Page 510 - Planter og tradisjon
P. 510

benyttet seg av for å skaffe bygningstømmer  best»  (Uvdal). - «Ublannet  tjære,  råkjirru,
        som var 'kvåegjengi' (Vreim 1966: 22). Nav­  ble  brukt  til  å  tjærebre  prammer  og  som
        nene  for  harpiks  og  kvae  er  de  samme  for  smurning  på  slipesteinsåser  og  til  å  dyppe
        furu som for gran. Død furuved som er sær­  ljåstikka  i  før  fin sand,  ljåsand,  ble  drysset
        lig  'feit',  blir kalt tyri  de  fleste  steder  på  på;  dette  siste ble  gjerne gjort seint på  høs­
        Østlandet  og  til  dels  Agder,  men  mest  feit­  ten  så  ljåstikka  kunne  tørke  mest  mulig  til
        ved  i  Gudbrandsdal  (feitrivil  notert  i  Lesja  neste sommers slått. Eller råkjirrua ble kokt
        for Pinus,  sml. noen av navnene for Picea);   sammen  med  talg  eller  hestefett  til  støvle­
        rammved  i  Østerdal.  Skat,  skat-topp  blir  smurning.  Når  tjære  blir  kokt  lenge  nok  i
        brukt i litt vekslende betydning (sml. s.  14),   vann, går terpentinoljen vekk og det som da
        men  for  furuens  vedkommende  er det  navn  flyter ovenpå vannet, er bek» (Y. Sandsvær).
        på  en  topp  som har  vært  angrepet av Peri­  Å  koke  bek  var  tidligere  ganske  vanlig.
        dermium  pini  og  som  er  særlig  harpiksrik,  - Om  tjære  som  legeråd,  se  nedenfor.
        også  kalt  rammtopp.  Rammskat  Elverum    Tyri  var  særlig  fint  brensel  på  et  åpent
        (og fetskat),  Os  (bl. a. brukt til 'løsterved').  ildsted,  men kunne være enda mer verdifull
        - Spik  er  ordet  for  tyri  på  Vestlandet  og  til  andre  formål.  Anderledes  med  vanlig
        nordenfjells,  også  Folldal.  - Noen  enkelt­  furuved. - I  en særstilling står dette:  « Ved
        notater om dette:  Snerte Østerdal. Snarspik  brygging nytta dei berre bjørk og ask under
        Åsskard. Snar/et Oppdal.                  turka, ikkje fureved,  for den  gav røyksmak
           Av  tyri,  især  i  gamle  stubber  og  røtter  i   på maltet»  (Vik SF).
        myr og under moselag i skogbund, er det si­  Tyristikker  var  et  vanlig  belysningsmid­
        den uminnelige tider blitt laget tjære  (tjøru,   del.  «De brukte tyriskulle  til  å  lyse  med»
        tjyru, tjirru) ved tørrdestillasjon i  miler;  ve­  (Siljan;  det  ble  sagt  -skulle,  ikke  -skunde
        den blir da tilbake som trekull. Denne gamle  som ellers er kjent fra V og T). - «Spikved
        virksomheten,  som  har  spilt  en  stor  rolle  i   vart  brukt  til lysestikker  tidlegare»  (Haus).
        skogsbygder,  er  nå  slutt  i  de  gamle  former;   - «Spik  til  ljos  (lyselse)  laut  dei  ha  mykje
        den  er  gått  over  til  industri.  Omkring  mi­  av. Den skogen so skulde vere til spik, måtte
        lene  er  det  vokst  opp  en  hel  folkeminne­  åberkast med  roti,  halvhoggast og gjerne  ta
        litteratur.  Her  skal  bare  refereres  noen  få  toppen av treet, so det vart ståande og sture
        notater:  « K juru,  best.  kjyrua.  Til  husbruk  i  årevis.  Da  spika  veden  seg  og  den  vart
         kunne  de  på  en  enkel  måte  få  tjære  ved  å   bruka  både  inne  og  ute.  Veden  vart  opp­
         stable oppkappet og kløvd tyri i en haug på  stutta  i  høvelege  lengder  og  kløyvd  i  tunne
         et  svaberg  hvor  det  var  en  naturlig  liten  remser»  (Masfj.). - «Spik,  tyrikvister,  satte
        renne nedover,  hvelve  en  gammel jerngryte  de  fast  i  spikheller  for  belysning»  (Eresfj.
         over, og lage et bål omkring den» (Enebakk).  Vd.). - «Fet furuved kalles spiketre når det
         - «Tjyruommer  var  det  mange  stann  her­  vart kløyvt  i  fliser og  vart  brukt  til  å  lyse
         over av gammalt. Når dom brente, kom det  med um kveldane»  (Sunnylven).  - «Spik­
         fysst  tjyruvann.  Det  vart  ikkje  brukt.  Så  furu er vel opprinnelig emnet for lyspinner,
         kom harpeisen,  og  så  tjurua.  Tjuruølja  var  ljøsspik. Slike var meget nyttet før man fikk
         destillert  i  'i renne.  Den  vart  brukt  til me­  petroleumslykter»  (Egge,  Kvam).
         disin  te  sår  og  anna,  som  'i  husmiddel.  Av   Tyri var et av de mange midler man for­
         tjurua kokte dom skipsbek og skomakerbek,   søkte å holde møllene borte med.  «Finkløvd
         i  gryter»  (Modum).  - «Kr/iketyri  kalles  tyri  i  kleskottet  mot  møl»  (Spydeberg;  lig­
         tørre,  malma  toppstammer  av  furu.  De  er  nende  Idd). - «Tyrinubba,  fliser av  malma
         feite i  veden, men det er mye kvau og drit­  furuved, la de mellom klærne for å beskytte
         kvau  (bløt-harpiks) på dem, og de blir ikke  mot møll» (Uvdal).
         regnet for gode til tjyrubrenning, for det blir   Som eksempler på hva furu ellers har vært
         ikke  god  tjære  av  dem.  På  grunn  av  all  brukt til, kan nevnes:
         kvauen  blir tjæren  hard. Det er  of te  tinol i   Furupert, grovt reip laget av furuved, har
         slik  kråketyri.  Til  tjyrubrenning  er  tyrirota  vært meget brukt i skogsbygder i  gamle da-

                                                                                       495
   505   506   507   508   509   510   511   512   513   514   515