Page 508 - Planter og tradisjon
P. 508

overført  til  Pinguicula.  Sikre  oppgaver  om  tremateriale  til  formål  som  krever  styrke,
         dette  fra Fusa,  Hamre,  Masfjorden;  Steigen  dimensjoner,  holdbarhet.  Den  lar  seg  bear­
         (sjeldent,  kan  være  kommet  fra  Ho).  Litt  beide med øks,  sag, kniv,  til stort og smått,
         mindre sikker identitet:  Aurland, Balestrand  fra skipsskrog, master og rær, hus og redska­
         o. fl.                                    per ned  til  småting som  fylte  behov  i  tider
           Mjølkegras  Eidskog;  Os,  Sund  (mjelk-);  da tingene ble laget av hjemlig materiale på
         Grane  (-gress .   - Mjølkekross.  For  dette  gården eller iallfall i bygda.
                     )
         navnet gjelder som for kinnekross,  at det til   Utviklingen av det individuelle tre, i ytre
        • dels  kan  gjelde  for  Potentilla  erecta,  men  form og i vedens kvalitet, varierer etter arve­
         oftere blir det brukt om Pinguicula.  Til dels  anlegg og vekstvilkår, og tilsvarende varierer
         er uttalen  mjelk- (bl. a. hele Sunnhordland),  bruken - en  furu  som egner seg til ett for­
         og mangesteds heter det  -kors  (som  plante­  mål, kan være mindre tjenlig til et annet. På
         navn  er  det  m.).  Lista;  Fusa,  Strandeb.,  de forskjelligste måter kan furua gå inn i det
         Stord,  Tysnes  ( «kross  er  ikkje bruka i  m:U­  norske landskapet, ved kysten med små for­
         føret  her» ;   Balestr.  ( 4  medd. ),  Bremanger,  blåste  dvergbusker  i  bergsprekker  hvor  en
                  )
         Førde  (mjelkekors),  Lavik,  Naustdal  (som  skulle tro det ikke fantes hverken  plass eller
         Førde), Leikanger, Lærdal, N. Vågsøy ( «Det  næring;  på  furumoer  hvor  bygningstømmer
         heter  kors  i  målføret,  og  melk;  på  Stad  og  mastetrær  har  vært  hentet  i  uminnelige
         mjelk» ),  Sogndal  (formodentlig  denne  art),  tider;  på  fjellet  hvor  ytterpunktene  er,  på
         Vik;  Herøy MR ( «Kors er merkelig nok den  den ene siden, arvelig etablerte dvergformer
         rette  forma  etter  målføret  her.  Det  er  vel  på næringsfattige lavheier,  særlig karakteris­
         korne  inn  gjennom  kyrkja» ).  - Mjeltekors  tiske  i  øvre  Østerdalen  og  Gudbrandsdalen,
         Vartdal. - Smørkross  Aurland  (sannsynlig­  og  på  den  andre  siden  kjemper  som  står
                                )
         vis denne art), Hafslo (pr. .             ranke  og høyreiste, selv om  det er lite eller
           Sprenggras.  Navnet  blir  også  brukt  om  ikke liv i dem lenger.
         Drosera o. a.  (se  ovenfor).  Haltdal, Melhus,   Gadd,  m.,  er  navnet  på  en  gammel,  helt
         Singsås,  Tydal, Ålen (denne art?).       eller nesten avbarket enkeltfuru på rot. Or­
           Ringormgras  Fåberg;  Sortland  (-blomst),   det  blir  nesten  bare  brukt  om  slike  trær  i
         Steigen; Hillesøy (-gres), Skånland, Sørreisa.  fjellbandet,  ved  eller  over  den  sammenhen­
           Enkeltopplysninger:  Gøketunge  Elverum.  gende skoggrensen.  Her utgjør  de et  karak­
         - Gjetslek  Tolga.  - Orm(e)gras  Nissedal;   teristisk innslag i vegetasjonen og landskaps­
         Halsa.  - Kjerringkjeft  Vinje  T  (gammelt,  bildet.  De kan  gi  det beste  brensel  i  fjellet,
         men sj.). - Skåleblom  Bykle  (god  kilde).  -  men det er sjelden slike trær blir hogd. I ut­
         Sinagras  Hetland.  - .  Kukors  Hålandsdal  taleformen  gadd,  stundom  furugadd,  tørr­
         (identitet  noe  tvilsom).    Geitablom   gadd,  er ordet vanlig og velkjent i  Trønde­
         Kvinnh.  - Myrbukk  Jølster.  - Sniglegras,   lag og storparten av MR, i øvre deler av He
         -blom,  N.  Vågsøy.  - Tettskjørgull  Meldal.  og  O  (Engerdal,  Folldal,  Kvikne,  Tolga;
         - Mjø[krot,  geitmjølk  Selbu  (litt  tvilsomt,  Lesja). Ordet  fins  også  atskillige steder i  SF
         iallfall  sj.). - Kjokkmjølkgras  Soknedal.  -  (til  dels  gadde),  sj.  Ho.  - Varianter av or­
         Gjeitfettblomster  Stjørna. - Korstroll  Ålen.  det  er:  Gjedd  Dalsfj .   - T ærgjedd  Hemne
         - Tettmjølkgras  (vokal  mellom  ø  og  æ)   ( «Ei  tørrfuru som  har tørka  ut etter  måten
         Meråker.  - Vassfiol  Mosvik.   Blåstjern  nyleg og har borken meir eller mindre i  be­
         Nordli.  - Myrstjerne  Hadsel.  - Sleipgras   hald,  kallast  jedd,  f.,  eller tærjedd.  Det grå
         Velfj. - Feittstjerna Sørreisa.           og  verbitte  sluttstadiet  kallast  gadd»).  -
                                                   Turrgjedde,  gjeddfuru  Volda. - Snaraga4d,
                                                   om en sterkt vridd gaqq,  Surnadal;  Hemne.
         PINUS  SIL VESTRIS  L.,  FURU.  Hele  - En  avvikende  betydning:  Gædd,  Nanne­
         landet. - Tilgjengelig som den er over prak­  stad,  om  en  «mye  kvistet,  umalmen  furu.
         tisk  talt  hele  landet,  har  furua,  med  sine  'De var nå bare gædden, de' » .
         ranke vekst og sterke ved, vært det viktigste   Andre enkeltnotater: Ha!a, tørrha!a, Grue,

                                                                                       493
   503   504   505   506   507   508   509   510   511   512   513