Page 510 - Planter og tradisjon

benyttet seg av for å skaffe bygningstømmer best» (Uvdal). - «Ublannet tjære, råkjirru,
som var 'kvåegjengi' (Vreim 1966: 22). Nav­ ble brukt til å tjærebre prammer og som
nene for harpiks og kvae er de samme for smurning på slipesteinsåser og til å dyppe
furu som for gran. Død furuved som er sær­ ljåstikka i før fin sand, ljåsand, ble drysset
lig 'feit', blir kalt tyri de fleste steder på på; dette siste ble gjerne gjort seint på høs­
Østlandet og til dels Agder, men mest feit­ ten så ljåstikka kunne tørke mest mulig til
ved i Gudbrandsdal (feitrivil notert i Lesja neste sommers slått. Eller råkjirrua ble kokt
for Pinus, sml. noen av navnene for Picea); sammen med talg eller hestefett til støvle­
rammved i Østerdal. Skat, skat-topp blir smurning. Når tjære blir kokt lenge nok i
brukt i litt vekslende betydning (sml. s. 14), vann, går terpentinoljen vekk og det som da
men for furuens vedkommende er det navn flyter ovenpå vannet, er bek» (Y. Sandsvær).
på en topp som har vært angrepet av Peri­ Å koke bek var tidligere ganske vanlig.
dermium pini og som er særlig harpiksrik, - Om tjære som legeråd, se nedenfor.
også kalt rammtopp. Rammskat Elverum Tyri var særlig fint brensel på et åpent
(og fetskat), Os (bl. a. brukt til 'løsterved'). ildsted, men kunne være enda mer verdifull
- Spik er ordet for tyri på Vestlandet og til andre formål. Anderledes med vanlig
nordenfjells, også Folldal. - Noen enkelt­ furuved. - I en særstilling står dette: « Ved
notater om dette: Snerte Østerdal. Snarspik brygging nytta dei berre bjørk og ask under
Åsskard. Snar/et Oppdal. turka, ikkje fureved, for den gav røyksmak
Av tyri, især i gamle stubber og røtter i på maltet» (Vik SF).
myr og under moselag i skogbund, er det si­ Tyristikker var et vanlig belysningsmid­
den uminnelige tider blitt laget tjære (tjøru, del. «De brukte tyriskulle til å lyse med»
tjyru, tjirru) ved tørrdestillasjon i miler; ve­ (Siljan; det ble sagt -skulle, ikke -skunde
den blir da tilbake som trekull. Denne gamle som ellers er kjent fra V og T). - «Spikved
virksomheten, som har spilt en stor rolle i vart brukt til lysestikker tidlegare» (Haus).
skogsbygder, er nå slutt i de gamle former; - «Spik til ljos (lyselse) laut dei ha mykje
den er gått over til industri. Omkring mi­ av. Den skogen so skulde vere til spik, måtte
lene er det vokst opp en hel folkeminne­ åberkast med roti, halvhoggast og gjerne ta
litteratur. Her skal bare refereres noen få toppen av treet, so det vart ståande og sture
notater: « K juru, best. kjyrua. Til husbruk i årevis. Da spika veden seg og den vart
kunne de på en enkel måte få tjære ved å bruka både inne og ute. Veden vart opp­
stable oppkappet og kløvd tyri i en haug på stutta i høvelege lengder og kløyvd i tunne
et svaberg hvor det var en naturlig liten remser» (Masfj.). - «Spik, tyrikvister, satte
renne nedover, hvelve en gammel jerngryte de fast i spikheller for belysning» (Eresfj.
over, og lage et bål omkring den» (Enebakk). Vd.). - «Fet furuved kalles spiketre når det
- «Tjyruommer var det mange stann her­ vart kløyvt i fliser og vart brukt til å lyse
over av gammalt. Når dom brente, kom det med um kveldane» (Sunnylven). - «Spik­
fysst tjyruvann. Det vart ikkje brukt. Så furu er vel opprinnelig emnet for lyspinner,
kom harpeisen, og så tjurua. Tjuruølja var ljøsspik. Slike var meget nyttet før man fikk
destillert i 'i renne. Den vart brukt til me­ petroleumslykter» (Egge, Kvam).
disin te sår og anna, som 'i husmiddel. Av Tyri var et av de mange midler man for­
tjurua kokte dom skipsbek og skomakerbek, søkte å holde møllene borte med. «Finkløvd
i gryter» (Modum). - «Kr/iketyri kalles tyri i kleskottet mot møl» (Spydeberg; lig­
tørre, malma toppstammer av furu. De er nende Idd). - «Tyrinubba, fliser av malma
feite i veden, men det er mye kvau og drit­ furuved, la de mellom klærne for å beskytte
kvau (bløt-harpiks) på dem, og de blir ikke mot møll» (Uvdal).
regnet for gode til tjyrubrenning, for det blir Som eksempler på hva furu ellers har vært
ikke god tjære av dem. På grunn av all brukt til, kan nevnes:
kvauen blir tjæren hard. Det er of te tinol i Furupert, grovt reip laget av furuved, har
slik kråketyri. Til tjyrubrenning er tyrirota vært meget brukt i skogsbygder i gamle da-

495