Page 514 - Planter og tradisjon
P. 514

Malena fekk Ole Stefså til å taka med litt til   «Skiver av furubørk som døbbur på garn»
        vegmat av og til, når han var ute og slog og   (Seljord o. m. a. st.).
        ikkje kom heim til middag»  (Velfj., sammen­  Som  for  (s.  76  flg.)  har  furubar  ofte
        skrevet  etter  opplysninger  fra  flere  med­  vært  gitt  til  småfe.  De  fleste  notater  fore­
        delere, særlig Knut Strompdal).           ligger fra  T  og  AA,  men  også  en  del  fra
           Barn  har  spist  de  unge  skuddene  på  furu  Østlandet,  likeledes  videre  vestover,  men
        om  våren.  Som alltid når det gjelder grønne  temmelig  spredt  på  Vestlandet  og  opp  til
        plantedeler  som  barn  sanker  og  spiser  om   NT.  Noen  eksempler:  «I  f6rknappe  tider
        våren,  kan det dreie seg om et ubevisst vita­  bruktes  ofte  gran- og  furubar  til  sauemat»
        minbehov som skal dekkes, men skikken kan   (Rakkestad;  lign.  i  Onsøy).  - «Tallbaret
        også  være  et  minne  fra  tidligere  tider  da  ble  brukt  til  f6r  for  sauen.  For  den  voksne
        det  likefrem  kunne  være  matmangel  som   sauen  ble  det  ofte  hengt  over  bingekanten.
        drev  både  store  og  små  til  å  nytte  ut  alle   For lamunger og  småsau ble det satt en staur
        muligheter.  «Den  1 0 2 år gamle Gunder Bar­  i  tallen  (saugjøsla)  og  tallbaret  ble  hengt
        mo  som  døde  her  i  1 9 24,  hadde  opplevd   rundt  stauren»  (Eidskog).  - «Bar  av  furu
        uåra i  1 8 30 og utover. Han tala om at unga   og  gran til geiter»  (0.  Gausdal).  - «Bar av
        åt  engsyre,  siste  årsskudda  tå  furua  og  dei   småfuru  til  kryterbeit»  (Øyer).  - «Tølle­
        kløv opp i selja og plukka ned gåsunga og åt   kvist  til  fenaen»  (Rollag).  - «Greiner  av
        om  våren»  (Elverum).  - Men  oftest  er  det   furu som ligger igjen i skogen etter tømmer­
         vel  trangen  til  å  få  noe  som  smaker  søtt  og   hogst,  kalles  tøllekvist.  Slik  kvist  drog  man
         godt,  som har fått barna til  å spise  slike  sa­  heim  på  kjelke eller  kjørte med  hest  og  gav
         ker. Å spise de unge årsskuddene på furu om  til  sauer eller geiter,  som åt baret og gnagde
        våren har vært gjort mangesteds på Østlan­  av  borken.  Det  ble  regnet  for  å  være  godt
        det  og  er  også  notert  fra  Ulvik  og  Voss.   f6r.  Brukes  fremdele »   (Uvdal).  - «Tolla­
                                                                     s
         «Nye skudd av furu ble spist. De gikk under   har  var  sauef6r  om  vinteren.  Sauene  fikk
         navn av tollæknupp» (Y. Sandsvær). - «Når   også  unge  grener,  som  de  så  gnagde  barken
        de  spiste  de  unge  skuddene  av  gran  og  furu   av.  De  tok  det  gjerne»  (Tjølling).  - « T ødd
        om  våren,  rev  de  av  dem  'stikkane'.  Furu  sies  om  ung veksterlig  furu,  og  jeg tror det
         smakte best, for den var søtest»  (Brunlanes).   opprindelig er blitt brukt om furu til f6r om
        - «Barna spiser skudda på furu om våren når   våren»  (Fyresdal).  - «Småtoll  eller  sautoll
        de  er  4-5  cm  lange»  (Skåtøy).  - «Barn   er  små  unge  furutrær  som  i  gamle  dager
         spiste  de  unge  skuddene  på  furu  etter  å  ha   bruktes  til  beit  for  sau  og  geit»  (Hjartdal).
         plukket  barnålene  av  dem»  (Voss).  - Som  - «Ordet  toll  blir  mest  brukt  om  småfuru
        av  andre  treslag,  særlig  bjørk,  spiste  barna   i  god  vekst.  De  blir  mye  tatt  til  beit,  f6r
        gjerne også  «saven» på eldre grener og stam­  (det  gikk  hardt  ut over  skogen).  Det  kunne
        mer.  «Barna  spiser  det  hvite  innerste  laget  også  være  grån,  bjørk  o. a.  Buskene,  passe
        av  furubarken  om  våren»  (Aremark).  -  mye  for  en  dag  av  gangen,  ble  satt  opp  i
         «Saven mella borken å veen tøkkt vi  ongan   tunet»  (Tinn).  - «Dei  køyrde  heim  todd
         va så søt og god»  (Heim).  Lignende fra flere   (småfure)  og  furekvist til beite for geitene  i
         steder.  - «Som  barn  brukte  de  å  barke  av   gama!  tid»  (Valle).  - «Baret  har  vore  litt
        en furukvist så den  ble riktig glatt.  Så stakk   nytta  som  f6r  om  vinteren,  serleg  til  geiter.
        de  den  ned  i  en  maurtue.  Mauren  prøvde  å   Av  surne  tre åt dei  snaut kvar nålå,  men av
         krype oppover, men gled ned. Etter en stund   andre tre åt dei lite og inkje.  Me kunde ikkje
         tok  de  pinnen  opp  og  slikket  av  et  sursøtt   sjå  skilnad  på  kva  som  var  godt  eller  dår­
         godt  belegg»  (Ringebu).  Unge  furuskudd  er   legt»  (Forsand).  - «Foretodl  kalles  furunå­
         blitt kalt mure og  muru  (s.  107, 488).   lene, og der det er mykje furu, hugges grener
           For  barn  har  konglene  av  furu,  likesom   av  furuen og kjøres hjem og brukes til saue­
         gran, gitt mange muligheter  til  lek,  og  den   f6r»  (Skjold).  - «Når  sauene  åt  mykje  av
         tykke  barken  var  et  ypperlig  materiale  å   furubaret,  var  det  urindrivende»  (Masf jor­
         lage båter av.                           den).  - «Baret  til smaler og  geiter  om  vin-


                                                                                       499
   509   510   511   512   513   514   515   516   517   518   519