Page 517 - Planter og tradisjon

Men det har neppe vært noen vanlig regel at tolla­ dal). - Tøll sjeldnere i He (N. Odal om
pinnene skulle være av furu, og navnet gir ikke ut­ riktig frodig ungfuru).
trykk for at de skulle være det.
0: Uttalen mest tøll eller vanligvis tøll,
Eksempler på bruken av toll o. l.: især i Gudbrandsdalen og Valdres og taull
0 og Ak: Tall Borge og Idd, tæll, tællfuru mest i Land og Hadeland, tæll 0. Toten. Be­
Rakkestad, tøllfuru Trøgstad, Aurskog, er tydning mest som i He, men ordet er noe på
oppgitt for «furu som har vokst fort, stor­ tilbakegang, og det hender at det overvei­
kvistet, nær innmark, løs dårlig ved». ende eller utelukkende er knyttet til baret.
Noen eks.: «Ei furutaull er ei barrik furu.
He: De øverste herredene har toll: Folldal, Taullbar om gran- og furubar» (Fluberg; at
Kvikne, Tolga (og tollskau; «tell om flere taullbar også er av gran ville kanskje ikke
furuer»), Tynset. Samme form er også opp­ alle være enige i). - « T aull har inga ordent­
gitt i noen herreder lenger sør i fylket, men lig stamme, er lausere i veden og uten no
ikke helt overbevisende. Det vanlige er tall, videre malme, mots. furu» (Fåberg). - T aull
som regel uttalt tælt. Noen eksempler på små, lurvet (Jevnaker o. fl. st.). - « Tøll for
hvilken mening folk legger i ordet: « T all er det mest om furu, helst ungfuru» (Lom). -
furu som vekser i hamnehage. Ordet helst « G orrtøyll når den er særs rå og gorren, og
blant eldre folk. Det heter tællbar» (Eid­ blåtøyll, turr og borklaus» (Skjåk). - «Fo­
skog). - «Frodig, med kvist og bar langt retre, men tallbar» (S. Land). - «Ordet ei
nedover, dårlig kvalitet, løs og skjør i veden. tøll, fl. tella har vøre like mykje brukt som
Furu er fellesbetegnelse for all slags furu, ei foro. Dei tala t. d. om fin tølleskog, tølle­
men tall er bare denne dårlige. Og ikke gran» bruko, o. l. Derimot sa dei stødt furo-timber
(Eidskog). - «Et furutre ble kalt en tall» og ein feit forostokk. Men tøllebar, tølle­
(Elverum). - «Det heter småtall, tallskog tuppo. Ordet er gammelt. Til merke på at
om skog av småfuru, og gørrtall om kvistet ordet tøll er gammalt her, kan eg vise til
frodig furu av dårlig kvalitet. Furu brukes den gamle Slidreklokkelåtten, der 'tøllebar­
om verdifullt virke og verdifull skog» (El­ bukkadn' nemnast» (0. Slidre). Blant de
verum). «Tall, ofte kalt gørrtall eller bar­ yngre er ordet tøll lite eller ikke brukte nå,
tall, er forholdsvis ensligstående trær, suk­ men tøllebar huskes som geitef6r (0. Slidre).
kertoppformete, kvistet så å si helt ned, van­ B: Her heter det mest tøll. « Tøll er kviste­
ligvis i liten høyde, av liten verdi, og for­ lurver. Kan være både store og mindre, men
trinnsvis i høyereliggende trakter. Furu der­ ikke små» (Flesberg). Men en annen sier:
imot vokser opp i tettbestand, kvister seg i « Tøll om furuplanter. Særlig småtøll om
forholdsvis ung alder og gir i 60-70-års al­ unge planter» (Flesberg). - « Tøll før, furu
der pene bestander med jevn avsmaling av nå» (Flå). - «Ei tøll, fleire tella. Berre om
stammen og en kvistkrone av ca. /:i av tre­ einskildståande furu. Det heiter ikkje anna
1
ets lengde. I Trysil brukes benevnelsen tall enn furuskog» (Hemsedal). - « T oll er
mer,. (Elverum). - «Tallkongle, men gran­ kvistfuru og fortveksande furu» (Nore). -
kongle» (Engerdal). - «Er furua kvestet og « Tøll, vokal mellom å og ø. Om furugrei­
stygg, kaller vi den tall; om kvaen rent rin­ ner, tøllekvist, eller om laus furu- og gran­
ner av den, kaller vi den gørrtall» (Grue, ved. Tøll er furu som har vokst fort, oftest
Hof). - « T all om enkeltstående, tykke, en som har stått fritt og er kvistet. Tømmer­
kortvokste eksemplarer med svære grener i stokker av slik furu kalles tølle-tamper»
motsetning til de høye, slanke trær i furu­ (Uvdal). - « Tøllafuru, ei kroket, vanskapt
skogene» (Løten; lignende i Furnes). - furu. Andre avledede ord: furutøll, vokster­
«Detta e itte furu; detta kalle je gørrtall» sa tøll, råtøll, tøllabar» (0. Sandsvær).
en gammel mann (Ringsaker). - «Furu i V: Ordet toll er sjeldent nå. Det kan bli
skogen, tæU i åpne hager» (Romedal; lig­ brukt om en ung furu (Brunlanes). - «Tol­
nende fra flere Hedemarksherreder). « Tal l , lafuru er ei hardfeit, helst lita bergfuru»
helst kvistet furu, også kalt gørta(t» (St. Elv- (Ramnes). Men furukvister med nålene på

502