Page 514 - Planter og tradisjon
P. 514
Malena fekk Ole Stefså til å taka med litt til «Skiver av furubørk som døbbur på garn»
vegmat av og til, når han var ute og slog og (Seljord o. m. a. st.).
ikkje kom heim til middag» (Velfj., sammen Som for (s. 76 flg.) har furubar ofte
skrevet etter opplysninger fra flere med vært gitt til småfe. De fleste notater fore
delere, særlig Knut Strompdal). ligger fra T og AA, men også en del fra
Barn har spist de unge skuddene på furu Østlandet, likeledes videre vestover, men
om våren. Som alltid når det gjelder grønne temmelig spredt på Vestlandet og opp til
plantedeler som barn sanker og spiser om NT. Noen eksempler: «I f6rknappe tider
våren, kan det dreie seg om et ubevisst vita bruktes ofte gran- og furubar til sauemat»
minbehov som skal dekkes, men skikken kan (Rakkestad; lign. i Onsøy). - «Tallbaret
også være et minne fra tidligere tider da ble brukt til f6r for sauen. For den voksne
det likefrem kunne være matmangel som sauen ble det ofte hengt over bingekanten.
drev både store og små til å nytte ut alle For lamunger og småsau ble det satt en staur
muligheter. «Den 1 0 2 år gamle Gunder Bar i tallen (saugjøsla) og tallbaret ble hengt
mo som døde her i 1 9 24, hadde opplevd rundt stauren» (Eidskog). - «Bar av furu
uåra i 1 8 30 og utover. Han tala om at unga og gran til geiter» (0. Gausdal). - «Bar av
åt engsyre, siste årsskudda tå furua og dei småfuru til kryterbeit» (Øyer). - «Tølle
kløv opp i selja og plukka ned gåsunga og åt kvist til fenaen» (Rollag). - «Greiner av
om våren» (Elverum). - Men oftest er det furu som ligger igjen i skogen etter tømmer
vel trangen til å få noe som smaker søtt og hogst, kalles tøllekvist. Slik kvist drog man
godt, som har fått barna til å spise slike sa heim på kjelke eller kjørte med hest og gav
ker. Å spise de unge årsskuddene på furu om til sauer eller geiter, som åt baret og gnagde
våren har vært gjort mangesteds på Østlan av borken. Det ble regnet for å være godt
det og er også notert fra Ulvik og Voss. f6r. Brukes fremdele » (Uvdal). - «Tolla
s
«Nye skudd av furu ble spist. De gikk under har var sauef6r om vinteren. Sauene fikk
navn av tollæknupp» (Y. Sandsvær). - «Når også unge grener, som de så gnagde barken
de spiste de unge skuddene av gran og furu av. De tok det gjerne» (Tjølling). - « T ødd
om våren, rev de av dem 'stikkane'. Furu sies om ung veksterlig furu, og jeg tror det
smakte best, for den var søtest» (Brunlanes). opprindelig er blitt brukt om furu til f6r om
- «Barna spiser skudda på furu om våren når våren» (Fyresdal). - «Småtoll eller sautoll
de er 4-5 cm lange» (Skåtøy). - «Barn er små unge furutrær som i gamle dager
spiste de unge skuddene på furu etter å ha bruktes til beit for sau og geit» (Hjartdal).
plukket barnålene av dem» (Voss). - Som - «Ordet toll blir mest brukt om småfuru
av andre treslag, særlig bjørk, spiste barna i god vekst. De blir mye tatt til beit, f6r
gjerne også «saven» på eldre grener og stam (det gikk hardt ut over skogen). Det kunne
mer. «Barna spiser det hvite innerste laget også være grån, bjørk o. a. Buskene, passe
av furubarken om våren» (Aremark). - mye for en dag av gangen, ble satt opp i
«Saven mella borken å veen tøkkt vi ongan tunet» (Tinn). - «Dei køyrde heim todd
va så søt og god» (Heim). Lignende fra flere (småfure) og furekvist til beite for geitene i
steder. - «Som barn brukte de å barke av gama! tid» (Valle). - «Baret har vore litt
en furukvist så den ble riktig glatt. Så stakk nytta som f6r om vinteren, serleg til geiter.
de den ned i en maurtue. Mauren prøvde å Av surne tre åt dei snaut kvar nålå, men av
krype oppover, men gled ned. Etter en stund andre tre åt dei lite og inkje. Me kunde ikkje
tok de pinnen opp og slikket av et sursøtt sjå skilnad på kva som var godt eller dår
godt belegg» (Ringebu). Unge furuskudd er legt» (Forsand). - «Foretodl kalles furunå
blitt kalt mure og muru (s. 107, 488). lene, og der det er mykje furu, hugges grener
For barn har konglene av furu, likesom av furuen og kjøres hjem og brukes til saue
gran, gitt mange muligheter til lek, og den f6r» (Skjold). - «Når sauene åt mykje av
tykke barken var et ypperlig materiale å furubaret, var det urindrivende» (Masf jor
lage båter av. den). - «Baret til smaler og geiter om vin-
499
