Page 515 - Planter og tradisjon

teren, likesom ]uniperus» (Strandeb.). - [ skrevet 1954]. Brystsvake folk har stundom
«Furubar var heldt for å vera bra f6r» innåndet dampen av råkjirru i kokende
(Skaun). vann, og det sies med godt resultat. Rå­
Alt i alt har furubar vært et hjelpef6r, kjirru smurt rundt øynene har vært middel
men det har ikke vært regnet som dårlig, mot 'sure auer'. Det fantes atskillig mange
tvertimot. Det er påfallende at ordet toll og skurvete hoder i Sandsvær før i tiden og det
spesielt tollhar av flere blir satt i forbindelse blir fortalt om ei gammel kone i Efteløt at
med denne bruken. hun kurerte et av sine barnebarn for skurv
I / olkemedisinen har furu spilt en betyde­ ved å behandle ham med en salve som hun
lig rolle, praktisk talt alltid basert på inn­ kokte av råkjirru, grønnsåpe og svovelblom­
holdet av eterisk olje, dvs. terpentin, og me. Denne salven masserte hun inn i hodet
harpiks, samt produkter fremstilt av dem. på gutten, og da kuren var overstått, og det
Noen kurer er enkle og formodentlig lite tok flere måneder, ble han virkelig bra, og
virksomme. «De kokte låg av furubar og håret, som hadde vært helt forsvunnet, be­
ener og badet i mot gikt» (St. Elvdal). Denne gynte på nytt å skyte fram. Men det hadde
kuren har vært brukt på atskillige steder. lenge en merkelig farge, grønt. Dessuten
«Låg av furunåler og einerbær har vært brukt luktet det eiendommelig av gutten i lang tid,
mot tæring» (Flosta). - «Te av furunåler helst når han ble varm og svettet. Dette
mot forkjøling» (Herefoss). - Som et kuri­ hendte omkring 1860. - Folk som søler mye
osum kan nevnes: «Furu skulle være best i i vann eller arbeider i rå jord, har lett for å
senger, for gikta, mens andre treslag var reg­ få sprekker i huden på fingerleddene; slike
net som uheldige, og eik måtte en slett ikke sprekker har vanskelig for å gro. Det vanlige
bruke» (Høyland). middel er da å talge en ulltråd og knytte den
«På mindre skader brukte de 'hjuringplas­ stramt om leddet slik at den ligger nedi
ter'. Det var tynn furubark med harpikssi­ sprekken. Å la brennende bekdråper dryppe
den bundet inn til såret» (Tveit). - Harpiks ned i sprekken skal være et mer probat mid­
ble også brukt til salve (Kvås). - «Kvuplås­ del, om ikke smertefritt. Undertegnende har
ter va laga tå kvue skrapa tå furulægg å flere ganger vært øyenvidne til en slik be­
koka ihop mæ sautalg. Dinne salva brukas til handling» (Y. Sandsvær). - «Dei tok inn
å grøe sår med» (Oppdal). - «Plaster eller tjøromeisk for hosta. Meisk er den olja som
salve blei laga av furukvae tilsatt feitt. kjem fyrst når dei brenner tjøro. Denne meis­
Denne salva skal være meget god og blir ken virka sterkt sammansnerpande på hude.
somme steder ennå brukt på sår og svuller» Mens me i yngre dagar dreiv mykje med net­
(Tysfj.). kasting, vart me ofte aldeles hudlause av dei
Som den folkemedisinske litteratur har skarpe grastøgo (bastetøg), men so smorde
brakt mange eksempler på, er tjære blitt be­ me oss med tjøromeisk, då snurpa hude seg
traktet som et verdifullt middel både ved saman med ein gong og me var like gode.
ytre skader og indre sykdommer, - ikke Ein smørja brendt saman av flesk og tyri
uten grunn, selv om ofte også et sterkt inn­ var god på brønasår, brandsår» (V. Slidre).
slag av magi kom til. «En blanding av like En litt annen utforming av ordet, og en
mengder tjære og søt fløte ble brukt som annen bruk av stoffet, gir denne opplys­
salve på frostsår. 'Råkjirru' ble sjelden brukt ningen: «Tjørubeisk var tjærevann, ble druk­
på sår. En vet dog om en mann i Øvre ket mot reumatisme og gikt. Når patienten
Sandsvær som selv amputerte ei frostskadd svettet etterpå, luktet det tjørubeisk av svet­
stortå med ei øks. Han smurte stubben godt ten» (V. Slidre). - Tjære mot vann i kneet
med råkjirru før han forbandt foten. Da det (Lunde) høres derimot mer tvilsomt ut.
var gjort, dro han støvlen på og gikk bort «Skulle noe være virksomt mot onde øyer,
på jordet for å harve, - det var i våronna måtte det ha vært i ild. Tjæra tilfredsstilte
dette. Foten ble like god uten noen annen denne fordring. Første gangen dyrene slapp
behandling. Det hendte for ca. 35 år siden ut om våren, vigsla de dem med et tjærekors

500