Page 508 - Planter og tradisjon
P. 508
overført til Pinguicula. Sikre oppgaver om tremateriale til formål som krever styrke,
dette fra Fusa, Hamre, Masfjorden; Steigen dimensjoner, holdbarhet. Den lar seg bear
(sjeldent, kan være kommet fra Ho). Litt beide med øks, sag, kniv, til stort og smått,
mindre sikker identitet: Aurland, Balestrand fra skipsskrog, master og rær, hus og redska
o. fl. per ned til småting som fylte behov i tider
Mjølkegras Eidskog; Os, Sund (mjelk-); da tingene ble laget av hjemlig materiale på
Grane (-gress . - Mjølkekross. For dette gården eller iallfall i bygda.
)
navnet gjelder som for kinnekross, at det til Utviklingen av det individuelle tre, i ytre
• dels kan gjelde for Potentilla erecta, men form og i vedens kvalitet, varierer etter arve
oftere blir det brukt om Pinguicula. Til dels anlegg og vekstvilkår, og tilsvarende varierer
er uttalen mjelk- (bl. a. hele Sunnhordland), bruken - en furu som egner seg til ett for
og mangesteds heter det -kors (som plante mål, kan være mindre tjenlig til et annet. På
navn er det m.). Lista; Fusa, Strandeb., de forskjelligste måter kan furua gå inn i det
Stord, Tysnes ( «kross er ikkje bruka i m:U norske landskapet, ved kysten med små for
føret her» ; Balestr. ( 4 medd. ), Bremanger, blåste dvergbusker i bergsprekker hvor en
)
Førde (mjelkekors), Lavik, Naustdal (som skulle tro det ikke fantes hverken plass eller
Førde), Leikanger, Lærdal, N. Vågsøy ( «Det næring; på furumoer hvor bygningstømmer
heter kors i målføret, og melk; på Stad og mastetrær har vært hentet i uminnelige
mjelk» ), Sogndal (formodentlig denne art), tider; på fjellet hvor ytterpunktene er, på
Vik; Herøy MR ( «Kors er merkelig nok den den ene siden, arvelig etablerte dvergformer
rette forma etter målføret her. Det er vel på næringsfattige lavheier, særlig karakteris
korne inn gjennom kyrkja» ). - Mjeltekors tiske i øvre Østerdalen og Gudbrandsdalen,
Vartdal. - Smørkross Aurland (sannsynlig og på den andre siden kjemper som står
)
vis denne art), Hafslo (pr. . ranke og høyreiste, selv om det er lite eller
Sprenggras. Navnet blir også brukt om ikke liv i dem lenger.
Drosera o. a. (se ovenfor). Haltdal, Melhus, Gadd, m., er navnet på en gammel, helt
Singsås, Tydal, Ålen (denne art?). eller nesten avbarket enkeltfuru på rot. Or
Ringormgras Fåberg; Sortland (-blomst), det blir nesten bare brukt om slike trær i
Steigen; Hillesøy (-gres), Skånland, Sørreisa. fjellbandet, ved eller over den sammenhen
Enkeltopplysninger: Gøketunge Elverum. gende skoggrensen. Her utgjør de et karak
- Gjetslek Tolga. - Orm(e)gras Nissedal; teristisk innslag i vegetasjonen og landskaps
Halsa. - Kjerringkjeft Vinje T (gammelt, bildet. De kan gi det beste brensel i fjellet,
men sj.). - Skåleblom Bykle (god kilde). - men det er sjelden slike trær blir hogd. I ut
Sinagras Hetland. - . Kukors Hålandsdal taleformen gadd, stundom furugadd, tørr
(identitet noe tvilsom). Geitablom gadd, er ordet vanlig og velkjent i Trønde
Kvinnh. - Myrbukk Jølster. - Sniglegras, lag og storparten av MR, i øvre deler av He
-blom, N. Vågsøy. - Tettskjørgull Meldal. og O (Engerdal, Folldal, Kvikne, Tolga;
- Mjø[krot, geitmjølk Selbu (litt tvilsomt, Lesja). Ordet fins også atskillige steder i SF
iallfall sj.). - Kjokkmjølkgras Soknedal. - (til dels gadde), sj. Ho. - Varianter av or
Gjeitfettblomster Stjørna. - Korstroll Ålen. det er: Gjedd Dalsfj . - T ærgjedd Hemne
- Tettmjølkgras (vokal mellom ø og æ) ( «Ei tørrfuru som har tørka ut etter måten
Meråker. - Vassfiol Mosvik. Blåstjern nyleg og har borken meir eller mindre i be
Nordli. - Myrstjerne Hadsel. - Sleipgras hald, kallast jedd, f., eller tærjedd. Det grå
Velfj. - Feittstjerna Sørreisa. og verbitte sluttstadiet kallast gadd»). -
Turrgjedde, gjeddfuru Volda. - Snaraga4d,
om en sterkt vridd gaqq, Surnadal; Hemne.
PINUS SIL VESTRIS L., FURU. Hele - En avvikende betydning: Gædd, Nanne
landet. - Tilgjengelig som den er over prak stad, om en «mye kvistet, umalmen furu.
tisk talt hele landet, har furua, med sine 'De var nå bare gædden, de' » .
ranke vekst og sterke ved, vært det viktigste Andre enkeltnotater: Ha!a, tørrha!a, Grue,
493
