Page 516 - Planter og tradisjon

på pannen» (Sandar). - Tjærekors har i det simonsvippa gjør samme tjenesten, vet Jeg
hele vært regnet som et svært virksomt mid­ ikke» (S. Høland). - Sml. også s. 106.
del mot all styggedom. En furu ble sagt å være tussefuru (Hyle­
«Før i tida tok dei den aller tjukkaste furu­ stad). Skar, i «Gamalt or Setesdal», har
barken dei fann, og skrapa den til det finaste mange opplysninger om tussebjørker, mest
mjøl med ein skarp kniv. Dette mjølet brukte store trær tett ved gården. Slike trær måtte
dei i staden for potetmjøl til å hava på små­ en ikke felle eller styve; den som gjorde det,
horn so dei ikkje vart såre» (Flesberg). ville få skade av ett eller annet slag.
«Tjiru og fløte på såre patter. Tjiruvann
mot brystsyke» (S. Odal). Navnet furu, i en eller annen form, er
«_Ein brukar sjå etter kor høgt ekornet sett ikke bare kjent og brukt overalt i dag, men
harsauen fast i furuborken. Det er snømål later også til å ha hørt med til de gamle mål­
for kommande vinter» (Folldal; det samme førene over hele landet. Det er ytterst sjel­
Elverum og Lom; for øvrig er det vanligvis den en får oppgitt at de gamle ikke brukte
ikke ekorn, men spetter, fortrinnsvis flagg­ dette ordet.
spetter, som setter kongler i barksprekker). Østlandet med deler av T har mest furu,
- «Når barskogen svartner om vinteren, blir til dels, særlig V, furru. I innlandet også
det tøvær» (Høyland). forro. «Gamle folk sa turru» (Tjølling). -
At det er flere ord som betegner furu, er T: Stort sett fure. - AA: Til dels fure, men
som kjent pointet i et eventyr. «Bjønnen og langt oftere forre med litt vekslende første
reven skulde kappast um kven som fortast vokal, fra temmelig spiss u til nesten å . -
kunde rekne upp namnet på tre treslag. Då VA: Helt overveiende fura og fora. - R:
sa reven: 'Osp, år, eik', og bjønnen: 'Todd, fåra. - Ho: Fura, oftest med vokal som en
tyri, furu'. Då tapa bjønnen, for det han o; føra Lindås, Meland. - SF: Fure, fura;
hadde rekna upp, var alt same treet. Regla føra Gloppen, Jølster. - MR: Helt over­
er gam al og ekte, fra før Asbjørnsen og veiende fure, t. d. fore. Også notert førre
Moes eventyr» (Vinje). - «Fuglene gjorde Eid, Vestnes, Veøy, Voll; førru Surnadal;
et veddemål om hvem som kunne nevne tre føre Tresfj.; forro (fårrå) Kornstad, Kver­
slags tre. 'Silju, vier, pil' sang sangfuglen. nes, Straumsnes, Øre. - ST og NT: Furru,
(Dette ble sagt med høy, syngende stemme.) forro. - N: Mest fora, forra med åpen o,
'Toll, tyri, furu' sa kråka. 'Ask, or, eik' sa siste vokal ofte æ; føra (-æ), førra Elsfj.,
skjæra» (Seljord; det ble ofte fortalt da Hattfjd., N. Rana, Rødøy; førr Beiarn (førr
medd. var liten). - Andre varianter er: i nedre del av herredet, før i øvre), Fauske,
«Reven og bjørnen skulle nemne tre ulike Saltdal, Skjerstad. - Troms: Fora (fårra).
namn på same tre. Reven, grann og fin i Toll, f., i mange varianter, er alltid beteg­
målet, sa: 'Istre, vie, piiil'. Bjørnen svara so nelsen på ett eller flere tre-individer og blir
mykje grovar i målet: 'Foro, tyri, tøll'» (V. aldri brukt om veden som materiale. En gjen­
Slidre). - «'Gran, furu, muru' sa bjørnen da stand er laget av furu også i strøk hvor toll
han skulle nevne tre treslag» (Våler: Svindal, el. I. er vanlig ord for treet. Aldri tollstokk,
notert av Ingeborg Hoff. Muru er her siste men furustokk. Men baret, kvistene med nå­
årsskudd på furu og gran, sml. s. 499). ler på, kan på sine steder bli betegnet med
Heksekost er sjeldnere på furu enn på en form av ordet toll-, og det selv om dette
bjørk, og de har en annen opprinnelse, som ordet ikke ellers blir brukt på stedet (sml.
regel ved en ikke-parasitær vekstforstyrrelse. nedenfor).
De kan bli tette og store, over en meter i Et annet ord er toll, m., og tollapinne. Det er van­
diameter. «På noen furur vokser en sammen­ lig sagt der hvor de i stedet for kjeiper og hamle-.
filtret kvisteknut i likhet med simonsvippa, band bruker to pinner i tollagang i robher ; dette er
det er marukvist. Er hele toppen slik, er det det vanlige i Oslofjorden, langs Sørlandet og i Ry­
marutopp. Den som tar en slik kvist eller fylke, men lengre nord bare stedvis og til visse båt­
typer. Det kunne bli sagt : «Todla, pinner som ein
topp inn i soverommet, er fri for marua. Om set i kjeipen, skulle helst vera av fura» (Leikanger).
501