Page 47 - Planter og tradisjon

og krydderplanter, og de har til dels spilt en ramann Åkra (På Karmøy vanlig navn på
rolle i folkemedisinen (mer om dette, og om denne planten. Også, men sjeldnere, om
viltvoksende legeplanter, s. 73). Convolv. sepium); indiansk karse Nordreisa
Under innsamlingen av dt:t foreliggende (stueplante). - Veronica longifolia: Sølla­
materiale er det ikke planmessig blitt spurt terfjører (dvs. soldater-) Norderhov; prinse­
om navn på prydplanter som i dag blir dyr­ fjær Dypvåg (visstnok denne art). - Vinca
ket utendørs eller i stuene. En del av det ma­ minor: Gravmyrtel, -mørtel Oddernes. -
teriale som likevel er kommet inn, er nevnt Zantedeschia: Kalansberger Bergen; ka/and
nedenfor under de respektive arter (se særlig Sund.
Aconitum napellus, Aloe, Aquilegia, Campa­ Ikke identifiserte: Skjærsmine (Philadel­
nula glomerata, Papaver). Ellers kan nev­ phus?), gamle kjerringer, morgengloria Røy­
nes: ken. - Jomfrua i serken (Nigella dama­
Achillea ptarmica fl. pl. : Sylvknapper scena?) Nissedal. - Gudbrandsdalslilje, sep­
Fyresdal, Nissedal; hvite dupper Skjerstad tember/ilje Fåberg.
(sml. Ranunc. platanif.). - Asplenium bul­ Om hage- og potteplantenes historie
biferum: Gulrotbregne, vanlig. - Astranti,z Norge, se Skard (1963, m. litt. henv.).
major: Oldfrue V. Gausdal. - Begonia:
Hane kam Ringebu, Sande V; hanakamb
Balestr. - Calceolaria herbeo-hybrida: Dron­ 4. Ugras
ningens sypose Trondh. - Chrysanthemum I betraktning av mengden av ugras i åkrene
x hortorum: Oktoberær Hedrum. - Ceras­ først i dette århundre, må en kunne gå ut
tium tomentosum: Flekkerøskjegg Oddernes. fra at ugrasplagen i eldre tider må ha vært
- Citrus taitensis: Kunnskapens tre Nøt­ overmåte stor, men forut for 1600-1700-
terøy. - Coleus: Bygutter Askim. - Dah­ tallet vet vi svært lite om dette og om hva
lia: Vanlige navn er jørginer og jorginer. - folk kan ha gjort mot denne plagen.
Dicentra: Glyttre Andebu (vel en forvansk­ Ugrasartene har dels vært viltvoksende
ning av synonymet Diclytra).- Fuchsia: norske arter, som fra strandkanter og noen
T &re( blomster) og dr&per er gamle kjente få andre naturlige voksesteder har tatt i be­
navn. - Godetia hybrida: Den goe tia Nes­ sittelse den nye typen av voksested som opp­
odden ( «for det sto det på påsan» ). - Lu­ dyrket jord bød på, og dels har det vært ar­
pinus polyphyllus: Reverompe Lista. - Mal­ ter som har fulgt med kulturvekstene fra
vastrum capense: Lesjabjørk Vågå. - Ma­ land til land. Vi vet at en del arter først kom
ranta: Mann og kone Askim. - Myrtus til landet for et par hundre år siden ellen
communis: M&rtel Andebu. - Paeonia: iallfall ikke gjorde seg gjeldende før da, men
Vanlig er pion(roser); også bonderose. - at de til gjengjeld kom til å bli blant de mest
Pelargonium: Granie Fåberg. - Polemo­ utbredte.
nium coeruleum: J om/ru Vaage Askim; J om­ En særpreget gruppe ugras var de ettårige
fru nøgen Y. Sandsvær. - Polygonatum som hørte til i enhver kornåker: Gulkrage
multiflorum: Revekonval Brunlanes (anta­ (gul prestekrage), kornblomst, kamilleblomst,
kelig denne art); Jobs t&re Farsund; ellers valmue, rugfaks, men som nå sjelden eller
ofte storkonval, hestekonval. - Polygonum aldri sees.
cuspidatum: Kikajon, jonasplante Rande­ Levende tradisjon kan stundom fortelle
sund; jonasbusk, røyr ved Farsund. - Re­ om arter som i manns minne, eller iallfall i
seda odorata: Rista Dypvåg ( «med trykk på løpet av et par generasjoner, er kommet inn
re-, og stutt vokal, lyder det nærmest slik»); i bygder hvor de tidligere manglet eller var
resitar Oddernes; risse/tan Bergen ( «Navnet sparsomme, mens de var vanlige i andre de­
har jeg hørt mangfoldige ganger»). - Rud­ ler av landet. Eksempler er åkertistel, kveke,
beckia laciniata: Kyss meg over gjerdet, ikke løvetann (s. d.).
sjelden, formodentlig oversatt fra engelsk; Ordet ugras er etter sin form helt norsk
rebekka Modum. - Tropaeolum ma_ius: Si- (sml. 'ufisk'), men det er litt vanskelig å si

32