Oftest
som navn på treet, men gamle folk sier tolle­ er tell små trær, ikke tømmerføre, men det
bar om baret» (V. Moland). - « Toll er her hender at folk bruker ordet nettopp om
ung veksterlig furu, fra kornstaurs størrelse store, huggbare trær. « Tell brukes om små­
til ca. 8 " gjennomsnitt 12' fra roten etter vorne bartre, både gran og furu, tørr eller
gammelt mål. De gamle sa at når den holdt rå: Gran-, furu-, tørr-, råtel(. 'Når de
disse mål var den måls, huggbar. Et stykke ikke var større enn en kunne ha de i en
med slik ungskog kalles tollholt, tollskog, ratutgard, vart de kalla tel('. Navnet blir
grøskog (av gro). Motsetning: Gammal furu­ også brukt på Hølonda, men berre om gran,
skog, alskog» (Holum). - « T odd underti­ og da de som er så små som utgardstaur»
den om furuer som har vokst opp enkeltvis (Meldal). - « Toll, f., fl. tæl( eller tæl/å»
og derfor er blitt kvistfulle, grove i veden (Rennebu). - « T etl(e), vanlig om et lite tre.
og uten al» (Kvås). - « T oll om små trær, Grantel( er en smågran, furu- tilsvarende.
ellers fore» (Vennesla). Jultet( er et juletre» (Selbu). - «Om en
R: Ordet er notert bare fem steder (Bjerk­ dårlig skog kan sies: 'D'e itj mang tel(an'.
reim, Mosterøy, Sjernarøy, Skjold, Suldal), i 'Han har nån tella ståarm der'» (Strinda). -
formen todl, tådl og i betydningen furubar. « Tell. ikke om Pinus» (Tydal). - «Å gå i
Ho: Notert i fire herreder (Kinsarvik, granskogen og høgg e tell» (Leksvik). Ofte
Odda, Røldal, Ulvik) som todl, furetodl, om juletrær, jul(tre)teU, i hele området. «'Fin
= furubar eller topp av furu (Røldal). tet( det her'» (Trondheim). - «Både om små

503