Page 511 - Planter og tradisjon

ger. Furustokker ble kappet i meterlange vaksne kruksefuror basen. Emne til ei 30
stykker, som ble firkløvd. Med en egen øks alns jægtemasti voks nok ikkje i kvar dold»
ble de spaltet langs årringene i perter, som (Lavik). - «Hyvlebenkejn va laga av al­
det så ble slått taug av. Pertereip ble bl. a. fure. Laupa og kørje va av gjeitefure som va
meget brukt ved fløting og tømmerkjøring, kvistefri og bøygjele» (Stordal).
frem til 1 8 80 (beskrevet av Ann.e Stine Ing­ «Tollahar var uunnværlig når de bakte,
stad 1 9 60). - «Et fiskeredskap, mæ!, var til å sope ut av ommen. Først brukte de en
laget av furubast; men her kjøpte de den glorake (trykk på 2nen st.), en stang med en
ferdig» (Idd). pinne på tvers ytterst, derpå tollahar. De
Tynne fururøtter har i liten grad vært duppa'n først i vann, men ikke møe, for da
brukt på samme måte som tæger av andre ville ommen bli kall» (Brunlanes). - «Tol­
treslag (s. 39). Her bare et par eksempler: læbar brukte de til å sope ut av bakerom­
«Tynne fururøtter ble alltid brukt til surring men med» (Sem, Tjølling, også funiperus;
av visper» (Kråkerøy). - « Visper som Froland). «Tollahar til 'sote' i bagerovn»
skulle være litt fine, surret dem med teier av (Arendal og omegn).
småfuru» (Elverum). Til barkebrød var furu langt fra den beste
Toppskudd av furu med grenkrans ne­ (sml. Ulmus), men i mange strøk, kanskje
derst ga materiale til tvare eller, hvis den var nettopp hvor behovet var størst, var den det
grov nok, til dregg for båten (sml. Picea). treslaget som var lettest å gripe til, ofte også
«Når ein hogde juletre, som her var av furu, det eneste mulige. Omhyggelig behandlet var
måtte ein alltid sjå etter at det var tvoreemne den ikke verdiløs. I det følgende skal refe­
i treet, då fekk ein både j u letre og tvora» reres de opplysningene som har vært tilgjen­
(Herdla). gelige i levende tradisjon (i og etter 1 9 30-
Til tresko, øsekar o. 1. ble furu foretruk­ årene). En del av dem er kommet inn til
ket på sine steder (sml. s. 38), ofte også til Norsk Etnologisk Gransking fra medarbei­
riveskaft. - På grunn av harpikslukten dere (som til dels har vært identiske med
brukte en ikke furu i kar til oppbevaring av mine hjelpere) ; dette materialet er velvilligst
mat, særlig melk, men ellers meget til lag­ blitt stilt til min rådighet.
gete kar av alle størrelser. - «Tønnestav la­ « I ngen nålevande har brukt bark eller
get de av furu, ble skåret på saga og solgt i mose til folkemat. Men for 35 år sida [no­
Kr.sund i storhundre, 1 2 0, iallfall til 1 8 90- tert 1 9 4 3 ] levde en som hadde spist bark­
årene» (Straumsnes). brød i sin barndom» (St. Elvdal). - «Bor­
Et par andre eksempler på bruk av furu­ ken av unge furutrær og lindetrær og av gre­
materialer: Furu ble brukt til spontak. Opp nene ble skavet av, tørket på bastua, knust
for pre�tegården i V. Slidre er en haug kalt med øksehammeren på låvegulvet eller et
Sponhaugadn (flt.). - «Rettvokst furu ble annet gulv, så man kunne få malt det på
oppkløvd i tynne skier og flettet fleskørjer kvernen, og siden ble det blandet med korn­
av. De bruktes i stedet for neverkont til mel. Dette blandingsmel ble helst brukt til
bærekørj og til høykørjer i fjøset» (St. Elv­ flatbrød, men også graut og villing. Var noe
dal). - «I tiner og bommer var sidene av beskt i smak» (Jevnaker). - «Matplanter:
fora. Dei 'reiv' fora om sommaren. Den Bork av ung furu, 'gulberkjing', og ymse an­
måtte vera kvistfri og jamn i veden. Ei tid nan bork, soleis av osp. Men framgangsmå­
laga dei ein god del bommer her, og det var ten ved tillaginga kjenner eg ikkje» (N.
rovdrift i foreskogen. 'Revne' fore visna Fron). - «I uår nytta dei skav av furu, og
snart etter eit slikt innhogg i stamma» (For­ fjellnever, slikt som veks på steiner i fjellet
sand). - «Til halsar i ein båt valde ein stom­ [Umbilicaria]» (Skjåk). «I gamle dagar spi­
nar av fure som vaks på vindharde rantar; ste dei savborken, det lag som er millom
for halsbor'e måtte få høveleg vri og ikkje borken og veden, på vie, ungfuru og ung­
vera umve'a, men vera sikre til ikkje å bjørk. Dei åt den rå, eller solturka den,
sprikka. Til kne, spant og band var krok- knuste den, blanda den saman med korn til

496