Page 509 - Planter og tradisjon

Hof ( «gammel furu, tørket på rot, gjerne på laftehus. Hvis alle stokkene i en vegg er
myr, meget fet»), Åmot. - Tørrhå!å Tolga, vridd i samme retning, vil de holde hveran­
Åmot (-ha{a). - Skater (flt.) T (tørrfuru). dre i stilling når de 'arbeider' under veks­
- Vågfore Vegårshei ( «eldgamal vindblåse lende fuktighet. Hvis det derimot er en en­
fore på heia, gjerne full av harpiks, behøver kelt stokk med motsatt retning i veden, vil
ikke være død»). - Skada Bakke (tørr furu). dette føre til at det blir en sprekk i veggen,
- Heidekrobbær Bjelland ( «furu på heie­ og tetningsmosen faller ut. «Tømmerstokker
knattane, som veks lite»). - Skad, m., For­ som var rangsøles [må være feil for medsø­
sand ( «ei turrvesa furu»). - K radde Stryn les] 'snårrå' og brukt i tømmerhus, lå aldri
(kroket gammel furu). - Garre Leksvik (en i ro i veggen, var det sagt» (Oppdal). - «I
liten barklaus tørrfuru; en stor er gaclcl). tømmerhus var det nøye på at tømmeret var
«En furu som nylig er død og står med vridd motsols» (Vefsn). - Også i Rogne
både kvist og yte på, blir kalt e viste. Når (Skattebu), 0. Slidre, var det kjent at en
yten er falt av, kalles den hæ!!å (første vo­ stokk som var vridd en annen veg enn de
kal mellom æ, å og ø) eller gaqq. Neluu andre i en tømmervegg, ville føre til at mo­
(nedluggu) er et nedfalt tre» (Singsås). - sen falt ut. Regelen må ha vært kjent flere
«Et bartre som er ved å tørke, og har mistet steder iallfall i Trøndelag, men ut over de
baret, men som enda har all kvisten i be­ nevnte tilfellene har det ikke lykkes å kom­
hold, kalles vestre, altså en mellomting mil­ me over sikker levende tradisjon om at tøm­
lom furu og gadd, millom gran og tørrgran» mermenn var oppmerksom på den (se også
(Singsås, en annen medd.). Kindem 1927, Vreim 1966).
Muru, f., er brukt om siste årsskudd på I motsetning til gran har eldre furustam­
furu og gran. Det er notert fra Askim, S. mer en utpreget malmved (s. 14). Mens gei­
Høland og Rakkestad (mure). Videre fins ten er lys, nærmest gulhvit, er malmen (al,
det i Skiptvet, Trøgstad (Båstad) og Våler adl) rødbrun, og den blir mørkere med alde­
(Svindal), alle notert av Ingeborg Hoff, ren. For de fleste formål har det vært regnet
samt Eidsborg (Trømsborg), altså bare 0. som særlig verdifullt at en furustokk var
Også i Enebakk er ordet fremdeles brukt. An­ mal'men, alvoksen. - Et eksempel på ter­
ders Hammer skriver i sin «Norske Calen­ minologi og vurdering m.h.t. furumaterialer:
darium» (trykt 1957) for 2. juni: «Furu­ «Små furuer kaller vi todl. Gammel furu er
træerne faar en nye tilvext yderst paa Gre­ som regel alvoksen, med rød al og kvit
nene, som kaldes mure», sikkert fra Hade­ gjeita. En del furu er sprø, er lite likt som
land (Gran). - Ordet behøver ikke ha noe bygningsmaterial, vil gjerne vri seg; slik furu
å gjøre med murukvist og utysket murua, kalles tenådl [ tennar se s. 14]. Samløypa kal­
mare (s. 107, 488). les furu som er ensfarvet helt gjennom, seig
Mens furua er ung, er veden of test rett­ og bøyelig og udmærket til båtmaterial.
vokst, eller fibrene går oppover til venstre, Brandaks er gamle tørre furustubber med
altså med solen, medsøles. Senere går veks­ feit ved, brandaksspik. Spik er kveike. Av
ten nesten alltid den andre veien, og i de spikarøtter brennes tjære. Furu med hengende
fleste furustammer av litt alder er det en ut­ grene kaltes veggelus/ ura. Den var lei at få
preget «vridning» mot solen, rangsøles. Det dype sprækker, og deri ol der sig veggelus,
er ikke så at stammen vrir seg under veks­ derfor blev slik fura vraket til stuetømmer»
ten, men de nye fibrene som hvert år blir (Hafslo).
lagt til veden på grensen mellom bark og ved, Furu, likesom gran, har små kanaler, har­
får en skrå retning. Denne skrueformen er piksganger, som går gjennom alle deler av
særlig utpreget i fjellfuru, hvor de ytre for­ treet, fra rot til barnåler. Det flytende sek­
hold og langsom vekst på en eller annen retet som finnes i dem, er harpiks oppløst i
måte spiller inn, men hvor også arveanlegg en eterisk olje, terpentin. Sekretutskillingen
disponerer for slik vekst. øker når stammen blir skadd på noe vis.
Dette har betydning for bruken av furu i Dette har folk hatt godt kjennskap til og

494